VanSkelig arbeidsdag..

[Gjest Chevy]

Je er hjelpepleier,men har ikke jobbet som dette lenge. Igår var en helt forferdelig dag på jobb fordi vi har noen som er døende..Jeg har aldri vært borti dette før,ikke i praksis kun i teori.. Jeg vet jo at man skal være der for pasienten,men hva mer kan jeg gjøre liksom. Jeg prøvde og spørre de jeg jobber med men fikk liksom ikke noe konkret svar. Jeg ønsker og være en kjempegod hjelpepleier,men dette satte meg helt ut- og laget styr i hodet mitt. Itillegg får je et nært forhold til brukerne ,et spesielt bånd føler jeg-det hele var bare trist.

Om noen har erfaringer så blir jeg glad:)

Endret 25. mai 2011 av Chevy

[Tormod83]

Mulighet til å kunne reflektere sammen med kollegaer over slike hendelser når man jobber innenfor helsesektoren er svært nødvendig for å kunne komme seg gjennom en hverdag med mange inntrykk. Ut i fra hva du skriver får jeg inntrykk av at du er svært dyktig i jobben din, og har en god personlig kompetanse. Har dere ikke refleksjonsmøter på arbeidsplassen din slik at du får anledning til å dele dine tanker vedrørende situasjon som du føler?

[Gjest Chevy]

Jeg har bare en liten deltidsstilling og er fortsatt kjempeusikker på mange av oppgavene jeg har som hjelpepleier til vanlig. Lenge siden jeg gikk på skole,og har ikke jobbet med dette etrer skolen før nå.. 6 år siden,så jeg er veldig rusten på teori da,og spesielt med dette.. Har ikke hørt noe om reflekksjonsmøter nei.. Takk for svar:)

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har jobbet en del i helsevesenet og har vært borti døende mennsker og sett døde mennesker.

Har ingen utdannelse, har bare jobbet som pleieassistent ved siden av studiene.

Den første gangen jeg var borti en døende pasient, skulle jeg sitte nattevåk ved denne pasienten. Jeg var 21 år, pleieass og hadde bare jobbet i pleie i 1 år.

Jeg syns det var spennende, på en lærerik måte og jeg følte at nå fikk jeg endelig litt ansvar. Da jeg kom på jobb den natten var pasienten allerede død når jeg kom.

Det ble til at jeg skulle være med å vaske pasienten, og det var litt av en opplevelse.

Jeg har riktignok sett døde personer før på den tid, som faren min, og det var en sterk opplevelse, og jeg tenkte at det skulle jeg takle nå også.

Husker jeg syns det hele var en merkelig opplevelse - vi var to som stelte den døde personen og vasket personen fra topp til tå. Så tok vi på noen spesielle klær og lot personen ligge i en spesiell positur.(hendene i kors og lukket munn og øyne.)

Når vi var ferdig fikk jeg beskjed om å at jeg kunne gå hjem, og de pratet ikke med meg eller noe ...

Da jeg gikk hjem den natten(klokken var vel blitt 1) ble jeg kjemperedd og kjente jeg fikk litt angst. Jeg fortet meg hjem og følte at noen fulgte etter meg hele tiden.

Til slutt låste jeg panikkfylt opp døren og fortet meg å legge meg. Bodde med to venninner men ville ikke vekke de.

Jeg skulle ønske de kunne pratet litt med meg før jeg gikk, det hadde vært fint ...

En annen gang, et par år senere, jobbet jeg et annet sted, og der var det en pasient som døde uten at noen var tilstede. Det skjedde helt plutselig, og hun hadde ligget der en stund uten at noen la merke til det.

Det var de pårørende som fant henne, og alle syns det var fælt at ingen var der når hun døde.

Dessverre hadde vi ingen forvarsel om at hun skulle dø. Hun var syk, men ikke så syk at noen måtte våke over henne.

Husker alle pratet om det lenge etterpå at vi måtte passe bedre på, men jeg husker jeg var ofte inne hos henne. Og hun døde da jeg var for å se til andre pasienter.

har også opplevd flere bortganger, men ingen jeg kommer på nå i farten.

Vet ikke om du fikk noe ut av dette. For meg har det vært en lærerik tid, og jeg har fått gode og dårlige erfaringer, noe som gjør at jeg blir en bedre pleier gang på gang.

Du opplevde ditt første dødsfall på jobb, og en gang må være den første for alle. Du har nok tatt med deg gode og dårlige erfaringer etter hendelsen, og du har lært mye av det.

Eneste må være at kollegene dine må være flinkere til å kommunisere og støtte hveranre. Det er viktig! JA, og det å prate om slike hendelser.