Pappa som sover når han er sammen med 1 åringen vår

[AnonymBruker]

Samboeren min, pappaen til lille 1-åringen vår kan finne på å sove på sofaen når han er alene sammen med 1 åringen. Han er ofte veldig trøtt om morgenen fordi han legger seg så sent, så når han står opp med barnet vårt har det hendt flere hanger at jeg har kommet hjem fra nattevakt og funnet barnet vårt endten romsterende rundt omkring i skuffer og skap, eller gråtende, mens pappaen ligger intetandende på sofaen og sover.

Nå skjedde det for nte gang i løpet av dette første året, og jeg kjenner jeg begynner å bli forbanna! Han vet jo at han sovner når han legger seg ned på sofaen, så hvorfor klarer han ikke å være sterk nok itl å heller sette seg på gulvet sammen med barnet eller på en av spisestuestolene.

Barnet går i barnehage, så alt han har å gjøre er jo bare å gi barnet mat, og levere i abrnehagen. Dette deler vi på, alt etter hvordan jobbdagen vår er.Jeg har prøvd å prate med ham om dette, senest forrige gang dette skjedde. Prøver å fortelle ham at det kan skje ulykker, at det kan være farlig, og at et så lite barn må passes på til enhver tid, men det går tydeligivis ikke inn. Jeg får vondt i meg. Han er jo en ellers god pappa.

Hva tenker dere om dette? Noe forslag til hva jeg kan si til ham for å få ham til å forstå?

[Gjest Blokkolokko]

Høres skummelt ut. Lett for så små å få alt mulig inn i den lille munnen sin! Så det er vel ikke så mye du egentlig trenger å si til ham, slik at han skal forstå? Det er vel egentlig ganske opplagt i seg selv! Du kan jo prøve å si (igjen) at du håper han forstår faren ved det før det faktisk skjer en ulykke som han sover seg gjennom.. Det hadde vært en opplevelse han aldri hadde komt over noen gang! Lykke til! Håper det ordner seg!

[Leanne]

Hadde nesten blitt litt fristet til å liste meg inn og bare ta med ungen ut jeg, om pappa'n sov.. Tenker han hadde blitt litt stresset når han våknet å oppdaga at det var stille rundt han...

[AnonymBruker]

Hadde nesten blitt litt fristet til å liste meg inn og bare ta med ungen ut jeg, om pappa'n sov.. Tenker han hadde blitt litt stresset når han våknet å oppdaga at det var stille rundt han...

Dette tenkte jeg og, ta med ungen ut og la døra stå på gløtt og se reaksjonen.. Om det ikke synker inn ved at du prater med han så må det kanskje en oppvekker til for at han skal skjønne det?

[AnonymBruker]

Sånn er jeg litt redd samboern min også blir, han blir så trøtt og sover så tungt... Bra man hører på de som sier man forandrer seg når man får barn

Men likte forslaget til Leanne. Han trenger å få en støkk i seg. Ellers bør han vurdere å jobbe med søvnmønsteret sitt; kan han legge seg tidligere, hvorfor gjør han det ikke når det får slike konsekvenser at han ikke greier å passe på barnet sitt? Kanskje han trenger hjelp til å snu det.

[bertelina]

jeg blir rimelig sint når jeg hører om sånne folk.han er jo ikke til og stole på.skulle bare ikke gått an.

hva om det en dag skjer at ungen skader seg på en måte.eller komer seg ut døra.skulle tatt seg ut.

han kan rett og slett ikke være aleine med ungen.

[Ciara]

Jeg hadde laget et helvetes rabalder.

Det hører ingen steds hjemme og sove mens en ettåring romsterer rundt. Og han våkner ikke engang når ungen skriker? Dette er helt utrolig uansvarlig. Hvis han er så trøtt om morgenen må han ta konsekvensen av det og legge seg tidligere.

Inntil jeg var sikker på at han tok poenget ville jeg ikke latt ham være alene med barnet.

[SummerJoy]

Støtter Ciara. Helt uakseptabelt.

[AnonymBruker]

Har lyst til å spørre om noe.

Jeg var en gang barnevakt for min venninnes ettårige sønn, hadde passet ham ved et par tidligere tilfeller også. Jeg hadde ham hjemme hos meg, og siden jeg har TV bare på soverommet så satte vi oss godt til rette i senga og så på tegnefilmer. Dette syntes han var stor stas. Men, det endte med at vi sovnet begge to, han i armkroken min. Da han våknet og rørte på seg våknet jeg også. Dette fortalte jeg til venninna mi, for jeg synes det var en litt morsom historie. Men det virket ikke som om hun var enig, og etter det har jeg aldri fått være barnevakt igjen. Var dette så ille?

[leirbål]

Har lyst til å spørre om noe.

Jeg var en gang barnevakt for min venninnes ettårige sønn, hadde passet ham ved et par tidligere tilfeller også. Jeg hadde ham hjemme hos meg, og siden jeg har TV bare på soverommet så satte vi oss godt til rette i senga og så på tegnefilmer. Dette syntes han var stor stas. Men, det endte med at vi sovnet begge to, han i armkroken min. Da han våknet og rørte på seg våknet jeg også. Dette fortalte jeg til venninna mi, for jeg synes det var en litt morsom historie. Men det virket ikke som om hun var enig, og etter det har jeg aldri fått være barnevakt igjen. Var dette så ille?

