Lavkarbo vs lavkalori

[Tabris]

Jeg hører masse kritikk av lavkarbodietten. Det er en ugjennomtenkt motesak, folk kaster seg på den for å få raske løsninger, det hele dreier seg om kalori inn/kalori ut, folk mangler kunnskap osv. Og jeg kan tildels være enig i kritikken. Men så ser jeg min svigermor gå kraftig ned i vekt og faktisk slippe å ta insulinsprøyte (diabetes type 2) pga lavkarbokosthold, jeg ser min mor (som er ufør og temmelig bevegelseshemmet og dermed ikke kan trene) gå ned og komme inn i bukser hun ikke har kunnet bruke på flere år, jeg ser ei venninne av meg som har kjøttdeig kokt i fløte til middag, og som har gått ned 12 kg på noen måneder...

Og jeg sitter igjen her og er forvirret. Jeg kan gjerne snakke mye om kaloriunderskudd og slankemoter, men faktum er jo likevel at mange mennesker somm går på lavkarbo faktisk går ned. Og de går ned mye. Hvordan kan dette stemme?

Jeg har lest studier som viser at både lavkarbo og lavkalori fungerer, men at man i et lavkalorikosthold bør hente mest mulig av fettkildene fra vegetabilsk fett i stedet for animalsk fett, med tanke på åreforkalkning og slikt. Men kalorinnholdet i avocado og nøtter er da det samme enten jeg forteller meg selv jeg teller kalorier eller karbohydrater? Hvis kroppen fungerer slik at den går ned når den er i kaloriunderskudd, hva er det da som gjør at folk rundt meg som går på lavkarbo faktisk går ned?

En teori er at man fortsatt går i kaloriunderskudd, men siden man spiser så protein- og fettrik mat, så blir man mett fortere. Men jeg forstår ikke hvordan et kosthold bestående av kjøttdeig, fløte, bacon og nøtter kan være i kaloriunderskudd?

Jeg får ikke dette til å gå i hop - er det noen som kan sette brikkene på plass for meg her?

[AnonymBruker]

Jeg har gått ned fire kg på to måneder Og jeg hade BMI på 22, altså jeg var normalvektig fra før av (mange tror at bare skikkelig overvektige kan gå ned av lavkarbo). I tillegg har jeg litt mer energi og ikke lenger konstant vondt i magen. Jeg fører opp det jeg skriver i en logg på nettet, slik at jeg kan følge med på ca hvor mye jeg får i meg. Ligger under 1800 kcal om dagen. Fungerer hvertfall fint for meg (Ligger på under 100 karbo om dagen, altså ikke superstrengt som ketose)

[Tabris]

Jo, men jeg lurer på hvorfor man går ned på lavkarbo, og om det er en motsetning til lavkalori når det kommer til hva som skjer i kroppen.

[AnonymBruker]

Jo, men jeg lurer på hvorfor man går ned på lavkarbo, og om det er en motsetning til lavkalori når det kommer til hva som skjer i kroppen.

Åja, sorry Leste visst ikke godt nok. Nei du det er jeg ikke helt sikker på. Står sikkert mye på nettet hvis man søker litt

[Gjest strykebrett]

Jeg har lurt mye på det der selv. Jeg klarer bare ikke å tro på at man kan spise mer enn man bruker og fortsatt gå ned i vekt, det ville omskrive hele thermodynamikken, og det greier jeg ikke å få til å stemme. Energi blir ikke bare borte på den måten der, den må alltid gå over i en annen form.

Lette litt rundt og fant

fra BBC liggende på Ypotube, og det forklarte en god del.

[tette-nette]

Kluet med lavkarbo er at når du spiser mat med fett og ikke karbohydrater tar det lengre tid før du blir sulten. Du skal også bare spise når du er sulten.

Derfor er lavkarbo slags lavkalori. For i det hele så spiser du mindre kalorier fordi du spiser mindre mat enn du gjør på lavkalori.

[Tabris]

Lette litt rundt og fant

fra BBC liggende på Ypotube, og det forklarte en god del.

Tusen takk for lenke. Jeg så omtrent halve - veldig interessant, men utrolig sensasjonspreget. Jeg fant at hele dokumentaren hadde blitt gjort om til en artikkel på nettsidene til Schrödingers katt, så jeg leste den der heller. Så takk for tips.

Kluet med lavkarbo er at når du spiser mat med fett og ikke karbohydrater tar det lengre tid før du blir sulten. Du skal også bare spise når du er sulten.

Derfor er lavkarbo slags lavkalori. For i det hele så spiser du mindre kalorier fordi du spiser mindre mat enn du gjør på lavkalori.

Det var vel det de kom frem til i dokumentaren også. Fett og proteiner, spesielt proteiner, metter mer, og dermed spiser man mindre. Betyr det at svaret ikke ligger nødvendigvis i minst mulig karboydrater, men mest mulig proteiner? Kan det være så enkelt?

