2 menn

[Gjest blir gal]

Jeg blir gal i hodet!!!

Situasjonen er følgende:

Gift og barn med en kjempeherlig mann. Vi har det helt topp ilag, og føler ikke at noe mangler i forholdet. Trygg omgivelse, hus, jobb, bil og alt av matrielle goder.

Så har det dukket opp en nye mann i mitt liv. Jeg er hodestupt forelsket i ham, og dette har pågått i over et halvt år nå. Jeg ser ham hver dag pga. arbeidssituasjonen vår. Han er singel og har samme følelse for meg.

Ja, jeg er forelsket i 2 personer på en gang, og det går faktisk ann. Hva skal jeg gjøre?? Ikke si ta tiden til hjelp, for det hjelper jo ikke... Ikke føler jeg at jeg kan gå ifra ekteskapet heller, for jeg elsker jo mannen min også. Men når jeg er med ham, tenker jeg jo bare på han andre...

Hjelp meg noen før jeg klikker helt. Vær så snill å sett dere inn i situasjonen før dere uttaler dere, og ikke si "kutt ut han andre siden du er gift og har det godt i ekteskapet". Det er bare ikke så lett...

Hilsen en veldig veldig fortvilet dame

[Gjest Embla s]

hm, leste hovedinnlegget en gang til..

[Musemor]

Si meg, hvilket svar ønsker du egentlig? Ikke si at du skal bli hos din mann, som du elsker, fordi du er litt hypp på en annen??? :o

Jo, jeg synes du bør bli hos din mann! Du sier jo selv at dere har det bra og at du er glad i ham. Skjønner ikke hvorfor du skal ødelegge dette ved å være utro! :fy:

Ble faktisk temmelig provosert av dette innlegget, og det er ikke ofte! :evil:

[Gjest blir gal]

Nei, absolutt ikke! Jeg hadde aldri vurdert å gå fra ham hvis jeg ikke hadde truffet han andre. Han er en omtenksom, grei, kjekk og sjarmerende mann som får meg til å le og ha det morsomt. Vi har det veldig godt sammen. Han er en kjempeflink far som datteren vår storkoser seg sammen med. De matrielle godene betyr ingenting. Ville bare illustrere tryggheten vi har.

Til tross for alt dette, så klarer jeg ikke å forstå hvordan jeg kan falle for èn til person. Det skal jo ikke være mulig. Skulle ikke sagt hvis jeg savnet noe i forholdet vårt, men det gjør jeg jo ikke. I begynnelsen trodde jeg det var spenningen mellom han andre og meg som førte til forelskelsen, men jeg blir jo bare gladere og gladere i ham....

[Gjest Meg]

Siden du ikke vil vi skal si: "bli i ekteskapet"...

Vil du vi skal si,: "gå fra ekteskapet, prøv noe nytt"...?

Virker nesten som du har svaret selv...

Du sier du er forelsket i begge to, vel da er foreløbig stillingen lik...1-1

Du er gift med mannen, 2-1

Du har barn med mannen, 3-1

Vet hva du har, men ikke hva du får, 4-1

Så lenge du ikke er ulykkelig i ekteskapet, burde ikke valget være så vanskelig.

Skjønner det ikke var det du ville høre, men dette er et forum, og det er vel greit å få noe annet en det du sier vi skal si? Blir litt falskt...

Lykke til

[Gjest blir gal]

Musemor:

Jeg ønsker kanskje noen svar som går på hva som kan være grunnen til at jeg føler det slik. Kankskje det er noen underliggende grunner som jeg ikke har tenkt på, turt å innrømme for meg selv, eller andre som har opplevt det samme som kan fortelle meg at det vil gå over....vet ikke...fortvilede personer gjør mye rart for å lette på trykket i hjertet og hjernen....til og med skrive provoserende innlegg..

[Devi]

Jeg blir gal i hodet!!!

Situasjonen er følgende:

Gift og barn med en kjempeherlig mann. Vi har det helt topp ilag, og føler ikke at noe mangler i forholdet. Trygg omgivelse, hus, jobb, bil og alt av matrielle goder.

Jeg syns det du sier her er en veldig god pekepinn på hva du bør gjøre.

Blir betatt av andre kan vi alle bli, men det er ikke alltid gresset er grønnere på andre siden, og når du er så fornøyd med ekteskapet ditt ville jeg vokta meg vel for å gi etter for denne forelskelsen...

[Gjest Kane]

Hmm.. Dersom du ikke vil vi skal be deg bli hos din mann, og ikke vil vi skal be deg gå - eller be deg kutte ut den nye... Hva vil du da?

