Flere oppegående mødre som ikke har hovedomsorgen for sine små barn?

[AnonymBruker]

Er det flere oppegående mødre her inne, eller som dere har hørt om som kun er helgemammaer? Må legge til at dersom jeg evt. blir en helgemamma, er det høyst ufrivillig da jeg og barnas far er midt inne i en barnefordelingsak. Det er snakk om små barn på to og fem år, der jeg har hatt hovedomsorgen fra begynnelsen av 2009, og med en liten periode der vi prøvde ut delt bosted uten at det har fungert. Under rettsaken er det en sakkyndig(her barnepsykolog) som skal på hjemmebefaring hos begge foreldre samt en samtale, og her skal den sakkyndige observere barnas tilknytning til far og mor. Er virkelig usikker på hvem barna er mest knyttet til, og jeg er så forferdelig redd. Barnepsykologen omtaler oss begge som resurssterke personer.

Er så redd for å sett ned på av andre, og at barna mine aldri klarer å tilgi meg når de blir større. Men både jeg og barnefar har jo ingenting vi skulle ha sagt oppi dette..

Er det flere oppegående og resurssterke "helgemammaer" her inne med solskinnshistorier?

Dersom barnefar vinner frem, kommer barna mine til å bo syv mil unna meg og min samboer, og det ser jeg på som uholdbart. Jobber her i byen, så det er jo et lite pluss....

[AnonymBruker]

Er det flere oppegående mødre her inne, eller som dere har hørt om som kun er helgemammaer? Må legge til at dersom jeg evt. blir en helgemamma, er det høyst ufrivillig da jeg og barnas far er midt inne i en barnefordelingsak. Det er snakk om små barn på to og fem år, der jeg har hatt hovedomsorgen fra begynnelsen av 2009, og med en liten periode der vi prøvde ut delt bosted uten at det har fungert. Under rettsaken er det en sakkyndig(her barnepsykolog) som skal på hjemmebefaring hos begge foreldre samt en samtale, og her skal den sakkyndige observere barnas tilknytning til far og mor. Er virkelig usikker på hvem barna er mest knyttet til, og jeg er så forferdelig redd. Barnepsykologen omtaler oss begge som resurssterke personer.

Er så redd for å sett ned på av andre, og at barna mine aldri klarer å tilgi meg når de blir større. Men både jeg og barnefar har jo ingenting vi skulle ha sagt oppi dette..

Er det flere oppegående og resurssterke "helgemammaer" her inne med solskinnshistorier?

Dersom barnefar vinner frem, kommer barna mine til å bo syv mil unna meg og min samboer, og det ser jeg på som uholdbart. Jobber her i byen, så det er jo et lite pluss....

Har en bekjent som i en barnefordelingsrettsak fra "dømt til" å være helgemamma. I den saken hadde de hatt en fungerende 50/50 løsning før far fant ut at han skulle flytte, og da ville han ha barnet med seg.

I første instans ble det idømt 60/40 til mor, i siste instans 40/60 til mor.

Sakkyndig påpekte i rapporten at begge to var gode omsorgspersoner for barnet. Dessverre gå gikk verken bosted, skoletilknytning eller søsken i favør av min bekjent.

[AnonymBruker]

Er det flere oppegående mødre her inne, eller som dere har hørt om som kun er helgemammaer? Må legge til at dersom jeg evt. blir en helgemamma, er det høyst ufrivillig da jeg og barnas far er midt inne i en barnefordelingsak. Det er snakk om små barn på to og fem år, der jeg har hatt hovedomsorgen fra begynnelsen av 2009, og med en liten periode der vi prøvde ut delt bosted uten at det har fungert. Under rettsaken er det en sakkyndig(her barnepsykolog) som skal på hjemmebefaring hos begge foreldre samt en samtale, og her skal den sakkyndige observere barnas tilknytning til far og mor. Er virkelig usikker på hvem barna er mest knyttet til, og jeg er så forferdelig redd. Barnepsykologen omtaler oss begge som resurssterke personer.

Er så redd for å sett ned på av andre, og at barna mine aldri klarer å tilgi meg når de blir større. Men både jeg og barnefar har jo ingenting vi skulle ha sagt oppi dette..