[AnonymBruker]

Tusen takk for lenke. Jeg så omtrent halve - veldig interessant, men utrolig sensasjonspreget. Jeg fant at hele dokumentaren hadde blitt gjort om til en artikkel på nettsidene til Schrödingers katt, så jeg leste den der heller. Så takk for tips.

Det var vel det de kom frem til i dokumentaren også. Fett og proteiner, spesielt proteiner, metter mer, og dermed spiser man mindre. Betyr det at svaret ikke ligger nødvendigvis i minst mulig karboydrater, men mest mulig proteiner? Kan det være så enkelt?

Nei, man skal ikke spise mest mulig proteiner, men man skal bytte ut karbohydratene med fett. Et fettholdig kosthold øker forbrenningen og du finner en masse informasjon og dokumentasjon inne på lavkarbo.no:

http://forum.lavkarbo.no/showthread.php?t=23531

Se de klistrede trådene.

[bergans]

Jo, men jeg lurer på hvorfor man går ned på lavkarbo, og om det er en motsetning til lavkalori når det kommer til hva som skjer i kroppen.

Lavkarbo er en hypokalorisk diett, det er derfor vekttap i det hele tatt oppnåes. Det er rett og slett umulig å innta mye mer enn man forbruker, og samtidig gå ned i kroppsmasse.

Men, mekanismene, ikke minst de psykologiske, er viktige. Det første som skjer ved en overgang til et kosthold med svært lavt inntak av CHO, er at glykogenlagre tappes. Per gram glykogen så bindes det ca tre-fire ganger gram vann, så det sier seg selv at det initielle vekttapet de første par ukene er ikke annet enn en fysiologisk reaksjon på glykogentap. Du oppnår det samme ved andre tilstander der kroppen tror den opplever sult, om f.eks ved kjærlighetssorg eller en arktisk ekpedisjon på ski i ekstremvær. Glykogentapet tolkes av mange som et "bevis" på at dietten virker, men dette vitner om mangel på enkel kunnskap om kroppen generelt. En langvarig halsbetennelse hvor du kun får i deg flytende bruker samme prinsipp.

Deretter kommer overgangsperioden hvor kroppen omstiller seg til å måtte bruke fett om hovedkilde til energi (ketose). Om dette er sunt over lang tid når mennesker er stillesittende og fettet er for det meste saturert (samt store inntak av rødt kjøtt), er en annen diskusjon. Det er ingen hemmelighet at mennesker som lever på nullkarbo eller lignende har et lavere aktivitetsnivå og gjør det dårligere på fysiske tester enn de som inntar mer CHO. Så kan man diskutere hva som er "sunnest"; lavere vekt eller dårlig fysisk form.

Protein og fett metter mer (har en høyere satiering) enn CHO, det er det ingen tvil om. Her i ligger også litt av "nøkkelen" til at mange føler det er enklere med en tilfeldig lavkaloridiett kontra lavkarbo; de føler seg mettere på mat som ofte oppleve om fy-mat, og mye fett vil gi en forlenget følelse av metthet. Det første halvåret-året gir dermed ofte en betydelig vektnedgang, men de mer ektreme utgavene av lavkarbo vil etter 12-24 måneder ikke ha større effekt i varif vektnedgang enn andre dietter. Dette fordi matvareutvalget over tid blir snevert, livsstilen vanskelig å opprettholde, og tarmhelsen lider når lite fiber og mengder rødt kjøtt står på menyen. I tillegg så er økte inntak av animalske produkter det mest kostbare for miljøet, så man må gjøre opp regnskap på flere plan (utover vår egne lille sfære). Når det er sagt så er det absolutt ingen som trenger hvitt sukker, raffinert mel, kaker, hvit ris og potetgull. Alle kan kutte ut det med enorme fordeler for helsa, og øke inntak av sunt fett samt protein, men det har ingenting med lavkarbo å gjøre. Ingen har patent på den selvsagte kunnskapen (men mange vil gjerne markedsføre den som sin).

De som over tid (minimum 12-24 måneder) lykkes med å beholde vekttapet, er de som skaper en varig endring i LIVSSTIL, dvs både kosthold og trening. Om den livsstilen endres vha av litt mindre CHO eller mer trening er individuelt, men å stadig justere energiinntaket ift til ny kroppsvekt og energiforbruk er det mest essensielle. Forøvrig så viser endel studier at høyere inntak av proteiner ofte gir gode resultater, spesielt for de som ønsker vektnedgang med samtidig trener og vil beholde fettfritt vev i prosessen (dvs muskelmassen blir bedre opprettholdt).