At vi skal si det er greit å være med begge to - dele på deg liksom, det man ikke vet har man ikke vondt av og alt det der?

- det rådet får du ikke av meg i allefall..

Derimot kan jeg råde deg til å være ærlig!

Slik jeg ser det har du to valg ; Du kan velge å bli hos din ektemann og fortsette det livet du kjenner og sier er et lykkelig liv for deg, ham og datteren deres. - Eller du kan velge å satse det hele for en ny flamme. En ukjent fremtid som kan vise seg bli en feli eller det beste du har gjort - man vet aldri..

Ved å være ærlig mot din mann vil jeg tro du slipper å velge, kanskje han velger for deg og kanskje taper du noe godt i livet ditt, kanskje finner du ut at dette ikke var det du ville, eller at gresset ikke var grønnere på den andre siden. (Og jeg vil minne deg på at i ekteskapsløftet lover man å elske og ære i gode og vonde dager, til døden skiller dere ad - et løfte mange tar altfor lett på i dag.. men som den gang ble gitt fra hjertet)

Kanskje skulle du ønske du aldri hadde lagt inn dette innlegget også..

Du sier også at vi ikke skal analysere hvorfor du befinner deg der du nå er, om det er skjulte og underliggende ting som påvirker osv - men når du bringer det på bane - hvorfor ikke? Det virker da naturlig at noen vil prøve finne grunner mener jeg..

Jeg skjønner du har det vanskelig, og at du sliter - men man har det moralsk riktige å gjøre og/eller det følelsesmessig riktige.. - for du må vel føle mer for den ene enn den andre, de vel ikke gi deg den samme følelsen?

Så må du finne ut hvilken som er sterkest og hva som er rettest for deg og leve med det valget du tar.

Å be andre velge for deg - dersom du gjør det - blir helt feil i mine ører.

[Gjest Anonymous]

Ha begge to da vel.

[Gjest Kriss]

Har du innledet et forhold til han andre? Møter du han fast?

Dersom du har gjort det, er det vel ikke så rart at du faller mer og mer for han. Holder du deg unna, vil følelsene sakte forsvinne.

Hvordan kan det skje? Alle kan bli betatt av andre enn partneren i livet.

Spørsmålet er bare hva man gjør med det.

Driver du på med han andre, gir du næring til forelskelsen og desto lenger, desto værre blir det.

Det er bare du som kan stoppe det, ingen andre. Ta et valg og stå for det.

[Gjest agurk]

Man troir vel ofte gresset er grønnere på den andre siden fordi det ikke er hverdager der, men de kommer de og..

[Gjest blir gal]

Kane: Takk for fornuftig svar. Jeg VIL at dere skal analysere meg, for kanskje ser jeg og oppdager jeg ting jeg ikke har sett selv.

Nei, selvfølgelig kan dere ikke gi meg noe konkret svar på hva jeg skal gjøre her, men kanskje rådføre meg. Dette er et diskusjonsforum hvor vi kan diskutere problemer, hjelpe hverandre, lette følelser og få litt støtte i vanskelige tider. Man behøver ikke å komme frem til en konklusjon.

Ja, vi har vel på en måte innledet et forhold.Vi ser hverandre jo hver dag pga. arbeidssituasjonen. I tillegg har vi visst funnet ut at vi har felles venner...(verden er liten), og treffes da av og til på byen. Har rotet litt med ham også..

Jeg forventer ingen forståelse fra dere, ikke til noe jeg ikke selv forstår engang

[Gjest Kane]

Kane: Takk for fornuftig svar.

Vel bekomme :-) gleden er på min side...

Du skriver :

Jeg VIL at dere skal analysere meg, for kanskje ser jeg og oppdager jeg ting jeg ikke har sett selv

Men vil ikke analysere deg for jeg kjenner deg ikke, og de som kjenner deg bør vel helst ikke vite om hva du har havnet i....

Ja, vi har vel på en måte innledet et forhold.

Jeg undres på hvorfor du gjorde det? innledet et forhold når du etter all sansynlighet visste at det ville føre deg inn i noe du til sist mistet kontrollen over? Jeg vet det er vanskelig å holde hodet kaldt når man kanskje savner komplemanger eller oppmerksommhet - men etter hva du skriver mangler du ingenting i livet ditt - så da skjønner jeg ikke helt... Kan du forklare? Hva du tenker, hvorfor og hvordan du ser for deg at dette skal føre...

I tillegg har vi visst funnet ut at vi har felles venner...(verden er liten), og treffes da av og til på byen..

Det blir jo ikke lettere av den grunn, tror du de felles vennene vil kunne akseptere sannheten om dere? Vil de fortsatt være venner etter at det kommer for en dag? Er det venner du fester og går ut sammen med, eller er det venner du kan roe ned hos og gråte hos i hverdagen?? Det er mange slags venner....... Men ekte venner er en sjelden vare..

