Det sies at barn får lyst på maten mor spiste under svangerskapet

[AnonymBruker]

Det sies at det mor spiser under svangerskapet er det barnet liker når det blir større. Og hvis man spiser fet og usun mat så kan barnet risikere å bli overvektig i voksen alder, tidlig pubertet, kreft og diabetes.

Dere som har store barn, har dere disse erfaringene?

[Moscato]

Jeg er veldig sikker på at det som er det viktigste er hva barnet blir servert når det kommer ut, og hvilke holdninger foreldrene viser overfor ulike typer mat.

Men det er jo klart: en mor som spiser mye fet mat til vanlig gjør det gjerne også under svangerskapet, og det blir gjerne det ungen får når den kommer ut også. Mange smaker liker man fordi man er vant til dem, og vice versa.

[leirbål]

Nei det stemmer ikke. Med eldste hadde jeg en enorm dille, og slet med å spise andre ting enn dette. (En sunn ting, heldigvis.)

Men han liker det ikke i det hele tatt.

Jeg tror nok at mange av de som spiste mye fett og søtt under svangerskapet gjør det etterpå også.

Og barn vil gjerne spise det de ser andre spise.

[Capricorn]

Nei, det kan jeg skrive under på. Min mor spiste jord og det spiser ikke jeg!

[Sushi]

Har ikke ord for hvor lite tro jeg har på den forskningen det refereres til i artikkelen. Mennesker er ikke rotter.

Jeg tror nok det er en sammenheng mellom usunne foreldre og usunne barn, men da på grunn av miljøet barna vokser opp i, ikke hva mor spiste under graviditeten.

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt. Noe sier meg at det kan stemme i noen tilfeller.

Jeg kjenner to barn som er adoptert fra Kina. De ble begge hentet til Norge før de var et år gamle, så de var ikke veldig vant til fast føde. Likevel er begge to hekta på ris, og nekter å spise brød av noe slag.

[Gjest Purple Haze]

Dette tror jeg ikke noe på. Under begge svangerskap hadde jeg "diller", men ingen av ungene liker dette overhodet. Og det eksempelet med ris blir jo egentlig litt for dumt. Kanskje ungene bare synes ris er veldig godt?

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt. Noe sier meg at det kan stemme i noen tilfeller.

Jeg kjenner to barn som er adoptert fra Kina. De ble begge hentet til Norge før de var et år gamle, så de var ikke veldig vant til fast føde. Likevel er begge to hekta på ris, og nekter å spise brød av noe slag.

hehe, kompisen min er fra asia et sted, tror det er vietnam eller noe slikt. Han elsker wok, ris og slike asiatiske retter. Han hater "norsk" mat. Han og søstra er begge slik, de ble adoptert da de var under ett år.

[Gjest Consensio]

Mens barn og voksne jeg kjenner som er adoptert, hater mat som er fra deres opprinnelige land. Ikke alle, men overraskende stort flertall.

Jeg hater lever i alle former. Moren min elsker lever og spiste enorme mengder av dette mens hun var gravid med meg.

[Gjest imli]

Trur ikkje det har noko samanheng.

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt. Noe sier meg at det kan stemme i noen tilfeller.

Jeg kjenner to barn som er adoptert fra Kina. De ble begge hentet til Norge før de var et år gamle, så de var ikke veldig vant til fast føde. Likevel er begge to hekta på ris, og nekter å spise brød av noe slag.

Jeg er helt hundre prosent norsk og elsker ris i alle former.

[Cata]

Tviler jeg sterkt på. Min mor og jeg har aldri hatt særlig lik smak i matveien (hun er utpreget "middagsmenneske" mens jeg ikke klarer meg mange dagene uten brødmat). Tviler på hun spiste særlig mye annerledes mens hun gikk gravid.

[Gjest Gjest]

Jeg vet ikke helt. Noe sier meg at det kan stemme i noen tilfeller.

Jeg kjenner to barn som er adoptert fra Kina. De ble begge hentet til Norge før de var et år gamle, så de var ikke veldig vant til fast føde. Likevel er begge to hekta på ris, og nekter å spise brød av noe slag.

Det er vel et tilfeldig sammentreff at akkurat disse er adoptert fra kina og at de liker ris. (Man lærer også "hva som er godt" av sine søskens adferd ved matbordet...)

Hadde det vært to barn fra Bolivia kunne de like godt ha vært hektet på ris og ikke likt brød...

Her er det et barn som var helt hektet på mais.. Ingen i familien vår er fra Mexico...

[Gjest Gjest]

hehe, kompisen min er fra asia et sted, tror det er vietnam eller noe slikt. Han elsker wok, ris og slike asiatiske retter. Han hater "norsk" mat. Han og søstra er begge slik, de ble adoptert da de var under ett år.

Det er masse norske barn som esker taco uten å ha slekt fra Mexico. Det er også masse norske unger som liker pizza og pasta/lasagne uten at mor er fra Italia...

Å like kinamat har vel ikke noe med etnisk opprinnelse til familien å gjøre. Det handler om hva man blir servert.

[Gjest Gjest]

Har selv en mor som elsket kokesjokolade under graviditeten. Selv kan jeg ikke fordra det.

Hun var også glad i sild.

Joda, prøv å tvinge i meg sild.Klarer du det, så skal du være god.

...

[Gjest 3-barnsmor]

Tja, hva skal jeg si. Under første graviditeten spiste jeg alt mulig, har aldri vært kresen og hadde ingen spesielle hangups mens jeg var gravid - eldste barnet er det mest kresne av barna. Andre gangen hadde jeg ikke lyst på mat, levde på knekkebrød med leverpostei - det barnet spiser alt mulig. Tredje gangen fikk jeg fullstendig avsmak for sunn mat, og jeg som elsker grønnsaker og salat, men ikke da - det barnet er den største salatelskeren av alle.

Så det sies nok både mangt og meget...

[Wit1]

Stemmer ikke hos oss ihvertfall, så det tror jeg ikke noe på

[AnonymBruker]

Vennene mine diskuterte det faktisk en gang.

Kompis 1: moren spiste brokkoli, blomkål, og spesielt mye salat.

Han hater alle grønnsaker, aldri tålt smaken.

Kompis 2: Moren overdrev mengde med sukker og godterier.

Han ELSKER godterier og sukker.

Men der har vi mer tro på at det er avhengigheten som har gått gjennom moren til fosteret kanskje, av sukker altså.

Moren min elsket kylling, og sopp, og spesielt kokt fisk. Jeg tåler ingen av delene i dag, takler ikke lukten en gang.

[Monica76]

Min mor levde på leverpostei og sjampinjong da hun gikk med meg.

Jeg HATER kjøtt, både smak, konsistens og lukt, men elsker sjampinjong.

[Alvina]

Jeg tviler sterkt på at babyen i magen kan oppfatte hva det smaker det mor spiser siden et foster får alt gjennom navlestrengen i form av blod.

Og hvis dette var fakta ville ikke nordmenn hatet poteter og helst spist barkebrød eller lefser til daglig?

Det mor spiser påvirker fosteret, men er man gravid er kroppen så viselig laget at alle vitaminer og sporstoffer først går til fosteret og mor kan risikere å bli feilernært hvis hun ikke spiser sunt.

Endret 27. mai 2011 av Alvina