Store problemer med å oppnå respekt fra tenåring.

[AnonymBruker]

Hvordan skal man gå frem for å få gjort noe med det. Barnet er 14 og er mere enn bare en trassig tenåring, bruker ekstremt stygge ord og navn på meg, sitter og hyler og skriker. når jeg ber henne ta litt hensyn (jeg leser tros alt til eksamen) hyler hun bare høyere. Om jeg ber henne gå på rommet nekter hun og begynner å rope ukvemsord til meg igjen. Oppførselen er veldig lik på ei venninde av meg som til slutt ble tvangsinnlagt, ellers kjenner jeg ingen andre som har opplevd et så ekstremt tilfelle av tenåringstrass. Og nå er jeg så sliten at jeg sitter oppe om nettene og griner.

Å snakke med helsesøster på skolen går ikke, hun har et frynsete rykte og dersom hun innkaller mitt barn i samtale pga min henvendelse så blir alt bare mye verre.

I tilegg er jeg alene, besteforeldre og stefar klager også på oppførselen og at den virker for mye til å være normal tenåringstrass.

[AnonymBruker]

Dette høres ikke bra ut. Du burde ta kontakt med PPT-tjenesten for råd og hjelp.

[AnonymBruker]

Kanskje hun sliter med et eller annet? Enig med personen over meg, hør med PPT!

[Gjest Gjest]

PPT og/eller BUP. Snarest.

[AnonymBruker]

Hun får god skussmål av alle lærere og gjør det bra på skolen faglig. Tidligere har hun vært veldig pålitelig og jeg har vert skikkelig stolt av henne. Nå gremmes jeg bare (vondt å si det). Vi kan barke i sammen og 5 min senere sitter hun i telefonen og skravler og ler som om ingenting har hendt. Fikk ny jakke av bestemor netopp men var pottesur fordi hun ikke fikk den shortsen hun ville ha. Flaut og sårende.

Jeg har hatt henne hos lege og han forelso minipillen. Hun tar dem ikke så nå har jeg bestemt meg for å tvinge henne til å ta dem og se om det kan hjelpe. Kommer til å ta kontakt med en annen helsesøster en den de har på skolen så fort jeg er ferdig med eksamen. Takk for råd om ppt ol. Må vel gjennom helsesøster eller skole for å bli henvist.

[koldbruna]

Snakk med Helestasjonen,du trenger ikke bruke skolens helsesøster.

De kan også henvende deg til PPT/BUPP.

Håper det løser seg og at dere finner ut av dette.

[Gjest gjest123]

Jeg hadde en venninne i tenårene som også var helt ekstrem, hun skreik og sa de utrolige ting til sin mor. For henne var grunnen at moren var for streng mot henne og gjorde så og si alt for henne (som i de fleste tilfeller gjorde ting verre). Jeg foreslår at du viser at du er der for tenåringen din, spør om dere skal gjøre noe spesielt sammen (noe som hun ikke blir flau av, tenåringer har lett for å bli flau av å dra på kino med mor osv), prøv å være en venninne og ikke bare mor og forstå hvordan hun har det som tenåring.

Spør henne om hvordan hun har hatt det på skolen når hun kommer hjem, så forsikrer du deg om at hun ikke har problemer med venner osv.

For all del, ikke begynn å tving i henne minipiller (ikke tving henne til noe). Da vil hun bare gå imot deg og bli verre, tro meg.

[AnonymBruker]

Fikk ny jakke av bestemor netopp men var pottesur fordi hun ikke fikk den shortsen hun ville ha. Flaut og sårende.

Er det så merkelig, da? Ta deg sammen.

[AnonymBruker]

Steng pengekrana. Nekt de andre i familien å gi henne noe. Ta fra henne pc og mobil. Si at hun får det tilbake den dagen hun kan oppføre seg.

Mye enklere enn den forstå-seg-ihel-metoden til de andre her.

