Overta felles familiested i et sant kaos?

[Gjest Vega]

Dette er komplisert, vet ikke om jeg klarer sette det ned på papiret en gang, puff - men skal prøve.

Dette er sikkert ikke så interessant for de fleste, men før eller siden vil man vel komme opp i noe liknende, regner jeg med... altså ad. deling og skifte osv. Kanskje ikke riktig så komplisert som dette - for denne slekta mi har klart å bli mange om benet... og ingenting er blitt gjort.

Saken er:

Min fars barndomshjem, eies nå av fem parter som hver har 1/5, hvor min far er den ene parten.

Bestefar døde for femten år siden. Det er ikke noen driveplikt, og siden det er fem parter (med til sammen rundt femten mennesker) blir stedet mer og mer forfallent, og er nå på tide å gjøre noe, om det skal bevares.

Nå snakker jeg og min søster (som kan overta vår fars del kostnadsfritt) om å overta sammen med vår fetter og kusine. De har en part - altså 1/5, deres far er død. På denne måten vil vi gjøre det mulig at stedet kan settes i stand, og ikke forfalle slik som i dag.

Det er greit for vår far, at vi fire overtar. Men vår fetter og kusine, som vi vil overta sammen med, har to nieser, hvor begge foreldrene er døde, de to barna eier altså halvparten av 1/5 tilsammen. De er ikke søsken. Og begge barna er under myndighetsalderen... (nå begynner det å bli vanskelig... vil jo ikke stjele fra barna, og tror de har en slags verge, men hva gjør man i slike saker?). Ergo eier min fetter og kusine som vi skal danne sameie med, kun halvparten av 1/5.

Vi tror med sikkerhet vi vil få godkjent av part 3 (som består av 3 kusiner som aldri bruker stedet) - at vi fire sammen overtar, til takst.

Men part 4 vil sette seg på bakbena (part fire er en av sønnene til bestefar, han eier en part, av de fem). De bruker stedet mye, hver sommer, men gjør aldri noe for å vedlikeholde osv. Men de eier altså kun 1/5. Vi vet de er interessert i å dele ut en tomt i tilfelle deling, og de er av slaget som vil gribbe til seg mest mulig, men de er ganske gjerrige, til tross for at de besitter mest midler av alle. Vi vil altså støte på problemer, men de er såpass gjerrige, at de ikke vil kjøpe ut noen... :o

Til vår fordel begynner de å dra på årene, og bor langt unna familiestedet, slik at de vil støte på praktiske problemer, i alle fall om ikke lenge, mht alder, form osv..

Part 5 vet jeg ikke så mye om, de er seks søsken, tror det er det samme for dem hvem som overtar, de har ikke noen tilknytning til stedet, annet enn gjennom arv. Men jeg burde kanskje snakke med dem, og få dem over på vår side?

Hvordan går vi fram? Og hva koster et slikt skifte (er det skifte?).

Og bør vi som utgjør to av fem parter - få enda en part på vår side, altså få dem til å støtte at vi overtar, til takst, slik at part 4 står svakere mht til å trenere et kjøp?

Jeg vet at part 4 (problemparten) kan kjøpe ut alle, om de vil, men regner med at de ikke vil, de er altfor gjerrige, og stedet trenger en del vedlikehold, og selv om de har mye penger, så liker de å telle dem framfor å bruke...

De vil selvsagt gjøre krav på en del av tomta som er temmelig stor, til en hyttetomt - men da får de vel i såfall tilsvarende mindre av oppgjøret for huset... De vil også forsøke å få det beste området, men her må vel det være enighet tilstede, både ang. størrelse og beliggenhet? (Jeg vet at de vil gjøre krav på det beste stedet osv. fordi jeg har det fra min far, det virker som om de eldste i familien, tror de eier hele stedet, og glemmer alle andre, når de planlegger...)

Må partene selv sloss om slikt - grenser, tomter osv., eller kan noen skjære igjennom, f.eks. jordskiftekontoret, eller hva det nå heter?

Hvordan søker vi lån til et slikt sameie? Må vi danne sameie, eller kan vi stå fire som selvstendige eiere?

Urk.