Er det flere oppegående og resurssterke "helgemammaer" her inne med solskinnshistorier?

Dersom barnefar vinner frem, kommer barna mine til å bo syv mil unna meg og min samboer, og det ser jeg på som uholdbart. Jobber her i byen, så det er jo et lite pluss....

Har ei oppegående søster som er helgemamma. Barna ble boende hos far da det var mest egnet for barna å bo der da min søster alltid har flyttet endel. Hun har ikke flyttet langt, men innimellom såpass at barna har måtte bytte skole.

Samarbeidet mellom foreldrene har fungert greit, å så lenge de har bodd i nærheten av hverandre har barna til en viss grad kunne velge selv hvor mye de har villet være hos mor.

Ellers reagerer jeg når du skriver at du og far ikke har noe dere skulle ha sagt oppi dette. Noe må jo ha skjedd, å noen gale valg må dere jo ha tatt siden det har gått så langt at det er rettsapparatet som skal avgjøre hvor barna skal bo.

[AnonymBruker]

Har ei venninne som frivillig ble helgemamma. Hun ville barnas beste og så at de hadde det bedre hos faren. Hun satte ikke sine egne, men barnas behov først. Det var den beste løsningen for alle.

Det skal enormt styrke til for en mor og innrømme sine egne svakheter til det beste for barna. Dette kjennetegner en god mor! Når du elsker dem så høyt at de gir dem fra deg..... Grunnen til at hun gjorde det var hennes egen helse. Hun så at faren ville ha overskudd til å følge dem opp med alt de trenger.

Dette er en solskinnshistorie. Nå skal de sies at barna bor i gangavstand og at de har mye kontakt. Barna har aldri klandret moren for noen ting. For dem så var det naturlig å bo hos faren. Dette er noen år siden nå og hun har aldri angret. Hun vet at barna har hatt det bra og kommer til å ha det bra i fremtiden.

Det er synd at det er så tabu når en mor blir helgemamma. Ingen reagerer når faren blir det uten protester.

[AnonymBruker]

Ellers reagerer jeg når du skriver at du og far ikke har noe dere skulle ha sagt oppi dette. Noe må jo ha skjedd, å noen gale valg må dere jo ha tatt siden det har gått så langt at det er rettsapparatet som skal avgjøre hvor barna skal bo.

Ja, det er en god del som har skjedd. Men tenkte det ble for langt dersom jeg skulle gå inn på det. Men siden du spør.. Jeg og barna flyttet til samme by som barnas far nå i høst, for å teste ut delt bostedsløsning. Dette så jeg fort at ikke fungerte for barna. De var rett og slett for små, samt at den nye barnehagen ikke fungerer i det hele tatt. Vi har flyttet tilbake igjen. Ford jeg tror det er det beste for barna, og fordi jeg har null omgangskrets her, og null familie. Sistnevnte er jo ikke så viktig egentlig, for det er jo MITT behov.

[AnonymBruker]

Ja, det er en god del som har skjedd. Men tenkte det ble for langt dersom jeg skulle gå inn på det. Men siden du spør.. Jeg og barna flyttet til samme by som barnas far nå i høst, for å teste ut delt bostedsløsning. Dette så jeg fort at ikke fungerte for barna. De var rett og slett for små, samt at den nye barnehagen ikke fungerer i det hele tatt. Vi har flyttet tilbake igjen. Ford jeg tror det er det beste for barna, og fordi jeg har null omgangskrets her, og null familie. Sistnevnte er jo ikke så viktig egentlig, for det er jo MITT behov.

Jeg mente ikke at du alene er ansvarlig her, men at du og far har sørget for at dere er kommet dit dere er idag.

Har du hatt andre tråder her ang barnefordeling, flytting og ny kjæreste?

[leirbål]

Jeg ville ikke tenkt mer over at mor har samvær og barna bor hos faren enn omvendt.

Det kan jo være mange årsaker som jeg ikke har noe med.

De fleste fedre synes jo også at det er uutholdelig å bare se barna sine annenhver helg, men de klarer det de også.

Jeg synes synd på deg ts. men det ville jeg gjort om du var mannen også.

