Når foreldrene er skeptiske til avkommets valg av partner

[Gjest undrendeanonym]

Jeg har dessverre havnet i en litt lei situasjon.

Jeg har et forhold til en flott mann. Vi har hatt store problemer i forholdet, men kjempet oss gjennom disse og har det nå svært bra sammen.

Dessverre er min mor blitt svært skeptisk til han p.g.a en episode hun har hengt seg opp i.

Hun er rett og slett redd for at han overkjører meg og er for tøff mot meg til at jeg kan takle han.

Det skal legges til at min mor nok har rett i at det var litt slik før, men at han har gjennomgått en totalt forvandling og er nå blitt en helt annen person. Jeg er nå svært fornøyd med han. Vi skal nå flytte sammen.

Jeg gruer meg til å fortelle dette til mine foreldre, nettopp p.g.a dette med min mor.

Jeg gleder meg til å flytte sammen med han og føler at han er verdt å satse på.

Likevel er det et skår i gleden dette med min mor.

Jeg har hatt en lang alvorlig prat med henne og forklart henne at han har forandret seg og at jeg er svært fornøyd med han, og at vi har det bra sammen.

Jeg føler jeg ikke får gjort stort mer nå, hun har fått sin oppfatning og det er ikke bare å snu den slik med en gang.

Jeg håper at hun over tid kan se at han har forandret seg og at vi har det bra sammen.

Jeg lurer jo på hva hun vil si/tenke når jeg forteller at vi skal gå til det skritt å flytte sammen.

Hva ville andre gjort i en slik situasjon ?

Hvor viktig er det for dere at familien kommer bra overens med deres partner ?

[Gjest Embla s]

Vel, din mor elsker deg og er bekymret.. Det eneste som kan rette på det, er at hun ser at han virkelig er blitt "ny". Høres trist ut, men hvis du har rett, vil moren din se dette med tiden. Hun vil bare det beste for deg

[Gjest Madam Felle]

Selvfølgelig er det viktig at familien min kommer overens med min kjære. Men kunne aldri falt meg inn at de skulle bestemme hvem jeg skulle eller ikke skulle være sammen med.

At din mor vil reagere er en fornuftig reaksjon, hun vil jo bare ditt beste. Gi henne tid, og ikke fortelle henne alt i fremtiden.

Jeg velger ut hva jeg vil fortelle til min mor om min kjære, og hva jeg mener hun ikke bør vite. Det er mye lettere for deg å tilgi og akeptere typen din siden du er forelsket, men det er ikke hun. Derfor kan det være vanskeligere for henne å forholde seg til han siden hun vet det hun vet.

[Musemor]

Hun vil jo bare beskytte deg. Hvis det er tilfelle at han er totalt forandret, vil hun jo merke dette over tid og da kommer hun nok til å akseptere ham!

Men jeg skjønner jo at hun er bekymret. Mange skjerper seg en stund, og så faller de tilbake til gamle (u)vaner....

[Gjest ...gjest]

Jeg kjenner meg så igjen i situasjonen du beskriver. Jeg reagerte akkurat som din mor, overfor min datter. Det gikk år før jeg gikk med på å "akseptere" min tilkommende svigersønn. Det er helt klart at datteren min ble mer knyttet til sin kjæreste fordi jeg tok avstand fra ham. Da jeg gikk inn for å "like" ham slappet hun av.I dag er det gudskjelov slutt mellom dem etter 12 år! Og ja, jeg innrømmer det jeg er kjempeglad for det!!

I smug feiret vi foreldre da det ble slutt!!!!

[Gjest Kane]

men han har gjennomgått en totalt forvandling og er nå blitt en helt annen person. Jeg er nå svært fornøyd med han.

Hmm, kan et menneske forandre seg totalt og bli en annen persom - i så fall, vil det vedvare livet ut?

Jeg skjønner din mors bekymring, men det er nok ikke opp til henne - du må velge selv og risikere å velge feil, slik er kjærligheten...

Jeg gruer meg til å fortelle dette til mine foreldre' date=' nettopp p.g.a dette med min mor.[/quote']

Javel - men tror du ikke din mor er et så stort menneske og har så stor plass til deg i sitt hjerte at hun klarer akseptere ditt valg? Det er jo det en mor skal, akseptere, støtte og elske sine barn ubetinget på en måte...

Da skal du følge ditt hjerte uansett hva andre sier - som regel vil du finne ut at hjertet taler sant...

Klart det er viktig at man kommer overens med familien sin, partnerens familie og søskens og deres partnere, men det er vel ikke å forvente at alle skal elske hverandre heller - til det er mennesker for forskjellige. Respekt derimot må man forvente, og høflighet.

Respekt for den som har valg en å dele livet med, og høflighet mot den man har valgt - mer enn det kan man ikke forvente i første omgang tror jeg. Jeg vet av erfaring at søskens valg av livsledsager ikke alltid faller i like god jord, men at det ikke nødvendigvis påvirker familien fordi man er glad i og respektere hverandre - og derfor lever i fred og fordragelighet..

Lykke til..

[Gjest Gjesta]

Jeg syns du skal gi din mor tid til å bli fortrolig med tanken på at dere vil dele livet sammen jeg. La henne bestemme tid og sted for når hun evt. vil ta del i deres liv. Ikke press din kjære på din mor før tiden er inne - og ikke vær redd - tiden vil komme, hvis mannen har endret seg så totalt som du sier!

K

[Gjest Silda]

Hun er nok bare litt bekymret for deg (som mødre er og kanskje med all mulig rett). Tror det beste er å la tiden jobbe for deg. Når hun ser at kjæresten din virkelig har forandret seg til det bedre, vil hun sikkert akspetere han etterhvert.

Det kan vel bli litt skrik og skrål når du forteller at dere skal flytte sammen. Det får du bare tåle. Du har gjort ditt valg og står vel fast på det.

Selvfølgelig er det viktig at familien liker min partner, men jeg forventer ikke at de skal like han på samme måte som jeg. Så lenge de går greit overens på middag, bursdag og i høytider er jeg fornøyd.