Har rotet litt med ham også...

Det var vel det jeg ikke hadde noe med egentlig, men siden du er gift er dette moralsk forkastelig vet du.

Jeg skal ikke preke for deg, det har jeg på ingen måte rett til - men jeg vil råde deg til å tenke over hva du satser her slik at ikke det evt. kommer som en overraskelse på deg hvis alt går i oppløsning...

Forståelse har jeg faktisk, det hjelper vel lite - men det er til syvende og sist bare du selv som kan løse dette.

Jeg rådet en god venninne forleden i forbindelse med hennes forhold - og det rådet vil jeg gi deg også siden det er mye lettere å råde andre enn å se fornuften i rådene selv.....

- sett deg ned og tenk over hva du føler, tenk over hva som holder deg hos din ektemann, og hva som gjør at du evt. ikke har det bra. Tenk så over hva som fiklk deg til å innlede dette forholdet, og om du ser en fremtid i det. Tenk på din datter, ikke fordi hensynet til henne skal komme foran deg selv nødvendigvis, men fordi du har et ansvar overfor henne som er livslangt. Hun skal også leve med ditt valg...

Lykke til.

[Gjest Silda]

Jeg tror dilemmaet ditt ligger i forholdet mellom forelskelse og kjærlighet. Den kjærligheten du har for din mann er trygg, god, øm, vennlig og moden, mens forelskelsen du føler for din venn er preget av entusiasme, spenning, fysikk, beruselse og "galskap". Alle vil på et eller annet tidspunkt ha behov for å vekke de følelsene man assosierer med forelskelsen selv om man er lykkelig med det livet man har. Dessverre opplever ikke alle at de blir "nyforelsket" i den partneren man allerede har og riskerer da å falle for en 3. part. Personlig tror jeg man til en viss grad kan styre hvem man forelsker seg i på nytt, men det krever litt arbeid.

For å utvide en sliten metafor: Isteden for å sikle på gresset på andre siden av gjerdet, kan man kanskje gjødsle litt i sin egen hage.

[Gjest Anonymous]

Skjønner godt at du har det vanskelig nå men det er innmari lurt av deg å bruke hodet før det ender med forferdelse. Jo mer du tenker på han andre jo verre vil det bli liksom. Som en annen her sa : jo mer næring denne forelskelsen får jo mer vil du tenke på ham. Det beste er nok, både for din datter, din mann og ikke minst deg selv, at du prøver å fortrenge alle følelser for denne andre mannen. ikke lett, jeg vet jo det, men av og til må man bare bruke fornuften. Du har rota med ham sier du...tenk deg om og se for deg den dagen da alt faller i grus på hjemmebane. For sånn vil det gå til slutt dersom du ikke griper til fornuften nå. Ingen klarer å elske to menn i all evighet uten at noen blir såra. Dersom livet ditt er bra nå så er det fryktelig dumt å gå videre med denne forelskelsen. Du kommer kanskje alltid til å angre på at du ikke ga disse følelsene en sjanse men på den andre side vil du kanskje også angre dersom du forlater din ektemann. Dessuten har dere barn og det må da telle enormt. Så her bør du tenke deg om både lenge og vel .....

[Gjest Anonymous]

Jeg er enig med mange andre her. Tenk over hva du har og om du er villig til å ofre det for noe som er mer usikkert. Iom. at du er gift og har barn med mannen din, går jeg ut fra at dere har vært sammen ei stund...forestill deg at du skal være sammen med han andre resten av livet. Vil han være like spennende om 7 år? Tror du virkelig at det vil være like berusende da? Hva gjør du når den forelskelsen blekner? Finner en ny? Selvfølgelig kan man falle for andre selv om man har det godt sammen med den man er sammen med, men jeg tror det er viktig å innse at den tryggheten man får sammen med en man har vært sammen med lenge, ofte er verdt å kjempe for selv om den kan virke kjedelig sammenlignet med den forbudte og nye forelskelsen. Du har sikkert ikke sett så mye til de dårlige sidene ved din nye flamme, og du har sikkert ikke måtte diskutere matinnkjøp og klesvask med ham, men skal du være sammen med ham, kommer disse diskusjonene i det forholdet også! Tror du gjør deg selv en bjørnetjeneste ved å rote med han andre selv om jeg har all forståelse for at det kan være spennende. Forestill deg at mannen din får greie på det, gjør det slutt og insisterer på skilsmisse, og kanskje også på å få den daglige omsorgen for dattera deres. Hvordan vil det bli? Vil dere klare å samarbeide om henne? Jeg sier ikke at man for alt i verden bør bli i ekteskapet. Noen ganger treffer man andre som man får det bedre sammen med. Det virker imidlertid som om du egentlig har det veldig bra sammen med mannen din, og da ville jeg ha tenkt meg nøye om før jeg gjorde noe dumt.