Hvorfor skulle barna se ned på deg og ikke tilgi deg?

Er ikke barnas far en god far? Er han det vil de ikke synes det er noe verre enn om de får bo mest hos deg.

Det er vi voksne som har bestemt oss for at barna er mest avhengig av mødrene. Ikke barna.

De er like glad i dere begge, og som du sier, er dere begge skikket.

(Datteren min på syv måneder er ordentlig pappadalt, og bortsett ifra litt amming, som ikke er nødvendig engang, kunne hun lett ha bodd hos ham ved en evt. skilsmisse. Det er ikke aktuelt, men hvis.)

[AnonymBruker]

Men dessverre så er det sånn at folk forhåndsdømmer.....

[leirbål]

Men dessverre så er det sånn at folk forhåndsdømmer.....

Ikke alle.

Og skal man gå rundt og tenke på alt man bli forhåndsdømt for blir det jo forferdelig å gå utenfor døren.

(Da blir man forresten dømt som asosial osv...)

Om det er et stort problem at andre ikke bifaller alle deler av ens liv, ville jeg heller rettet opp i usikkerheten som får meg til å bry meg om det. Iallefall sålenge livet er helt ok.

[Gjest Gjest]

Hei!

Jeg er mamma på heltid, men håper det er greit at jeg svarer likevel.

Jeg tenker at det viktigste er at barna har det bra i livet sitt. Hvis dere begge er gode foreldre, som ønsker det beste for barna, tror jeg dette kommer til å gå bra for barna uansett hvem de bor fast hos. Kanskje de kan ha samvær en langhelg annen hver helg? F.eks fra torsdag til mandag? Og lange feriesamvær? I tillegg kan den forelderen de ikke bor sammen med av og til ringe barnet eller prate på skype? Jeg tenker at det er viktig for barna at de vet at begge foreldrene er der for dem, og at de alltid kan ta kontakt med den andre forelderen hvis de føler behov for det.

Ikke bry deg om hva andre måtte mene om det, det som betyr noe er at barna har det bra! Hvis barna ikke trives med å bo fast hos faren synes jeg du skal gjøre det som må gjøres for å få en forandring, men hvis barna trives med å bo hos faren synes jeg du burde glede deg over det, nyte fritiden når de ikke er hos deg og kose deg med dem når de er hos deg.

Lykke til!

[AnonymBruker]

Ja, her er en:)

Det beste for barnet mitt i forhold til miljø og skole.

Fungerer veldig fint og barnet er lykkelig. Setter nemlig henne før meg selv:)

Tøft? javisst, men livet blir som regel ikke slik man planlegger det!

Forommer får bare mennesker ha,bryr meg ikke.

[Gjest Vettel]

Her også.

Først bodde barnet ett år hos meg på heltid, og nå hos pappa til barnet er ferdig med ungdomsskolen. Barnet går nemlig på en superskole som er temmelig liten og ikke så lett å få plass på. Så den skoleplassen gir barnet ikke fra seg med det første.

Vi ser hverandre mer sjelden enn vi ønsker, tar 3,5 timer med bil. Men barnet er jo ikke så lite lengere og har venner, fødelsesdagselskaper, etc. som h*n ikke vil gå glipp av.

Kan legge til at jeg og pappan har hele tiden samarbeidet kjempebra, og det legger jo god grunn til å tenke barnets beste og ikke det "beste for meg".

[AnonymBruker]

Trådstarter her igjen..

Jeg har nok hatt et par andre tråder her inne ift. denne saken ja, til de som lurer. Har vært enormt frustrert til tider, og godt å få det ut ved å skrive det ned.

Ser det er flere helgemammaer her, men barna deres er jo en god del større en mine. Mine går ikke på ungdomskole, men er to og fem år, og er fortsatt barnehagebarn..... Synes det er en vesentlig forskjell der!

[leirbål]

Uansett barnas alder er det barnas beste som er viktigst, uansett hvem som tar avgjørelsen.

Og jeg kan ikke se at barn prinsipielt skal ha det bedre hos mor enn hos far.

Det er tøft for den som ikke får ha barna hos seg mesteparten av tiden, men som ønsker det. Uavhengig av kjønn.

