Du må ikke kalle ham Pappa..

[Gjest Kane]

Da jeg gikk fra min eks hadde vi en sønn sammen, det er nå mange år siden men en ting jeg fortsatt tenker på er denne historien...

- Min bror tok min sønn på fanget den dagen han fikk vite at jeg hadde truffet en ny mann og forklarte gutten på seks år at denne mannen aldri kunne bli hans "pappa". Og derfor måtte han ikke kalle ham det, det ville jo såre hans far og ikke var korrekt ifølge min bror. Min sønn hørte på med storer ører og øyne, og dette satte seg selvsagt godt fast i gutten..

Nå har han heldigvis etterhvert fått et veldig godt forhold til sin biologiske far, men der og da var det ille. Faren kunne "glemme" å møte opp i samværshelger, han ringte med gutten på fanget og skjelte meg ut, i det hele tatt en vrien situasjon...

Min bror gikk klart over streken i sin iver etter å passe på gudbarnet sitt..

Nå er han selv både far og stefar, hans stedatter kaller ham far og han har flere ganger beklaget sin prat med min sønn.

Jeg undres bare om flere har opplevd dette..

I vårt tilfelle bor jo min sønn sammen med oss, han ser sin far en gang hver andre mnd. eller noe slikt da han bor på en annen kant av landet, men de snakker regelmessig i telefonen eller over internett. Min mann er jo hans far i hverdagen, vår datter sier jo pappa så gutten føler seg på en måte utenfor, men får seg ikke til å si pappa heller så det går på fornavn da eller "du" som et kompromiss når alt er greit.

Dersom det en sjelden gang er skikkelige uenigheter kommer kommentaren med en gang "du er ikke min far, jeg ringer heller ham og spør hva han mener" eller "jeg venter til mor kommer hjem jeg tenker jeg"

Min mann føler seg selvsagt ikke "lur" i slike situasjoner akkurat, gutten er jo snart 13 år og vet meget godt at dette sårer - men min mann vil ikke "ta igjen" heller da han skjønner at gutten ikke alltid bruker det mot ham med vond vilje..

Det er langt mellom "episodene" nå, men i starten av forholdet var dette slitsomt. Vi valgte å ikke påpeke det, ikke lage noe poeng av det men la gutten selv finne ut hvor grensene gikk og hvor han hadde sin stefar..

I dagens samfunn er det flere familier som har opplevd mine barn, dine barn og våre barn - hvordan løse de dette hos dem? Det er vel ikke bare hos oss vi har "gnissinger" innimellom?

Kom igjen gutter og jenter, mødre, fedre eller steforeldre.. Hvordan fikser man det??

[Anna Lovinda]

Jeg har bare en ting å si om denne saken:

Det å fortjene tittelen mamma eller pappa er så mye, mye mer enn biologi. Å være foreldre beyr for meg å være der i hverdagen. Være den som trøster, kjefter, gir råd, og elsker.

For dere virker det som om skipet har seilt når det gjelder titler. Men det er da tross alt bare det de er, ikke sant? Jeg tror at gutten din vet veldig godt hvem det er som virkelig er der.

[Fakse]

Hvem unger vil kalle "mamma/mor" eller "pappa/far" må etter min mening bli helt og holdent opp til ungen selv. Det må komme naturlig, ikke fordi den ene biologiske forelderen eller steforelderen ønsker det. Men en skal heller ikke nekte ungen å gjøre det, slik som din bror. Det virker i ditt innlegg som om du klandrer din bror litt for til tider problematisk forhold mellom din nye mann og din sønn, og om så er tilfelle synes jeg ikke det er riktig. Det vil (nesten) alltid være gnissninger mellom barna og foreldrenes nye kjæreste, og slike utsagn sårende utsagn som gutten din slenger til stefaren er helt vanlig og naturlig. Synes det virker som om din mann takler dette på en fornuftig og bra måte. Dersom jeg har missforstått deg beklager jeg så mye!

[Gjest Kane]

For all del - ingen misforståelse men...

Det virker i ditt innlegg som om du klandrer din bror litt for til tider problematisk forhold mellom din nye mann og din sønn' date=' og om så er tilfelle synes jeg ikke det er riktig.[/quote']

I så fall var ikke det meningen - ikke i det hele tatt. Poenget mitt var at ubetenksomme voksne kan si mye som unger biter seg fast i og som kan gjøre situasjonen verre.. Det er ikke alltid vi ser det før lenge etterpå. Min bror og jeg har et veldig godt forhold vi, og han ser jo i dag da at det ikke var en smart ting å gjøre for som du også sa - å være en forelder er så mye mer...