Regner ikke med å få noe svar, dette er kompliserte greier... men prøver likevel...

Hensikten er å bevare stedet. Det kan skure og gå sikkert i ti - tjue år til, men vi ser liksom ikke vitsen.

Evt. kan part 4 få bruksrett til huset hele sin levetid i tillegg til sin del av oppgjøret, de er jo likevel bare der par uker hver sommer, og ingen krangler selv om det kan virke slik på det jeg skriver her.

Men mht de to niesene under myndighetsalder vet jeg ikke, de må i alle fall få det de har krav på.

Hjelp! (Kanskje det er derfor ingen har overtatt stedet, er altfor komplisert, går litt rundt i hodet på meg alt nå...)

[14062003]

Advokat er riktige instans - mener nå jeg.

[Gjest Vega]

Jo, advokat må til, før eller siden...

Men kanskje det står en del om deling og skifte ett eller annet sted på nettet - advokat er greit, men det er litt ok å være ordentlig forberedt når man oppsøker en slik - så slipper man spørre om hver eneste minste lille ting...

[Fakse]

Rop på donpedro! (eller hva det nå er hun heter nå..)

Og i mellomtida kan du jo lese på sameieloven til øyet blir stort og vått.

[diddi]

Parter som eier eiendommen sammen er sameiere. Dvs. at her er det en rekke sameiere.

En sameier kan kreve sameiet oppløst gjennom tvangssalg. Dette går da gjennom tingretten. Da er det som du skriver; den som betaler mest som får eiendommen (Her kan jo dere fire legge inn bud sammen). De andre får sin andel av kjøpesummen etter hvor mye de eide av eiendommen (1/5 f.eks.)

En annen måte er selvfølgelig å gjøre dette "frivillig". Dvs. at eiendommen blir overdratt til 1 evt. 4 eiere. Da kan det jo avtales hva man ønsker, f.eks. at en av eierne får utskilt en del av tomten.

Om det er mulig å skille ut en del av tomten, det er ikke alltid så sikkert. Så kommer alt dette om det er odel eller konsesjonseiendom (neppe tilfelle).

Det å oppløse et sameie kan jo skape en del konflikter. Men en eller annen gang må det jo gjøres. Det beste er jo om alle er fornøyde. Men det vil nok bli vanskelig. Og klarer ikke alle å se at det er viktig at stedet blir både vedlikeholdt og brukt, så oppstår det kjipe familieforhold.

En mulighet (dersom part 4 er VELDIG opp i årene), er at de får en bruksrett på eiendommen. Dette vil jo sette prisen/taksten ned (noe kanskje vergen til barna vil sette seg i mot).

Det KAN være greit å forsøke en frivillig ordning før man begjærer oppløsning. Forsøke å se saken fra alle kanter, og komme med et godt avtaleforslag. Dere kan jo risikere at part 4 byr høyest, og blir sittende med hele eiendommen.

[Gjest Vega]

Takk for svar.

Det med de to under myndighetsalderen - blir vel mest komplisert.

Men de kan kanskje være "medeiere", dersom part 4 får bruksrett - dvs. at min fetter og kusine eier halvparten sammen med barna - hvem som skal betale barnas part for å løse ut de andre, blir jo spørsmålet da...

Men da er vi jo straks "for mange" igjen, for de to barna har ikke noe tilknytning til stedet, og vil sikkert selge sin del straks de blir myndig, spesielt om vi pusser opp...

Da sitter vi der.

Jeg vet ikke. Men det er på tide å få gjort noe.

Tror ikke part 4 vil kjøpe, det hefter jo en god del vedlikeholdsutgifter på et slikt sted, og nå når det er femten eiere, har ingen ansvar - mens om de kjøper stedet - blir det straks mer synlig hva som bør gjøres... Da får de ikke bare utgifter, men alle feriene deres renner ut i sanden.

De vil helst at det skal være slik det er nå, eller selge til utenlandske interessenter, til en altfor høy pris, noe som ikke er sannsynlig - det florerer av slike steder, til markedspris. Hvorfor skal da f.eks. tyskere kjøpe til en ublu...