Fordommer vil du nok møte uansett. Det er fordommer mot gifte, skilte, alenemødre, weekendmødre, blondiner, brunetter osv.

Så prøv å fokusere på at barna vil få det fint uansett hvem de bor mest hos. Hva noen velger å tenke om en sak de ikke har noe med, må du nesten bare heve deg over.

Jeg forstår veldig godt at det er knalltøft å vente som du gjør, og at tanken på å ikke ha dem så mye som mulig er forferdelig.

Men all bekymringen din hjelper ikke, så prøv å legge den vekk, selv om det er svært vanskelig.

[Nuttery]

Mor til en venninne av meg har 20/80 samvær, og er en god mor alikevel! Har vært sånn så de siste årene, og hun er nå tenåring og er like glad i moren sin likevel! Så slapp av, så lenge barna har det bra så er de superglade i deg uansett!

[Gjest Gjest]

At TS ønsker å vite om det er andre som er helgemamma og som er redd for hva andre mener sier en hel del, og jeg mener dette bekrefter det at det fortsatt er noen der ute som synes det er rart at barn får like mye eller mer samvær med far som med mor.

Veldig ofte er både mor og far egnet til daglig omsorg selv om mor ikke er enig i at far kan ha omsorgen og far ikke er enig i at mor kan ha omsorgen. I slike tilfeller mener jeg det er et framskritt at domstolene med den nye ordningen kan idømme delt omsorg slik de kan idag.

Men den nye loven som åpner for å dømme delt omsorg er fortsatt fersk, og det vil ant ta tid før dette alternativet blir akseptert av flere. Frem til da vil en dessverre måte innse at myndighetene fradømmer barn retten til 2 oppegående foreldre. Og dette er nok fortsatt tyngre å akseptere for mødre enn for fedre. Men det forteller også at mange av de som motsetter seg delt omsorg tenker mer på seg selv enn på barna ettersom delt omsorg faktisk er noe veldig mange barn ønsker frem til 15-16 års alderen.

Ja jeg er pappa med ansvar for daglig omsorg. Men jeg synes det er leit at barna ikke ønsker mer tid med mor. Men dette har med barnas valg å gjøre og ikke mitt. Ingen foreldre bør som utgangspunkt forsøke å begrense barns samvær med den andre forelderen, uansett hvilken konfliktnivå som oppstår mellom de voksne.

Jeg ønsker spesielt barna, men også mor og far i denne saken lykke til med å oppnå delt omsorg til barnas beste.

Far (tt)

[Gjest Piri]

Siden når kan domstolene idømme delt omsorg?! Har du en link?

[AnonymBruker]

Men den nye loven som åpner for å dømme delt omsorg er fortsatt fersk, og det vil ant ta tid før dette alternativet blir akseptert av flere. Frem til da vil en dessverre måte innse at myndighetene fradømmer barn retten til 2 oppegående foreldre. Og dette er nok fortsatt tyngre å akseptere for mødre enn for fedre. Men det forteller også at mange av de som motsetter seg delt omsorg tenker mer på seg selv enn på barna ettersom delt omsorg faktisk er noe veldig mange barn ønsker frem til 15-16 års alderen.

Trådstarter her igjen..

Retten kan idømme delt bosted ja, etter den nye loven per juni 2010(?), MEN det gjelder KUN barn over 7 år, samt at foreldrene må bo i nærheten av hverandre. Det er veldig viktig å understreke.

Du skriver videre at mange av de som ikke ønsker delt bosted, tenker mer på seg selv. Vel, jeg er noe uenig i det du skriver der. Veldig mange foreldre som skiller seg/går fra hverandre, tar det som en forutsetning at det blir delt bosted, på lik linje med hus, bil, gjenstander.. Barn er mennesker, og det er viktig å lytte på barnas synspunkter dersom de er gamle nok. Veldig mange barn velger delt bostedsløsning fordi de ikke vil skuffe foreldrene sine. Det blir feil!! Veldig mange foreldre tenker på deres behov fremfor barna, fordi det er slitsomt å pendle frem og tilbake hele tiden, og ha to hjem å forholde seg til. Delt bosted under syv år er heller ikke anbefalt, ifølge en rette forskningsresultat!