Sliter med studiene

[AnonymBruker]

Er snart ferdig med mitt første år (bachelor, samfunnsfag). Jeg begynte på universitetet rett etter videregående, er 19 år nå. Tingen er at jeg sliter med å finne rett studieteknikk. Har masse bøker jeg skal lese; jeg leser de, tar notater, følger med på forelesninger, men føler ikke at jeg forstår de store sammenhengene. Ender opp med at jeg velger ut viktige ting og pugger de ordrett... Dessuten føler jeg ikke at mitt kunnskapsnivå er godt nok til universitetet

Så mitt spr til dere er: Hvordan studerer dere? Hvordan lærer dere alt sånn at dere får gode karakterer?

Setter stor pris på hjelp, er ganske fortvilet!

[Gjest Bjørn82]

Er snart ferdig med mitt første år (bachelor, samfunnsfag). Jeg begynte på universitetet rett etter videregående, er 19 år nå. Tingen er at jeg sliter med å finne rett studieteknikk. Har masse bøker jeg skal lese; jeg leser de, tar notater, følger med på forelesninger, men føler ikke at jeg forstår de store sammenhengene. Ender opp med at jeg velger ut viktige ting og pugger de ordrett... Dessuten føler jeg ikke at mitt kunnskapsnivå er godt nok til universitetet

Så mitt spr til dere er: Hvordan studerer dere? Hvordan lærer dere alt sånn at dere får gode karakterer?

Setter stor pris på hjelp, er ganske fortvilet!

Du kan jo regelrett bare spørre. De fleste vil sette pris på at du spør. Samtidig så er det jo veldig bra at du har innsett at du kanskje ikke har helt rett studieteknikk, fordi da vet du jo hva som er problemet og du kan begynne å gjøre noe med det. Samfunnslæren inneholder jo veldig mye informasjon, ettersom de fleste samfunnsmessige sakene henger tett opp mot noe annet.

Se på tysk historie: Hitler kom med sitt politiske budskap på et tidspunkt som klaffet veldig bra med samfunnets dyssfunksjonalitet. Han sa til folket det de ville høre, og fikk folket med seg på sin besettelse. (Ikke alle, men en stor del)

[AnonymBruker]

Noe av det viktigste på litt generelle samfunnsvitenskapsutdanninger er vel å se på tidligere eksamensoppgaver. Ikke gjør det en uke før eksamen, gjør det når forelesningsrekkene begynner, så kan du ha dem i bakhodet når du leser pensum og er på forelesninger.

[AnonymBruker]

Det er ikke sikkert min måte å lese på fungerer for deg, men sånn gjør jeg det ihvertfall:

Når jeg leser pensum guler jeg ut det viktigste (og da altså det viktigste - ikke hele boka!). Bruker rosa penn på ord/begreper, og grønn på definisjoner. Gul på tekst ellers.

Tar så notater - alltid i stikkordsform. Notatene på forelesning er også i stikkordsform.

Når jeg er ferdig med å gå igjennom boka leser jeg utelukkende på notatene mine - der står det viktigste. Bruker bare boka til å slå opp i hvis jeg lurer på noe.

Når det nærmer seg eksamen lager jeg tankekart (f.eks fra www.bubbl.us ) med de viktigste ord/begreper osv, og bruker disse til eksamensøving. Helt til slutt (siste dagen) sitter jeg og tegner nye tankekart, for å se hva jeg husker og mangler. Å tegne tankekart er også det første jeg gjør når jeg får eksamensoppgaven, slik at jeg har det viktigste foran meg når oppgaven skal skrives.

[AnonymBruker]

Stakkars, jeg føler med deg!! Jeg hadde det også sånn da jeg gikk på bacheloren (samf.vit). Begynte rett på universitetet etter vgs. Syntes ikke at jeg klarte å forstå de store linjene i fagene, selv om jeg pugget og leste og følte jeg kunne selve pensum. Dette resulterte i middels og dårlige karakterer (ingen stryk og overvekt av C-er, men også noen D-er og en E), og jeg følte meg dum og utilstrekkelig - rett og slett ikke smart nok.

Det gjorde også at jeg ikke hadde lyst å gå rett på master etter bacheloren. Jeg visste jo at jeg kunne bedre, jeg fikk det bare ikke helt til. Så jeg bygde på med noen andre fag, tok noen friår etc. Nå holder jeg på med innspurten i mastergraden min, og er 28 år. For meg har det vært nødvendig å modnes. Det siste året før jeg begynte på masteren fikk jeg gode karakterer (A og B), og nå på masteren har jeg også bare fått A og B (med unntak av en C).

Mye går nok på studieteknikk (jeg ser f.eks. stor forskjell på hvor mye jeg har streket under i bøkene fra første semester på universitetet og bøkene i dag), og hva man klarer å trekke ut som relevant. Jeg pugget f.eks. ALT i en artikkel, klarte ikke å se at kanskje et sammendrag på etpar avsnitt var nok.

Jobber du sammen med andre? For min del hjalp det da jeg gikk bort fra å bare jobbe alene, til å samarbeide med andre. Ha kollokvier hvor dere løser eksamensoppgaver sammen. Jo mer du snakker fag, jo lettere er det å forstå ordentlig.

Lykke til!

[Gjest minsin373]

Stakkars, jeg føler med deg!! Jeg hadde det også sånn da jeg gikk på bacheloren (samf.vit). Begynte rett på universitetet etter vgs. Syntes ikke at jeg klarte å forstå de store linjene i fagene, selv om jeg pugget og leste og følte jeg kunne selve pensum. Dette resulterte i middels og dårlige karakterer (ingen stryk og overvekt av C-er, men også noen D-er og en E), og jeg følte meg dum og utilstrekkelig - rett og slett ikke smart nok.