[AnonymBruker]

Er det så merkelig, da? Ta deg sammen.

Ts her, den tok jeg ikke. Det var hun selv som spurte om vi kunne kjøpe jakke til 17 mai, pga dårlig råd betalte bestemoren og ang shortsen fikk hun beskjed om å vente til jeg fikk inn penger.

Hun valgte jakke selv og gikk avsted uten jakke i sidelengs vind den 17.

[AnonymBruker]

Steng pengekrana. Nekt de andre i familien å gi henne noe. Ta fra henne pc og mobil. Si at hun får det tilbake den dagen hun kan oppføre seg.

Mye enklere enn den forstå-seg-ihel-metoden til de andre her.

Har nå tatt mobilen og internett. Pengekrana har vert stengt i to år men hun vokser så noe må byttes ut. Verre å stoppe besteforeldrene da, de er svært knyttet til henne.

[Nuttery]

La dattern din ri ut stormen. Rett og slett ignorer henne når hun holder på sånn.

Det å frata henne privilegier er idiotisk, tenk om noen gjorde det med deg for at du skulle oppføre deg bedre. Hadde du ikke bare blitt mer sint?

[Gjest Gjest]

Hvordan skal man gå frem for å få gjort noe med det. Barnet er 14 og er mere enn bare en trassig tenåring, bruker ekstremt stygge ord og navn på meg, sitter og hyler og skriker. når jeg ber henne ta litt hensyn (jeg leser tros alt til eksamen) hyler hun bare høyere. Om jeg ber henne gå på rommet nekter hun og begynner å rope ukvemsord til meg igjen. Oppførselen er veldig lik på ei venninde av meg som til slutt ble tvangsinnlagt, ellers kjenner jeg ingen andre som har opplevd et så ekstremt tilfelle av tenåringstrass. Og nå er jeg så sliten at jeg sitter oppe om nettene og griner.

Å snakke med helsesøster på skolen går ikke, hun har et frynsete rykte og dersom hun innkaller mitt barn i samtale pga min henvendelse så blir alt bare mye verre.

I tilegg er jeg alene, besteforeldre og stefar klager også på oppførselen og at den virker for mye til å være normal tenåringstrass.

Hun vet at hun kommer unna med det, og at du ikke mener det du sier innerst inne.

Konsekvent er nøkkelordet. Tren deg på å få større selvtillit når du snakker med henne.

Jeg støtter strategien med å inndra privilegier når man ikke kan oppføre seg.

Skaff gjerne hjelp fra fagfolk.

[Gjest Gjest]

Hun får god skussmål av alle lærere og gjør det bra på skolen faglig. Tidligere har hun vært veldig pålitelig og jeg har vert skikkelig stolt av henne. Nå gremmes jeg bare (vondt å si det). Vi kan barke i sammen og 5 min senere sitter hun i telefonen og skravler og ler som om ingenting har hendt. Fikk ny jakke av bestemor netopp men var pottesur fordi hun ikke fikk den shortsen hun ville ha. Flaut og sårende.

Jeg har hatt henne hos lege og han forelso minipillen. Hun tar dem ikke så nå har jeg bestemt meg for å tvinge henne til å ta dem og se om det kan hjelpe. Kommer til å ta kontakt med en annen helsesøster en den de har på skolen så fort jeg er ferdig med eksamen. Takk for råd om ppt ol. Må vel gjennom helsesøster eller skole for å bli henvist.

Unnskyld, men hvorfor i all verden skulle minipillen virke? Spesielt når hun ikke har problemer med å oppføre seg i forhold til andre?

Hun vet at hun har deg i sin hule hånd og at du blir avmektig når hun setter i gang. Prøv deg fram med å slutte å ta til deg kritikk, og tål å væer "slem"/stri mot henne.

Sannsynligvis er du for myk og hun surfer på maktfølelsen hun får når hun kan kontrollere deg med sinnet sitt.

