Hvordan hilse på kjærestens 3 år gamle datter?

[AnonymBruker]

Hei alle sammen!

Jeg og kjæresten min har vært sammen noen måneder nå, og kjent hverandre i ca 6 mnd. Han har en 3 år gammel datter som jeg enda ikke har hilst på, dette syns jeg er helt greit, og vi får ta det når tiden er rett, men jeg vil veldig gjerne være forberedt til den tid kommer! Han har delt omsorg med eksen, noe som vil si at han har henne 2-3 dager i uken. Han har aldri introdusert henne for noen andre damer tidligere, siden han og eksen skilte lag for 2 år siden.

Aldersforskjellen mellom oss er ganske stor, jeg er ikke mer enn 23, han er 40. Vet ikke om det har noe å si, men kan jo nevne det

Hun virker som en utrolig søt jente, men har blitt fortalt at hun er ganske sky når det kommer til fremmede. Et stikkord her vil vel være å gå sakte frem, men er ikke helt sikker på hvordan! Jeg elsker barn, og jobber med dem til vanlig, men er redd for at jeg kan gå for sterkt ut...

Tips mottas med takk, gjerne fra noen som har vært i en liknende situasjon

[AnonymBruker]

Ohmy, nesten dobbelt så gammel som deg jo. Hadde gidda....not. Nei, stikk mens leken er god. Når han er en gubbe på 60 år med gråe hår, så er du en ung fole på 40 år med livet foran deg.

[AnonymBruker]

Ohmy, nesten dobbelt så gammel som deg jo. Hadde gidda....not. Nei, stikk mens leken er god. Når han er en gubbe på 60 år med gråe hår, så er du en ung fole på 40 år med livet foran deg.

Ikke det vi trenger å diskutere her :gjeiper: aldersforskjellen kan jeg ikke gjøre noe med, forholdet jeg har til datteren hans derimot kan jeg påvirke

[AnonymBruker]

Finn på noe med en gang slik at hun forbinder deg med noe artig og ikke en beklemmende situasjon.

Reis ut og spis noe hun liker. Ta gjerne en tur i dyrepark/tivoli. Tror uansett dere må finne på noe sammen den dagen.

[pandabear]

Kanksje møte hun i ett miljø hun er trygg i tenkte jeg med en gang? Sånn at det ikke er mye ukjent å forholde seg til, men kun deg? Ellers bare være tolmodig og ta det litt som det kommer.

[AnonymBruker]

Mine råd basert på min tilværelse som stemor:

1: Vær 100% sikker på at du og faren vil holde sammen før du møter jenta. Det finnes ingen garantier, men man bør være ganske så brennsikre på at dette vil vare før man bringer barn inn i bildet.

2: De første 2-3 gangene du møter henne bør det være litt "planlagt tilfeldig". F.eks. at far og datter går tur i parken og du "tilfeldigvis" rusler tur i motsatt retning. Dere stopper, hilser som venner (uten klem og annen fysisk kontakt) og sier "hei, jeg heter ... " og så får du vite hva hun heter. Si noe hyggelig, og gå videre. Det hele er over på et minutt eller to. Neste gang sier du "hei .... , så koselig å se deg igjen" eller noe sånt. Vær hyggelig men hold avstand, snakk med pappaen om været, la han fortelle om noe morsomt han og datteren skal gjøre eller prat om noe annet nøytralt, og gå videre.

3: Så kan dere ta det et steg videre. F.eks. gå på kafé sammen, eller du møter dem i parken og sitter på en benk med pappaen mens jenta leker. Kanskje dere kan mate ender sammen eller noe. Det er en fordel at de første møtene skjer utenfor hjemmet, på nøytralt område der du ikke føles skremmende.

4: Etter hvert prøver du deg forsiktig fram med å bli kjent med jenta. Kanskje hun vil synes det er ok at dere mater ender sammen? Kanskje hun vil leke i sandkassa sammen med deg? Kanskje hun etter hvert tør opp og vil fortelle deg noe.

5: Når dere føler tida er inne besøker du dem hjemme. Men vent lenge med å være "kjæresten til pappa" som klemmer og kysser. Kanskje vil jenta etterhvert spørre om det selv. Hun kan fort bli sjalu og forbinde deg med noe negativt om du på et tidlig tidspunkt "tar" pappaen hennes. Hun er jo vant til å være den eneste som sitter på pappas fang og får kos og klem, så hun kan føle at du tar hennes plass. Jeg er ikke tilhenger av at man skal oppdra barn til å bli egoister som skal ha pappa for seg selv, men det er viktig å ta dette svært rolig sånn at hun får tid til å venne seg til tanken. Når du offisielt er pappas kjæreste kan du f.eks. sitte i armkroken hans mens jenta sitter på fanget hans osv, sånn at hun ser at du kan få fysisk nærhet uten at det truer hennes forhold til faren.

