Gå til innhold

UTRO VENNINNE


Gjest anonym

Anbefalte innlegg

Gjest Ninach (ulogget)

Heisann!

Skriver dette som et lite innlegg til skrekk & advarsel og som spørsmål om hva jeg som god venninne bør gjøre med dette.

En god venninne giftet seg for 5 måneder siden med sin samboer over 3 år. Vi er ikke bestisser men likevel gode venninner. Hun er veldig grei og artig, men notorisk utro mot ham som nå er blitt mannen hennes. ( Det har hun vært gjennom hele forholdet deres - jeg teller fort til 12 forskjellige menn på de siste 2 år )

Han er en kjernekar som bare tror det beste om sin kone og i hans øyner gjør hun ingen feil og er det snilleste og ærligste menneske på kloden.

Vel, Ninach vet bedre, og lider kvaler for alt jeg vet om.

To uker etter at han fridde til henne, traff hun er kar fra nabokommunen som hun fremdeles har et forhold til. ( de tok en "pause" fra forholdet i uken før giftermålet og uken etter - i anstendighetens navn, som hun kalte det for. )

Før bryllupet stod, var det en felles venninne av oss som tok en feig en; hun sendte en mail til den kommende ektemannen og forklarte i klartekst hva som foregikk rundt ham. Han trodde ikke på det, og hun er nå ikke lenger velkommen i deres hus pga. "ryktespredning" og "løgn".

Igår fortalte min "greie" venninne at hun har blitt enig med sin mann at de skal prøve å få barn. Han ville så gjerne bli far, men hun hadde bare sagt ja, for at han ikke skulle mase - hun vil fortsette på pillen uten at han vet det, for hun trives med sin livsstil med både mann og elsker.

Hun forteller meg så mye og jeg vil ikke vite alt dette, for jeg syns det er så sinnsykt råttent gjort mot mannen hennes.

Nå har jeg prøvd å kutte kontakten i det siste-jeg tar ikke tlf eller mobil når hun ringer og svarer bare det nødvendigste og kort på mail eller SMS.

Vet ikke min arme råd om hvordan jeg skal håndtere dette, jeg vil ikke invitere dem til bryllupet vårt, og da vil det bli ramaskrik etc...

Vær så snill å ikke tro at dette er et av disse innleggene som er skrevet for å få reaksjoner, for det er det ikke-jeg kunne ha skrevet mye annet her men da hadde det bare hørtes fake ut, for det er så mye horribelt i denne historien.

Jeg trenger rett og slett gode råd på hvordan jeg bør håndtere situasjonen; jeg ser nemlig ikke løsningen her selv, for jeg synest det er så ekkelt.

Klem

Ninach

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

:o

Jeg går ut fra at du har snakket med henn eog uttrykt ditt syn på situasjonen??? Hvis ikke ville jeg begynt der.... Fortalt at hennes oppførsel og mangel på moral og samvittighet går så innpå deg at du rett og slett ikke orker å forholde deg til henne.

Foprklar henne at selv om du setter pris på henne som venninne aksepterer du ikke lenger å bli involvert i hennes løgner - for hun tvinger jo deg til å lyve også ved å fortelle henne alt som foregår...

Er hun såpass kynisk som du sier så er det vel kroken på døra for vennskapet deres vil jeg tro... :-?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars deg som må bære på dette og ikke minst stakkars ektemann! I utgangspunktet synes jeg ikke du har noe ansvar overfor denne mannen, men når du tydeligvis ikke liker denne venninnen så godt (pg.a det hun driver med) ville jeg gjort følgende: Skriv en mail eller ing henne og si at du orker ikke være vitne til det som skjer, og at hvis hun vil ha kontakt med deg så må hun ordne opp i privatlivet sitt. Det beste for mannen hennes ville jo vært at han fikk øynene opp, men jeg synes ikke det er ditt ansvar. Da får du mye mas og kanskje blir du holdt "ansvarlig" for konas utroskap? Det er jo ofte budbringeren som får skylden...Jeg ville sagt tydelig ifra om hvorfor du ikke ønsker noe kontakt, og hvis ikke det ble slutt på utroskapen (som det sikkert ikke blir - hun høres jo ut som hun er avhengig av menn) ville jeg kuttet tvert. Ville ikke invitert henne i bryllup heller.