Det gjorde også at jeg ikke hadde lyst å gå rett på master etter bacheloren. Jeg visste jo at jeg kunne bedre, jeg fikk det bare ikke helt til. Så jeg bygde på med noen andre fag, tok noen friår etc. Nå holder jeg på med innspurten i mastergraden min, og er 28 år. For meg har det vært nødvendig å modnes. Det siste året før jeg begynte på masteren fikk jeg gode karakterer (A og B), og nå på masteren har jeg også bare fått A og B (med unntak av en C).

Mye går nok på studieteknikk (jeg ser f.eks. stor forskjell på hvor mye jeg har streket under i bøkene fra første semester på universitetet og bøkene i dag), og hva man klarer å trekke ut som relevant. Jeg pugget f.eks. ALT i en artikkel, klarte ikke å se at kanskje et sammendrag på etpar avsnitt var nok.

Jobber du sammen med andre? For min del hjalp det da jeg gikk bort fra å bare jobbe alene, til å samarbeide med andre. Ha kollokvier hvor dere løser eksamensoppgaver sammen. Jo mer du snakker fag, jo lettere er det å forstå ordentlig.

Lykke til!

TS her! Tusen takk for svar! Er "hyggelig" å vite at andre og slet..

Har egentlig ikke blitt kjent med så mange fra klassen, er nok en ulempe det. Skal prøve å "komme meg inn i gjengen" til høsten igjen, tror virkelig det kan hjelpe å samarbeide med noen.

[AnonymBruker]

TS her! Tusen takk for svar! Er "hyggelig" å vite at andre og slet..

Har egentlig ikke blitt kjent med så mange fra klassen, er nok en ulempe det. Skal prøve å "komme meg inn i gjengen" til høsten igjen, tror virkelig det kan hjelpe å samarbeide med noen.

Er nok lurt å prøve å få venner på studiet, ja! Selv om det kan være en utfordring, særlig når "alle andre" kjenner hverandre fra det første året. Men det er det beste tipset jeg har. Kanskje ikke lurt å nødvendigvis alliere seg med de som bare får A-er (da kan du fort få mindreverdighetsfølelse igjen!), men det bør jo allikevel være noen som tar studiet seriøst.

Veit ikke om det ligger så mye trøst i at jeg fikk det til etter tre år på bacheloren...men det kan jo gå kjappere for deg! Du følger sikkert allerede med på samfunnsdebatter etc, og det er viktig, fordi det gir deg litt bredere forståelse av samfunnet. Litt avhengig av hva du studerer, så les Morgenbladet, debatter i riksavisene, det magasinet Aftenposten kommer med noen ganger i året og som jeg har glemt navnet på... Alt er med på å øke forståelsen for faget.

Og når du har hatt en eksamen: be om begrunnelse for karakteren! Det gjorde aldri jeg, og det angrer jeg på. Kanskje er du ikke så dum som det du vil ha det til, kanskje har du bare formulert deg litt dårlig, gjort noe som du egentlig kan gjøre mye bedre uten å jobbe så mye for det. Det var en tråd her for noen dager siden om det som handlet om ei som alltid fikk dårlige karakterer på eksamensoppgaver. Hun (han) la ut karakterbegrunnelsene sine, og det var mye nyttig å hente der. Det gjelder å være presis i språkbruk, og disponere oppgaven godt.

Store

[Gjest idakaroline]

Det er ikke sikkert min måte å lese på fungerer for deg, men sånn gjør jeg det ihvertfall:

Når jeg leser pensum guler jeg ut det viktigste (og da altså det viktigste - ikke hele boka!). Bruker rosa penn på ord/begreper, og grønn på definisjoner. Gul på tekst ellers.

Tar så notater - alltid i stikkordsform. Notatene på forelesning er også i stikkordsform.

Når jeg er ferdig med å gå igjennom boka leser jeg utelukkende på notatene mine - der står det viktigste. Bruker bare boka til å slå opp i hvis jeg lurer på noe.

Når det nærmer seg eksamen lager jeg tankekart (f.eks fra www.bubbl.us ) med de viktigste ord/begreper osv, og bruker disse til eksamensøving. Helt til slutt (siste dagen) sitter jeg og tegner nye tankekart, for å se hva jeg husker og mangler. Å tegne tankekart er også det første jeg gjør når jeg får eksamensoppgaven, slik at jeg har det viktigste foran meg når oppgaven skal skrives.

Det virket som en lur måte å lære seg pensum på! Men et spørsmål, tar det ikke fryktelig lang tid?

[AnonymBruker]

Det virket som en lur måte å lære seg pensum på! Men et spørsmål, tar det ikke fryktelig lang tid?

Eh...nå er ikke jeg AB som skreiv dette, men det tar jo tid å lære seg ting! For meg høres dette ut som helt standard måte å først lese pensum på, og deretter øve før eksamen. Sånn har i hvert fall jeg også gjort det i alle år.

[AnonymBruker]

Jeg har også slitt med å få ting inn i hodet og forstå.

Uansett, som også nevnt tidligere er dette med å lage tankekart et godt forslag, iallefall fungerer det for meg.

OK, det hjelper litt på pugging, men du får også overblikk. Dessuten etter å ha repetert tankekartet noen ganger så lager hjernen sitt eget kart hvor du husker at f.eks du hadde et tema på høyre side av kartet, og noe annet på venstre.