Spør henne hva hun reagerte på. Det er bare hun som har svaret på det.

Kanskje hun reagerte på at du sovnet, at han så på tv en ganske lang stund osv.

Like greit å snakke med henne om det.

[Ciara]

Har lyst til å spørre om noe.

Jeg var en gang barnevakt for min venninnes ettårige sønn, hadde passet ham ved et par tidligere tilfeller også. Jeg hadde ham hjemme hos meg, og siden jeg har TV bare på soverommet så satte vi oss godt til rette i senga og så på tegnefilmer. Dette syntes han var stor stas. Men, det endte med at vi sovnet begge to, han i armkroken min. Da han våknet og rørte på seg våknet jeg også. Dette fortalte jeg til venninna mi, for jeg synes det var en litt morsom historie. Men det virket ikke som om hun var enig, og etter det har jeg aldri fått være barnevakt igjen. Var dette så ille?

Jeg hadde ikke reagert på dette, men man er jo forskjellige...

[AnonymBruker]

Spør henne hva hun reagerte på. Det er bare hun som har svaret på det.

Kanskje hun reagerte på at du sovnet, at han så på tv en ganske lang stund osv.

Like greit å snakke med henne om det.

Skulle kanskje spurt henne, men dette er flere år siden nå, så jeg vil ikke ta det opp. Jeg husket plutselig på det da jeg leste denne tråden. Hun kunne i hvert fall ikke reagert på tv-tittingen, for barnet så veldig mye på TV hjemme, der gikk det i DVD store deler av dagen.

[Gjest Gjest]

Det var vel utenom sivertsen for den lille og du laget krøll i hele døgnrytmen. Hvis hun måtte opp ørti ganger for å prøve å roe en lysvåken ett- åring som har fått en blund for mye, så har nok du fått skylda, sånn klokken fire på morgenkvisten....

[Moscato]

Det var vel utenom sivertsen for den lille og du laget krøll i hele døgnrytmen. Hvis hun måtte opp ørti ganger for å prøve å roe en lysvåken ett- åring som har fått en blund for mye, så har nok du fått skylda, sånn klokken fire på morgenkvisten....

Men det er da ikke noen grunn til å nekte barnepass ved senere anledninger.

[SummerJoy]

Men det er da ikke noen grunn til å nekte barnepass ved senere anledninger.

Å? Hun var vel redd for at de skulle sovne sammen flere ganger..

[Moscato]

Å? Hun var vel redd for at de skulle sovne sammen flere ganger..

Men da er det noe man sier ifra om. Hvis det ikke var nevnt på forhånd er det latterlig å se på det som en grunn til å nekte henne å passe barnet igjen.

[SummerJoy]

Men da er det noe man sier ifra om. Hvis det ikke var nevnt på forhånd er det latterlig å se på det som en grunn til å nekte henne å passe barnet igjen.

Hun har sikkert ikke nektet, bare unnlatt å spørre akkurat denne personen flere ganger.. Skjønner det godt forøvrig. Jeg hadde ikke følt meg helt trygg på en person som sovnet foran tven sammen med en 1 åring.

[Shade]

for å være helt ærlig, of dette er kanskje ikke "korrekt", men i ditt tilfelle så hadde jeg laget så stort helvete hver gang det skjedde at han ikke hadde tort å la det skje igjen..

I de fleste tilfeller kan man snakke om ting men når han fortsatt sovner på sofaen hva annet kan man gjøre enn å få han til å stoppe av ren frykt pga din reaksjon?

[AnonymBruker]

Takk for alle svar.

Angående det å ta med barnet ut av døra så hadde det vært en super idè for å gi han en vekker, men den er dessverre ikke gjennomførbar her (jeg har bare dagvakter nå framover, kan ikke ta meg fri for å gjøre dette

Det med å lage et helvete synes jeg er vanskelig, jeg blir sint på ham, men jeg ønsker ikke å lage et rabalder foran barnet vårt, også er det noe med å starte på en krangel etter at vi har spist middag og hatt ettermiddag sammen med barnet vårt, også plutselig starte på en krangel rett etter hun er i seng. Jeg vet ikke, hva legger du i "å lage et helvete?"

Jeg blir så utrolig frustrert! Det er akkurat som han ikke skjønner det?! I dag var han også uforsiktig, men dette har han hvertfall sluttet med ellers, men han gikk fra henne på stellebordet for å si noe til meg som sto på soverommet rett nedi gangen. Han mente det var så nært, men ulykker skjer fort!

[leirbål]

Jeg nevnte for helsesøster at vi var uenige om sikkerhet for barnet. Type gå ifra på stellebordet ol.

Så jeg spurte om hun kunne ta opp temaet sikkerhet på en kontroll hvis jeg fikk han med.

Det virket veldig greit. Han fikk høre at jeg ikke var overbeskyttende som mente at noen ting var nødvendige.

Og det var tydeligvis lettere å godta det når det kom fra henne og ikke meg.