Kanskje noen andre har flere råd?

Lykke til i allefall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde aldri latt noen holde på sånn. Åssen kan du se mannen hennes i øynene?

Jeg hadde gitt min hyggelige venninde en uke på seg til å fortelle sannheten. Om hun ikke har gjort det innen uken er omme hadde jeg fortalt det selv. det dreier seg litt om å ha respekt for alle man kjenner, ikke bare den parten av et forhold man tilfeldigvis kjenner best. Tenk om han var broren din.....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Ninach (ulogget)

Takk, jenter... jeg vet at jeg burde begynne der, og har vel forsåvidt prøvd dette et par ganger...

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal ordlegge meg, for jeg vil ikke være ekkel og sette henne til veggs, heller.

Vennskapet er vel for min del over; jeg har tatt så stor avstand fra henne i de siste månedene at hun burde skjønne at noe er galt....

Jeg er så innmari feig av og til at jeg får lyst til å grine av meg selv - jeg er alltid så redd for å såre noen eller gjøre/si noe som får en til å bli sint/sur/bitter på meg - jeg er sterk, men slike ting har jeg problemer med å takle.

Hun har til og med sendt meg kopi per mail av korrespodansen mellom henne og elskeren... hvorfor skjønner jeg ikke.

Hun tror selv at hun er veldig attraktiv, men de fleste menn ser på henne kun som billig - jeg får meg heller ikke til å si dette til henne.

Problemet her er jo også at jeg er så innmari feig og skulle så gjerne være tøff nok til å fortelle henne at hun er rett og slett ekkel slik hun oppfører seg og at hun heller burde være overlykkelig over at hun har funnet seg en så super kar som han hun er gift med og ta godt vare på ham.

Klem

Ninach

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:o :o :o :o :o

Måtte bare...Jeg har aldri hørt om noen som er sånn og jeg får helt vond inni meg; hva er vitsen med å være gift?? Forhåpentligvis får mannen opp øynene snart, han må jo være fryktlig naiv! Hun kan ikke få i både pose og sekk, sannheten kommer nok frem etterhvert!

Synes synd på deg som må sitte å høre på dette! For meg er utroskap faen sjøl, ingen unnskyldning i verden er god nok for å tilgi noe sånt! Men det er meg og min mening! Håper ting ordner seg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun får det sikkert bedre på sikt hvis du "rydder" litt opp i tilværelsen hennes... Hun tjener jo ikke akkurat på å løpe rundt med et sånt rykte heller......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, gi henne et ultimatum, som Tex skriver. Enten forteller hun det, ellers så gjør du det. Spørsmålet er: Hvorfor i all verden gifter hun seg? Hadde vært mye bedre å bare hore i vei, uten å ha en som er hjemme og venter. Han fortjener ikke å ødelegge livet sitt med noe så teit som henne. Godt hun fortsetter med p-pillen, for stakkars unge som skulle vokse opp med en sånn mor. Jeg blir så forbanna, at jeg kunne tenke meg å få tlf. nr. hennes og ordna opp en gang for alle. At det går an!! :evil:

Men jeg forstår at du har det hardt nå, men det er nok bedre å ofre dette vennskapet enn at hun skal la en familie gå til grunne når det er kommet barn inni bildet. Trodde at man som nygift kun hadde en mann i tankene og det var han du skal dele livet med... :roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt av problemet her er jo at den forrige som forsøkte å si fra til mannen hennes ble stemplet som en løgnhals da.

Du må absolutt konfrontere henne, Ninach! Skriv et brev hvor du forteller henne hva hun mener om oppførselen hennes. Overrekk det gjerne personlig, og la henne lese hva du mener. Det er enklere enn å si fra i klartekst.

Lykke til, håper du blir kvitt henne som venninne, og ikke minst at mannen hennes (stakkars!) får øynene opp for hva slags f*tteskinn han har giftet seg med!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun får det sikkert bedre på sikt hvis du "rydder" litt opp i tilværelsen hennes... Hun tjener jo ikke akkurat på å løpe rundt med et sånt rykte heller......