[Myrthel]

Jeg har også en tenåring. Jenta mi er riktignok ikke så "vanskelig" som din, men jeg kan jo gi deg noen råd som iallefall har funket her.

Her inndras mobil, pc, ipod osv, hvis oppførselen hennes ikke er akseptabel. De første gangene var hun rasende på meg, jeg var slem og det var ikke lov å fjerne tingene osv, osv...

Vi forklarte saklig (når hun ikke var sint) at det var ikke VI som tok fra henne tingene. Det var hun selv som oppførte seg slik at de forsvant. Det var hennes eget valg. Enten oppfører man seg pent, eller så forsvinner tingene.

Er hun ugrei, gir jeg henne en advarsel. "Gir du deg ikke nå, forsvinner pc`n i 3 dager....". Da er det opp til henne å ta valget.

Som sagt var hun sint på oss til å begynne med, men det gikk ikke lang tid før hun forsto at det var hennes eget valg å beholde sine ting.

Selvsagt skal tenåringer få vise sinne, være uenige med oss, og ha dårlig humør - men når det går lengre enn det - får det konsekvenser.

Det er også viktig å fortelle hvor lenge tingene forsvinner. Vi bommet litt på det til å begynne med, og det endte med at hun begynte å "mase" etter å få de tilbake etter f.eks 2 dager... Dette blir feil. Nå gir jeg tydelig beskjed ved advarselen om hvor lenge og hva som forsvinner...

Jeg var rimelig konsekvent da vi startet med dette, og nå vet hun at det er hennes valg... Hun sier selv at det føles lettere å "styre sinnet, irritasjon" nå. Hun forstå at det er hennes valg.

Vi har også snakket om at dette gjelder oss voksne.. Kjører jeg for fort, så tar politiet ifra meg førerkortet f. eks.... Slik er livet.

Et annet tips er også å gå unna hele situasjonen. Rett å slett å stoppe kranglen ved å si at dette orker/gidder jeg ikke å høre på nå... Du får komme tilbake til meg om f.eks 30 min og prate med meg når du har roet deg. Når den værste sinnetoppen er over, er det ganske mye fornuft i en tenåring også...

Det viktigste er å fjerne ting eller opplevelser som betyr noe.. ellers får det ingen effekt..

Lykketil.

Endret 26. mai 2011 av Myrthel

[AnonymBruker]

Vi var hos legen og han mente det var hormonelt både pga hvordan hun ter seg og det at hun har ekstreme blødninger.

Jeg forsøker å velge mine kamper, feks får hun kle seg som hun vil så lenge hun ikke går sommerkledd i 10 minus. Men akkurat nå som jeg sitter og leser til eksamener kan jeg ikke godta at hun sitter og synger og gaper kun for for å provosere. Det er klart hun kan bli frustrert når jeg sitter og leser dag ut og dag inn og må ha en viss ro i huset da men hun vet også at det handler om hennes fremtid.

[Gjest Lillekanin]

Jeg var en sånn sinna og opprørsk tenåring selv. Hadde en mor som klikka tilbake og det gjorde ALT mye verre. Jeg har som voksen en helt normal psyke,men enkelte ungdommer bare blir litt ekstreme i ungdomstida med hormoner på kryss og tvers++. Likevel skal man stille krav til ungdommene. Jeg syns du bør ignorere ho når ho hyler og skriker. Fjern deg vekk fra situasjonen, ho vil stoppe etterhvert. Frata priviliegier som andre nevner over her om ho går over grensene. Det er nyttesløst å f.eks krangle med en tenåring om riktige klær og alt det der. Jeg ble tvunget til å gå med gummistøvler og regndress da jeg gikk på u-skolen og jeg holdt på å nesten bli voldelig pga dette. Jeg sprang jo bare inn i garasjen og bytta til andre klær uansett. Så får ungene bare gå ute å bli våte og kalde da. Det er dem det går ut over. Jeg har brukt minipiller selv om det var ikke en god løsning for mitt temperament hvertfall...gi ho en boksesekk og hansker og la ho ta det ut der om det blir for ille

[Gjest Bekky]

Jeg har også en tenåring. Jenta mi er riktignok ikke så "vanskelig" som din, men jeg kan jo gi deg noen råd som iallefall har funket her.