[Tabris]

Takk for enda et oppklarende innlegg, bergans. Hva med de som klarer å unngå insulinsprøyer på et lavkarbokosthold? (type 2) Vet du hva det kan komme av? Og hva med de negative konsekvensene av et for fettrikt kosthold? Vil det være en fordel å fokusere mer på sunne proteiner og vegetabilsk fett i kosten? Da nærmer man seg jo middelhavskostholdet, som jo metastudier viser vel er noe av det sunneste man kan spise.

Endret 26. mai 2011 av Tabris

[AnonymBruker]

Bergans: Jeg er veldig enig i mye av det du skriver, men dette: "Dette fordi matvareutvalget over tid blir snevert, livsstilen vanskelig å opprettholde, og tarmhelsen lider når lite fiber og mengder rødt kjøtt står på menyen." stemmer rett og slett ikke!

De aller aller fleste spiser mer variert enn noen gang når de starter på et lavkarbokosthold, fordi brødskiver med ost og skinke ikke er frokost, lunsj og kvelds hver dag. Hva er variert med det kostholdet forresten? Brødskiver, poteter, brødskiver, salat, brødskiver osv..

Mye av det som skjer inni kroppen blir forklart her av en lege: http://espenrostrup.com/

Der er det studier, forskning og anatomi og biologi. Lurt å lese.

[AnonymBruker]

AB over igjen: Det er heller ikke mengder med rødt kjøtt som er hovedgreia, man skal spise variert: fisk, fugl, hvitt og rødt kjøtt. Hovedpoenget er å bytte ut en energikilde

(karbo) med en annen (fett), slik at man ikke får for mye av begge.

[bergans]

Takk for enda et oppklarende innlegg, bergans. Hva med de som klarer å unngå insulinsprøyer på et lavkarbokosthold? (type 2) Vet du hva det kan komme av? Og hva med de negative konsekvensene av et for fettrikt kosthold? Vil det være en fordel å fokusere mer på sunne proteiner og vegetabilsk fett i kosten? Da nærmer man seg jo middelhavskostholdet, som jo metastudier viser vel er noe av det sunneste man kan spise.

Enhver betydelig vektnedgang (igjen uavhengig av hvordan) vil gi en kraftig forbedring av lipidprofiler og bedre insulinsensitiviteten. Det er pga reduksjonen i total kroppsmasse, og det at kroppen må tære mer på visceralt fett og ikke minst intramuskulært fett om står for disse positive endringene.

Den beste måten å øke isulinsensitivitet på er likevel å øke muskelmassse gjennom trening. Det er en grunn til at idrettsutøvere og andre i god form reagerer helt ulikt det vi ser ho inaktive, overvektige mennesker. Det er ikke maten i seg selv det er noe feil med (helfabrikata og søppel satt til side), men livsstilen vår. Med nok bevegelse og måtehold så er det egentlig ganske greit for de aller fleste av oss. Det interessante er dette som kalles "athlete paradox", der det hos toppidrettsutøvere viser seg at de lagrer store mengder fett inne i muskelvevet, på lik linje med det som skjer hos inaktive, overvektige hvor lagringskapasiteten for fett når nye høyder. Men hvor og hvordan fettet lagres, og hvilken funksjon det har, er totalt forskjellige hos de to gruppene. Det sier litt om hva kroppen vår egentlig er ment til å gjøre, når idrettsutøverne har en nesten for god insulinresistens, mens de inaktive leker med frikortet.

Å fokusere på økt proteininntak fra lyst kjøtt, vilt, fisk, nøtter, bønner, linser, alternative kornsorter (byggryn, bokhvete, quinoa) og frø, sammen med vegetabilske oljer er nesten optimalt (bare pluss på godt med bær, grønt og frukt). Igjen så er dette en filosofi som ikke tilhører noen, men sunn fornuft og litt ernæringskunnskap. Jeg bryr meg katta om hvem som mener hva, men at noen prøver å selge basiskunnskap i en ny drakt og tjener grovt på menneskers uvitenhet (en fin forside på bøker og masse media, vips full konto), ja det er jeg imot.

Det er også et tankekors at flere vil holde seg til en diett hvis den blir merket som en diett/filosofi/kur. Det blir et definisjonspørsmål, men det er tydelig at mange vil klassifisere sitt kosthold som X retning, da det gir tilhørighet, man er med på trender og det er mote. Selv om mange i praksis følger rådene fra Statens Ernæringsråd med mindre avvik, det er litt morsomt å observere dette gang på gang (nå er SE en stygg ulv som har skylda for alt ).