:enig: :enig_animasjon:

Dama må bekyttes mot seg selv....

Stakkars fyren, han er tydeligvis den eneste som ikke vet, det er den vondeste følelsen når utroskap oppdages, "alle viste det bortsett fra meg", gjør mannen rett, FORTELL FORTELL :evil: :evil: :evil:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal ordlegge meg, for jeg vil ikke være ekkel og sette henne til veggs, heller.

Hvorfor ikke? Hun er jo ganske ekkel mot deg. Hun bruker deg, så hvorfor skal du bekymre deg for at du er ekkel med henne? Er det fordi du egentlig er redd for at hvis du gjør noe som gjør henne bitter på deg, så skal hun da f. eks. baksnakke deg? I såfall, hev deg over det, og det virker jo som resten av bygda vet om dette allikevel.

Hun setter jo faktisk mannen sin i fare hvis hun bare går på p-piller og ikke bruker annen prevensjon når hun har seg med flere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Heisann!

Skriver dette som et lite innlegg til skrekk & advarsel og som spørsmål om hva jeg som god venninne bør gjøre med dette.

En god venninne giftet seg for 5 måneder siden med sin samboer over 3 år. Vi er ikke bestisser men likevel gode venninner. Hun er veldig grei og artig, men notorisk utro mot ham som nå er blitt mannen hennes. ( Det har hun vært gjennom hele forholdet deres - jeg teller fort til 12 forskjellige menn på de siste 2 år )

Han er en kjernekar som bare tror det beste om sin kone og i hans øyner gjør hun ingen feil og er det snilleste og ærligste menneske på kloden.

Vel, Ninach vet bedre, og lider kvaler for alt jeg vet om.

To uker etter at han fridde til henne, traff hun er kar fra nabokommunen som hun fremdeles har et forhold til. ( de tok en "pause" fra forholdet i uken før giftermålet og uken etter - i anstendighetens navn, som hun kalte det for. )

Før bryllupet stod, var det en felles venninne av oss som tok en feig en; hun sendte en mail til den kommende ektemannen og forklarte i klartekst hva som foregikk rundt ham. Han trodde ikke på det, og hun er nå ikke lenger velkommen i deres hus pga. "ryktespredning" og "løgn".

Igår fortalte min "greie" venninne at hun har blitt enig med sin mann at de skal prøve å få barn. Han ville så gjerne bli far, men hun hadde bare sagt ja, for at han ikke skulle mase - hun vil fortsette på pillen uten at han vet det, for hun trives med sin livsstil med både mann og elsker.

Hun forteller meg så mye og jeg vil ikke vite alt dette, for jeg syns det er så sinnsykt råttent gjort mot mannen hennes.

Nå har jeg prøvd å kutte kontakten i det siste-jeg tar ikke tlf eller mobil når hun ringer og svarer bare det nødvendigste og kort på mail eller SMS.

Vet ikke min arme råd om hvordan jeg skal håndtere dette, jeg vil ikke invitere dem til bryllupet vårt, og da vil det bli ramaskrik etc...

Vær så snill å ikke tro at dette er et av disse innleggene som er skrevet for å få reaksjoner, for det er det ikke-jeg kunne ha skrevet mye annet her men da hadde det bare hørtes fake ut, for det er så mye horribelt i denne historien.

Jeg trenger rett og slett gode råd på hvordan jeg bør håndtere situasjonen; jeg ser nemlig ikke løsningen her selv, for jeg synest det er så ekkelt.

Klem

Ninach

:o :o :o

:hakeslepp::hakeslepp::hakeslepp:

:trøste: :trøste: :trøste:

Jeg går ut fra at du har snakket med henn eog uttrykt ditt syn på situasjonen??? Hvis ikke ville jeg begynt der.... Fortalt at hennes oppførsel og mangel på moral og samvittighet går så innpå deg at du rett og slett ikke orker å forholde deg til henne.

Foprklar henne at selv om du setter pris på henne som venninne aksepterer du ikke lenger å bli involvert i hennes løgner - for hun tvinger jo deg til å lyve også ved å fortelle henne alt som foregår...