Stedet er på 50 mål, han som evt. har odel, er faren til min fetter og kusine som vi tenker danne sameie med, han er død. Da har vel evt. min fetter arvet odelen?

Hvor sjekker man om det er odel?

Jeg er litt betenkt, særlig om vi må bruke masse penger på advokat osv. - og stedet likevel tilfaller utenlandske kjøpere, lokale kjøpere eller part 4...

[Gjest Embla s]

Ang om det er odel på stedet:

du sier det er ca 50 daa? Er dette dyrket jord eller utmark/skog? (tror det kan ha noe å si for hvor grensen går i fht om det er odel eller ikke på stedet.) Er det 50 daa dyrket jord, tror jeg det er odel på det. Tror grensen er lavere enn 50. Ring landbrukskontoret i kommunen og spør! (eller sjekk landbruksdept sine sider).

[Gjest Vega]

Dyrket. Men nå er det jo overgrodd med skog - er mange år siden (30) det ble drevet noe der.

Jeg skal få det sjekket - da kan det jo hende stedet tilfaller min fetter (som er eldste sønn av bestefars eldste sønn), og den løsningen kan være vel så bra, for selve stedet.

[Gjest Embla s]

Er det odel, tilfaller stedet den personen med sterkest odel, men vedkommende må uansett kjøpe stedet/betale ut de andre arvingene. Hvorfor ikke få stedet taksert av en nøytral takstmann?

[Gjest Vega]

Ok. Håper det er odel, tror likevel fetteren min er interessert i sameie - pga vedlikeholdsutgifter bl.a. Uansett, er det beste for stedet at noen overtar, og setter det i stand igjen.

Vi får vel ta en takst - jeg holder på å undersøke rundt odel osv. før vi gjør noe mer.

Takk for svar. :D

[Fakse]

En ide kan jo være å la en advokat se på saken, slik at dere får råd om hva dere kan og bør gjøre. Det er langt i fra så dyrt som å gå til rettsak. Så kan dere jo bruke advokatens svar (eventuelt få han til å skrive et brev til de eierene dere vil kjøpe ut) som argument ovenfor de andre. Da er det mulig å henvise til sånn og sånn paragraf som viser at dere uansett har mulighet til å gjennomføre en tvansoppløsning av sameiet, og at de derfor like gjerne kan la dere kjøpe dem ut etter takst. Selvfølgelig med en begrunnelse om at verdien av stedet (og dermed alles økonomiske interesser) forringes av at det ikke vedlikeholdes.

[Gjest Ikke innlogget, Vega]

Har sjekket - det er odel.

Og sterkest odel har en søskenflokk etter avdøde bestefars eldste sønn, som ikke - trolig ikke - er interessert i å overta. De benytter ikke stedet, har ingen tilknytning annet gjennom arv, bor utenlands osv.

Deretter kommer min fetter, som er interessert i å overta sammen med sin søster, og meg og min søster - et sameie.

Men vi må kanskje danne en stifelse, dersom vi skal ha et sameie... for ordens skyld, mht vedlikeholdsutgifter osv..

[Gjest Vega]

Et lite spørsmål...

Kan den med sterkest odel kjøpe til takst, eller må han konkurrere med høyeste bud?

[diddi]

Hmmm... ja det er jo et godt spørmål. Men stedet er allerede i sameie. For å løse opp dette (siden han ikke har benyttet seg av odlesretten tidligere) så må jo sameiet oppløses. Dette gjøres greiest ved en frivillig avtale. Går ikke dette så begjærer man tvangssalg over eiendommen (da må han evt. påberope seg odelsretten. Men han kan jo velge å gi bud sammen med de tre andre (sameie). Sameieloven regulerer fordelingen av utgifter til vedlikehold. Men dersom man byr sammen, så bør det vel foeligge en avtale på fohånd vedrørende dekning av utgifter til rehabilitering/oppussing, videre vedlikehold, bruk osv. Kjekt å ha allerede fra dag 1. (Hvem har påsken, jul, fellesferie osv. Evt. hvordan skal dette organiseres.) Men kan jo alltid avtale seg imellom litt bytting, men det er greit å ha en avtale i bunnen.