Det alt tilslutt handler om er glykemisk belastning, og med dette selvsagt glykemisk indeks. Jo lavere GB, jo mindre stress på betaceller og pancreas. Wiki har greie forklaringer på GB og GI. Det er ingen tvil om at mer fett og mer protein vil senke GB, og det er bra, det er det absolutt ingen seriøse som betviler. Du kan også senke GB ved å innta frukt og grønt med skall inntakt, samt spise hele korn og frø. Alt som senker hvor hurtig energien taes opp fra tarm og over til blodbane vil senke GB og forbedre insulinresponsen. Men ekstremutgaver der der inntaes mindre enn 15 gram CHO per dag og opp mot 70 % av energien kommer fra fett (uavhengig av kjønn, alder, vekt, aktivitetsnivå), advares det mot å fortsette med på lengre sikt (over 12-24 måneder). Det er også kontraindikasjoner for slike dietter når vedkommende er gravid, lakterer, eldre og barn, noe om gir en pekepinn på sunnhetsgraden over tid.

For sterkt overvektige og morbid overvektige så er det likevel bedre at de mister mye vekt ganske kjapt, og da er det bedre at de klarer å holde seg til LCHF eller LCHP og miste vekt på dette enn noe annet (energibalansen må likvel være negativ). Lipidprofilene og insulinsensitiviteten vil uansett forbedres massivt ved vektnedgang, og det er det viktigste for denne gruppen. De positive effektene vil overgå de negative på kort sikt for en på/over grensen av sykelig overvekt, og man kan heller optimalisere og normalisere kostholdet, samt introdusere trening mer, når KMI viser bedre tendenser. De fleste ser ut til å glemme at det er stor forskjell på hvordan aktive, normalvektige mennesker responderer på mat kontra inaktive, overvektige.

Å senke GB, samt redusere kroppsmasse vil virke positivt inn på enhver med dia II eller insulinresistens (livsstilservervet primært), og mange vil ved en slik endring kunne redusere delvis/helt på medisinbruk. Dvs, så lenge betacellene i pankreas fortsatt er i stand til å produsere nok insulin selv. Er ødeleggelsen av betaceller for stor og permanent, så vil medisinering alltid være påkrevd.

Noen artikler som kan være nyttige:

http://www.ajcn.org/content/81/6/1298.short

http://www.springerlink.com/content/1abv5hablr8veyrm/fulltext.pdf

[Tabris]

Takker igjen for et svær informativt innlegg, bergans, du er en ressurs når det kommer til kosthold.

[wahaj]

Takk for enda et oppklarende innlegg, bergans. Hva med de som klarer å unngå insulinsprøyer på et lavkarbokosthold? (type 2) Vet du hva det kan komme av? Og hva med de negative konsekvensene av et for fettrikt kosthold? Vil det være en fordel å fokusere mer på sunne proteiner og vegetabilsk fett i kosten? Da nærmer man seg jo middelhavskostholdet, som jo metastudier viser vel er noe av det sunneste man kan spise.

Insulinet reagerer på karbohydrater, dvs, blodsukkeret stiger/synker av karbohydrater, men ikke like mye av protein og fett. Noe som gjør at blodsukkeret er konstant stabilt på lavkarbo.

I tillegg så bruker kroppen mer energi ved å forbrenne fett kontra karber, og kan i tillegg øke kroppstempen med 0.5 grader, som igjen blir litt mer å forbrenne.

[AnonymBruker]

nhver betydelig vektnedgang (igjen uavhengig av hvordan) vil gi en kraftig forbedring av lipidprofiler og bedre insulinsensitiviteten. Det er pga reduksjonen i total kroppsmasse, og det at kroppen må tære mer på visceralt fett og ikke minst intramuskulært fett om står for disse positive endringene.E

Dette forklarer jo på ingen måte at folk med diabetes 2 kan slutte med insulin i løpet av noen uker på lavkarbo, ingen går jo ned enormt på to uker.

De kan slutte med insulin fordi man unngår karbohydrater som øker blodsukkeret.

[Tabris]

I tillegg så bruker kroppen mer energi ved å forbrenne fett kontra karber, og kan i tillegg øke kroppstempen med 0.5 grader, som igjen blir litt mer å forbrenne.

Hm, betyr det at man faktisk går ned mer og fortere på et lavkarbokosthold i motsetning til lavkalori, fordi kroppen forbrenner mer energi ved å forbrenne fett enn karbohydrater? Det vil si at et lavkarbokosthold som er moderat kan være noe av det beste for en kraftig overvektig person? Og så gå over til et mer balansert "middelhavskosthold" når man har nådd den vekten man ønsker?

[bergans]

Insulinet reagerer på karbohydrater, dvs, blodsukkeret stiger/synker av karbohydrater, men ikke like mye av protein og fett. Noe som gjør at blodsukkeret er konstant stabilt på lavkarbo.

I tillegg så bruker kroppen mer energi ved å forbrenne fett kontra karber, og kan i tillegg øke kroppstempen med 0.5 grader, som igjen blir litt mer å forbrenne.

Kilde(som ikke er fra en blogg, kommentar, nettside, ukeblad eller promobok)?