Er hun såpass kynisk som du sier så er det vel kroken på døra for vennskapet deres vil jeg tro...

:enig_animasjon: :enig: :enig_animasjon:

Er det mulig¨å oppføre seg slik mot et annet menneske???

Du har egentlig bare en ting å gjøre og det er å konfrontere henne med trusselen om at du vil overrekke kopi av hennes korrespondanse med sin elsker til hennes mann hvis ikke hun selv forteller sannheten til ham?

Tenk på hvordan han vil reagere den dagen han finner ut at han er den eneste som ikke visste.........

Blir helt matt over slike folk jeg........... :evil:

Stakkars Ninach, dette er ikke lett.........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun oppfører seg totalt utilgivelig både mot deg og mot mannen sin. Synes absolutt du gjør rett i å fortelle henne hva du synes og bryte kontakten med henne dersom det ikek sker endringer. Men når det gjelder å fortelle til mannen hennes så er jeg enig med Åsa Rytter Evensen som skriver i KK, det er overtramp å blande seg inn i andres forhold på denne måten. Dersom du har prøvd å snakke henne til rette så har du gjort alt du bør gjøre i denne saken. Noe mere er utidig innblanding, det er tross alt ikke ditt liv. Kanskje vet han det allerede, men velger å lukke øynene? Reaksjonen hans ovenfor den veninnen som sendte han en mail tyder absolutt på det. Uansett er det HUN som må fortelle om noen skal gjøre det, det kan være mange ting du ikke kjenner til om forholdet mellom dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Dette kvinnemennesket må jo fullstendig mangle empati :o

Ser hun ikke hvor vanvittig slem hun er mot mannen sin? Ingen mennesker fortjener å bli behandlet sånn. Han trenger å finne seg en som vil skape en familie og være trofast mot ham.

Syns du skal fortelle ham det, han fortjener å få et annet liv. Blir nok tøft å få sannheten, men det er til det beste på lang sikt.

Jeg er nok ganske naiv, tror liksom ikke det finnes så notorisk slemme mennesker, som ødelegger et annet uskyldig menneskets liv.Enten det, eller så er det noe han gjør av faenskap som gjør henne helt hemmet for normal oppførsel...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest sexysadie

Synes ikke du skal blande deg opp i hva denne venninna di gjør mht elskere og diverse i og med d at du ikke støttet den dama som sendte mannen hennes mail.

Du var jo med å gjorde henne til løgner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes ikke du skal blande deg opp i hva denne venninna di gjør mht elskere og diverse i og med d at du ikke støttet den dama som sendte mannen hennes mail.

Du var jo med å gjorde henne til løgner.

SS har et meget godt poeng. Var du der og backet henne opp da venninnen deres ville fortelle hva som foregikk?

Uansett - gjort er gjort og spist er spist. Men jeg hadde ikke orket å ha en slik venninne. Forteller hun det ikke selv, så fortell det til mannen hennes. Og forklar at han sikkert kommer til å bli forbanna på deg, men da vet han i hvert fall han ikke ser deg mer i huset deres. For du bør bryte med denne venninnen om du plages sånn.

Eller være der når korthuset hennes faller sammen og det blir skilsmisse og økonomisk faenskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ninach (ulogget)

Sexysadie og Tusenfryd: Joda, jeg var der for vår felles venninne og støttet opp om det hun gjorde, men det ble ignorert fra "den utro" sin side.

Vår felles venninne satte selvfølgelig stor pris på at jeg støttet henne.

Jeg vil ta skrittet fullt ut og si ifra jeg også nå, men jeg trenger rett og slett et siste "push" i ryggen for å samle mot nok til å virkelig si ifra.... mest av alt skulle jeg ønske at mannen hennes skjønnte hvordan hun egentlig holder på før et evt. barn kommer inn i bildet.... det er så vanskelig... og når det kommer til slike ting.. er jeg så feig....

Ville det være feil av meg å gjøre det per mail?... Jeg sliter bare ved tanken på å gjøre det face to face!

( Dere er så snille som gidder å råde meg! *Klem* til dere alle! :blomst: :klem2:

Ninach

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...