[ehu]

Alle kan bli betatt av andre, men det er et VALG hva vi gjør med det !

Du kan ikke skylde på følelser o.l. Dette handler om Å VELGE !

Vil du virkelig risikere alt du har for noe som kanskje bare blir en kort lykke? Hva med troskap ?Forpliktelse? Gode og onde dager ?

Kan samlivet med mannen din være litt for forutsigbart ?Er det spenning, forelskelsen du søker ?

Dropp den andre og ta med deg mannen din på en romantisk week-end , ferieuke e.l. Gjennoppdag forelskelsen mellom dere. Den må pleies skal den brenne !

Valget er ditt !

[Lala]

Been there, done that. Vi var riktig nok ikke gift og ingen felles barn.

Jeg forelsket meg hodestups i den nye, og "hatet" han jeg bodde med. Men ettersom jeg utforsket forholdet med han nye, oppdaget jeg at jeg ville prøve å gjøre han til min etterhvert eks- sambo. Forholdet med "den nye" ble kortvarig. Og heldigvis tilga min eks meg og vi er nå sammen igjen. Jeg angrer bittert på mitt eventyr. Gresset er IKKE nødvendigvis grønnere på den andre siden av gjerdet. Den du er med nå er glad i deg for den du er og han kjenner alle sider ved deg. Det gjør ikke han som er ny og spennende. Sier ikke at du ikke kan være heldig, men jeg anbefaler det ikke. Da må du være sterk og innse at du mest sannsynlig mister mannen din for alltid og du vet ikke om du får en varig erstatning på lang tid. Det er tøft. Jeg var heldig. Det er få som tilgir utroskap.

[Gjest Blir gal]

Tusen takk for mange gode og tankevekkende svar!!!

Jeg vet det, og har vel egentlig alltid visst det inners inne. Jeg kommer ikke til å gå fra mannen min. Jeg er altfor glad i ham til å gjøre det. Vi har vært sammen lenge men ikke gifte mer enn i snart 2 år...

Jeg innser at det jeg føler for han andre er mer lidenskap, spenning og begjær. Det er ingen i verden som har fått meg til å føle så mye lidenskap som han gjør. Ikke engang mannen min. Og det er dette som slår meg så veldig. Når jeg ser han, er det som ingenting rundt oss finnes. Jeg glemmer nesten hvem og hvor jeg er. Når blikket vårt møtes, er det nesten ingen vei tilbake. Vet ikke om noen har opplevd sånn med en person, men det er nesten skremmende. Jeg har aldri opplevd det med noen andre. Det er derfor jeg har så problemer med å komme over ham...

Det jeg kanskje ville med hele innlegget, var om det er bedre moralsk og mer rettferdig ovenfor mannen min om jeg går fra ham, enn at jeg går rundt med disse følelsene for en annen. Jeg er ikke den samme personen lenger. Jeg er ikke sprudlende og glad slik jeg var før. Jeg har blitt en innesluttet person som bare sitter og tenker og grubler. Ikke sover jeg om nettene, og på dagen er jeg helt ko-ko av trøtthet. Dette tar så fryktelig på meg psykisk, så til tider tenker jeg om det er bedre for mannen min at jeg hadde gått. Jeg er flink til å skjule det for mannen min, og skylder på andre ting. Han forstår at noe ikke er som det skal, men han stoler så på meg, at han ikke kobler dette til noe så galt. Av og til synes jeg han er for naiv og godtroen, men han mener det jo bare godt da.

[Gjest Blir gal]

Veldig dårlig ordforråd og formuleringer ser jeg nå...hmmm, ja,ja..

Det blir jo ikke lettere av den grunn, tror du de felles vennene vil kunne akseptere sannheten om dere? Vil de fortsatt være venner etter at det kommer for en dag? Er det venner du fester og går ut sammen med, eller er det venner du kan roe ned hos og gråte hos i hverdagen?? Det er mange slags venner....... Men ekte venner er en sjelden vare..

Det er èn felles venn. Hun vet om oss nå, og hun er en sånn venn du Kane beskriver; en ekte venn, en sjelden vare, en jeg kan gråte hos, en jeg kan si alt til. Hun er god å ha....men hun dater bestekompisen hans...og det gjør det jo enda vanskeligere å glemme ham....

Livet skal ikke være lett...