Her inndras mobil, pc, ipod osv, hvis oppførselen hennes ikke er akseptabel. De første gangene var hun rasende på meg, jeg var slem og det var ikke lov å fjerne tingene osv, osv...

Vi forklarte saklig (når hun ikke var sint) at det var ikke VI som tok fra henne tingene. Det var hun selv som oppførte seg slik at de forsvant. Det var hennes eget valg. Enten oppfører man seg pent, eller så forsvinner tingene.

Er hun ugrei, gir jeg henne en advarsel. "Gir du deg ikke nå, forsvinner pc`n i 3 dager....". Da er det opp til henne å ta valget.

Som sagt var hun sint på oss til å begynne med, men det gikk ikke lang tid før hun forsto at det var hennes eget valg å beholde sine ting.

Selvsagt skal tenåringer få vise sinne, være uenige med oss, og ha dårlig humør - men når det går lengre enn det - får det konsekvenser.

Det er også viktig å fortelle hvor lenge tingene forsvinner. Vi bommet litt på det til å begynne med, og det endte med at hun begynte å "mase" etter å få de tilbake etter f.eks 2 dager... Dette blir feil. Nå gir jeg tydelig beskjed ved advarselen om hvor lenge og hva som forsvinner...

Jeg var rimelig konsekvent da vi startet med dette, og nå vet hun at det er hennes valg... Hun sier selv at det føles lettere å "styre sinnet, irritasjon" nå. Hun forstå at det er hennes valg.

Vi har også snakket om at dette gjelder oss voksne.. Kjører jeg for fort, så tar politiet ifra meg førerkortet f. eks.... Slik er livet.

Et annet tips er også å gå unna hele situasjonen. Rett å slett å stoppe kranglen ved å si at dette orker/gidder jeg ikke å høre på nå... Du får komme tilbake til meg om f.eks 30 min og prate med meg når du har roet deg. Når den værste sinnetoppen er over, er det ganske mye fornuft i en tenåring også...

Det viktigste er å fjerne ting eller opplevelser som betyr noe.. ellers får det ingen effekt..

Lykketil.

[Gjest bekky]

Jeg er også allene og har også en svært vanskelig tenåring. Hun er 15, 5 år og har vært slik siden hun var 12.5 år - med stadig progresjon mot det værre. Hun er veldig umoden og har null kontroll på å få til noe samtidig som hun vil bestemme selv. Er mer som en treåring enn en 15-åring og

I dag er jeg blitt kalt hore og bitch. Hun er veldig respektløs og anklagende mot meg og konstant sur - hvis hun ikke glemmer det da. Jeg har forsøkt alle metoder, ta bort ting som Ipod og pc, skru av pengekrana, snakke forunut, gi husarrest, være sterk, være streng, ansatt ekstralærer, være snill og kjærlig. Alle metoder som finnes. Men jeg er nok en snill og godhjertet person som tenker at kjærlighet hjelper. Men nå vil jeg bare ha fred.

Hun har bodd borte en stund nå, og skulle hjem på besøk i pinsen. Men hun har vært så forferdelig mot meg at nå skjønner jeg at hun ikke kan bo hjemme mer. Jeg blir sykemeldt etter hennes besøk og av og til prater på telefon. Det er så tungt å motta ukvemsordene, anklagene og alt at jeg blir psykisk utslitt og nå også fysisk.

[Gjest "gjest"]

Så ikke ha henne hjemme. Du skal da ikke straffes pga du har barn.