6: Når du etter hvert blir en fast del av jentas liv er det naturlig at du er en grensesetter i deres felles hjem. Men en ting er det viktig å understreke overfor barnet: Du vil alltid være på førsteplass i pappas hjerte, ingen kan ta fra deg den plassen (hvis hun har søsken har de en delt førsteplass).

[Gjest Gjest]

Dersom du trenger en oppskrift på hvordan du skal oppføre deg når du møter en 3 åring da synst jeg du må gå litt mer i deg selv. Du jobber med barn sier du og...

Vi snakker om ei 3 år lita gammel jente, hvor vanskelig kan det være å få henne til å smile og le litt...

[AnonymBruker]

Mine råd basert på min tilværelse som stemor:

1: Vær 100% sikker på at du og faren vil holde sammen før du møter jenta. Det finnes ingen garantier, men man bør være ganske så brennsikre på at dette vil vare før man bringer barn inn i bildet.

2: De første 2-3 gangene du møter henne bør det være litt "planlagt tilfeldig". F.eks. at far og datter går tur i parken og du "tilfeldigvis" rusler tur i motsatt retning. Dere stopper, hilser som venner (uten klem og annen fysisk kontakt) og sier "hei, jeg heter ... " og så får du vite hva hun heter. Si noe hyggelig, og gå videre. Det hele er over på et minutt eller to. Neste gang sier du "hei .... , så koselig å se deg igjen" eller noe sånt. Vær hyggelig men hold avstand, snakk med pappaen om været, la han fortelle om noe morsomt han og datteren skal gjøre eller prat om noe annet nøytralt, og gå videre.

3: Så kan dere ta det et steg videre. F.eks. gå på kafé sammen, eller du møter dem i parken og sitter på en benk med pappaen mens jenta leker. Kanskje dere kan mate ender sammen eller noe. Det er en fordel at de første møtene skjer utenfor hjemmet, på nøytralt område der du ikke føles skremmende.

4: Etter hvert prøver du deg forsiktig fram med å bli kjent med jenta. Kanskje hun vil synes det er ok at dere mater ender sammen? Kanskje hun vil leke i sandkassa sammen med deg? Kanskje hun etter hvert tør opp og vil fortelle deg noe.

5: Når dere føler tida er inne besøker du dem hjemme. Men vent lenge med å være "kjæresten til pappa" som klemmer og kysser. Kanskje vil jenta etterhvert spørre om det selv. Hun kan fort bli sjalu og forbinde deg med noe negativt om du på et tidlig tidspunkt "tar" pappaen hennes. Hun er jo vant til å være den eneste som sitter på pappas fang og får kos og klem, så hun kan føle at du tar hennes plass. Jeg er ikke tilhenger av at man skal oppdra barn til å bli egoister som skal ha pappa for seg selv, men det er viktig å ta dette svært rolig sånn at hun får tid til å venne seg til tanken. Når du offisielt er pappas kjæreste kan du f.eks. sitte i armkroken hans mens jenta sitter på fanget hans osv, sånn at hun ser at du kan få fysisk nærhet uten at det truer hennes forhold til faren.

6: Når du etter hvert blir en fast del av jentas liv er det naturlig at du er en grensesetter i deres felles hjem. Men en ting er det viktig å understreke overfor barnet: Du vil alltid være på førsteplass i pappas hjerte, ingen kan ta fra deg den plassen (hvis hun har søsken har de en delt førsteplass).

Oj, dette var da voldsomt. Vi snakker om en 3-åring her. Tror ikke 3-åringen får mén av at hun treffer en venninne av pappa, som deretter eventuelt forsvinner ut av bildet. Jeg lot mine barn på seks og åtte treffe min kjæreste, men som en venn. De møtte ham vel en 7-8 ganger i ulike situasjoner før det av ulike årsaker ikke ble aktuelt å fortsette å være sammen. Han gjorde et veldig godt inntrykk på ungene og de likte ham veldig godt, men de har ikke én gang spurt etter ham etter at vi avsluttet forholdet.

Det med å "tilfeldigvis" møtes høres fullstendig krampaktig ut. "Snakk med pappaen om været"?

Hvorfor skal en dame, en venninne av pappaen føles skremmende for en 3-åring? Du gjør sannelig vitenskap ut av dette!

[AnonymBruker]

Hei

Jeg synes det er flott at du tenker fremover

Synes det ene svaret her kanskje er litt vel voldsomt - unger takler ting ganske greit

Men en ting vil jeg fraråde, det er å være 'fjortiskjærester' foran barnet de første gangene.

For meg er det å introdusere ungene for en kjæreste det samme som å introdusere dem for venner av meg de ikke har truffet. Dvs jeg er ikke oppe på fanget til kjæresten den første tiden. Men ting kommer naturlig, og selv de minste barna skjønner at mamma/pappa og vennen er noe annet enn venner.

Vet at min egen datter reagerte med sjalusi når pappaen fikk ny kjæreste, men det gikk seg til. Og nå er de gode venner.

Et råd på slutten - gi ting tid. Reagerer hun så gi henne rom for det

[AnonymBruker]

Enkelte ser ut til ikke å ha fått med seg at jenta er sky overfor fremmede. Da er det greit å ikke gå for fort fram. Dessuten kan man tjene på å ikke avsløre at man er kjærester på en stund, både for å la jenta få tid til å venne seg til den nye personen og fordi den blivende stemor da kan kjenne på om dette faktisk er noe hun kan håndtere. Å ta seg god tid er en fordel. Husk at små barn også fort skjønner hvordan ting henger sammen (at pappa har fått ny kjæreste) hvis man slapper litt for mye av og sender hverandre flørtende blikk og stjeler seg til kjærtegn som man tror barnet ikke får med seg.

[AnonymBruker]

Finn på noe hun liker, ikke vær for pågående, men la heller hun komme til deg når hun føler for det. Ikke prøv å oppdra henne enda.

Ha respekt for moren til barnet og gjør slik hun sier til en viss grad.

Har to "bonusbarn". Var heldig, så de tok meg i mot med åpne armer. Moren til barna var litt irriterende (måtte alltid ha noe å pirke på) i starten, men hun har gitt seg. Hyggelig dame, til slutt.

Vær klar over hva du går til (selv om det egentlig er umulig å vite på forhånd). Det kan være sårt og vanskelig til tider å være "bonusmamma", men det gir også utrolig mange gleder.

[AnonymBruker]

Finn på noe hun liker, ikke vær for pågående, men la heller hun komme til deg når hun føler for det. Ikke prøv å oppdra henne enda.

Ha respekt for moren til barnet og gjør slik hun sier til en viss grad.

Har to "bonusbarn". Var heldig, så de tok meg i mot med åpne armer. Moren til barna var litt irriterende (måtte alltid ha noe å pirke på) i starten, men hun har gitt seg. Hyggelig dame, til slutt.

Vær klar over hva du går til (selv om det egentlig er umulig å vite på forhånd). Det kan være sårt og vanskelig til tider å være "bonusmamma", men det gir også utrolig mange gleder.

Og, har barnet først knyttet deg til seg, er det vanskelig å forlate. Det er ikke bare å gjøre det slutt for så å stikke av. For å sette det litt på spissen.

Så TENK OVER om det er dette du vil.

[AnonymBruker]

Kast deg over henne og trekk henne opp i fanget, mens du holder henne fast sier du til henne, med babystemme, at du er den nye mammaen hennes.

[AnonymBruker]

Dersom du trenger en oppskrift på hvordan du skal oppføre deg når du møter en 3 åring da synst jeg du må gå litt mer i deg selv. Du jobber med barn sier du og...

Vi snakker om ei 3 år lita gammel jente, hvor vanskelig kan det være å få henne til å smile og le litt...

nja... oppskrift og oppskrift. Jeg har ingen problemer med hvordan jeg skal oppføre meg ovenfor en 3åring, tro meg, jeg har en del erfaring der. Selv om jeg er forholdsvis ung. Akkurat det er ikke noe problem. Jeg ville ha tips fordi det ikke er snakk om hvilken som helst treåring dette her. Derfor jeg veldig gjerne ville høre fra folk som hadde vært i samme situasjon. Der tross alt noe annet med barnet til en kjæreste vs. barnet til en venn. Det skal tross alt ta det litt videre enn å bare får henne til "å smile og le litt..."

Hva med å komme på besøk en dag og ta noe bakegreier? Muffins eller noe kunne kanskje vært kjekt å lage sammen?

Tusen takk for mange gode svar sålangt!