Finnes det noen ting dine barn kunne gjort..

[AnonymBruker]

Inspirert av en tråd om foreldres kjærlighet til sine barn..

Er det noe du kan tenke deg at barne dine kunne gjort som ville ført til at du elsket dem mindre?

Tenker ikke på ting som ville gjort deg sinna, skuffet e.l, men som kunne ført til en knekk i foreldrehjertet?

Synes det er vanskelig å forestille seg, men kan jo se for meg horrible situasjoner som ville vært vanskelig å innse om barnet sitt, f.eks om de skulle ha drept eller voldtatt noen.

Det verst tenkelige scenarioet skjedde faktisk for noen år side, der en mann drepte broren sin. Tenker det må være tøft for foreldrene å takle at den ene sønnen deres har tatt livet av den andre, når det kanskje var disse 2 barna de elsket over alt på jord

[Sissan9]

Nei.

Men jeg kan tenke meg flere ting som ville gjort det vanskelig å forholde seg til dem.

[AnonymBruker]

Inspirert av en tråd om foreldres kjærlighet til sine barn..

Er det noe du kan tenke deg at barne dine kunne gjort som ville ført til at du elsket dem mindre?

Tenker ikke på ting som ville gjort deg sinna, skuffet e.l, men som kunne ført til en knekk i foreldrehjertet?

Synes det er vanskelig å forestille seg, men kan jo se for meg horrible situasjoner som ville vært vanskelig å innse om barnet sitt, f.eks om de skulle ha drept eller voldtatt noen.

Det verst tenkelige scenarioet skjedde faktisk for noen år side, der en mann drepte broren sin. Tenker det må være tøft for foreldrene å takle at den ene sønnen deres har tatt livet av den andre, når det kanskje var disse 2 barna de elsket over alt på jord

Ja, slike ting hadde nok gjort noe med foreldrehjertet mitt.

[AnonymBruker]

Hmmmm...Det måtte om de utførte umotivert drap eller grov vold mot nær familie eller små barn.

[Djungelvrål]

Hvis det viste seg at sønnen min ble voldtektsmann, pedofil eller kvinnemishandler så ville det kanskje svekket kjærligheten min til han..

[Gjest Chanè]

Jeg elsker dem betingelsesløst. Men det er ikke dermed sagt at jeg ville tilgitt alt, eller klart å forholde meg til alt. Men kjærligheten vil alltid være der, uansett.

[Gjest Leeloo]

Hvis mitt barn skulle utvikle seg til et direkte usselt menneske (voldtekt, vinningsforbrytelser mot eldre/forsvarsløse, pedofili, vold mot egen familie etc.) kan jeg faktisk se for meg at jeg ville elsket det mindre, forutsatt at jeg ikke følte at vår oppdragelse hadde mye å gjøre med hvordan barnet utviklet seg (og det trenger ikke være annet enn at man aldri har stilt barnet til ansvar for egen oppførsel, må ikke nødvendigvis innebære f.eks. rus og mishandling).

For meg ville det ikke kun vært selve gjerningen som avgjør, men bakgrunnen (det er forskjell på overfallsvoldtekt og å ha sex i fylla med ei på fest som i etterkant viste seg å være for full til å vite hva hun gjorde, selv om resultatet for offeret sikkert er det samme, for meg som mor til gjerningspersonen ville det vært forskjell).

Si barnet vokste opp i et harmonisk hjem og endte opp som hovedtiltalt i Alvdalsaken (nå klarer jeg ikke se for meg at mennesker fra harmoniske hjem utvikler seg slik, men hva vet jeg), da hadde det holdt hardt å beholde morskjærligheten.

[AnonymBruker]

Jeg tror man fortsatt elsker barna sine like høyt, men at man kan hate/mislike det de har gjort så sterkt at man ikke lenger klarer å like den personen barna har blitt. Det må være en fryktelig vond opplevelse for foreldre. Tenk hvor vondt og fortvilende det må være å elske den som har drept/skadet noen andre du elsker like høyt. Jeg tror mange foreldre i en sånn situasjon kan fortrenge kjærligheten til barnet som har drept/voldtatt noen og kanskje kan trenge lang tid på å finne tilbake til kjærligheten. Men jeg tror at kjærligheten til barna alltid ligger der, bare noen ganger ikke like åpenbar som når barna er uskyldige, søte og små.

Litt på samme måte som at når tenåringen er på sitt mest ufyselige så er det vel ikke akkurat da at morskjærligheten føles sterkest. Mens når babyen ligger hjelpeløs og uskyldig i vogga si så er det veldig mye lettere å få kontakt med kjærligheten i hjertet sitt.

[AnonymBruker]

Hvis mitt barn skulle utvikle seg til et direkte usselt menneske (voldtekt, vinningsforbrytelser mot eldre/forsvarsløse, pedofili, vold mot egen familie etc.) kan jeg faktisk se for meg at jeg ville elsket det mindre, forutsatt at jeg ikke følte at vår oppdragelse hadde mye å gjøre med hvordan barnet utviklet seg (og det trenger ikke være annet enn at man aldri har stilt barnet til ansvar for egen oppførsel, må ikke nødvendigvis innebære f.eks. rus og mishandling).

For meg ville det ikke kun vært selve gjerningen som avgjør, men bakgrunnen (det er forskjell på overfallsvoldtekt og å ha sex i fylla med ei på fest som i etterkant viste seg å være for full til å vite hva hun gjorde, selv om resultatet for offeret sikkert er det samme, for meg som mor til gjerningspersonen ville det vært forskjell).

Si barnet vokste opp i et harmonisk hjem og endte opp som hovedtiltalt i Alvdalsaken (nå klarer jeg ikke se for meg at mennesker fra harmoniske hjem utvikler seg slik, men hva vet jeg), da hadde det holdt hardt å beholde morskjærligheten.

Enig med deg, men jeg tenker at selv om man har vokst opp med f.eks. rus og vold rundt seg så gjør man et valg om hvem man vil være som voksen. Mange, mange barn vokser dessverre opp under horrible forhold, både i Norge og i resten av verden. Svært få av disse blir voldelige/kriminelle. Det er klart man blir preget av en vond oppvekst, men det er ikke avgjørende for hvem man blir som voksen. Et barn som vokser opp med mishandling kan bli verdens mest lovlydige person, mens en som vokser opp i et ressurssterkt, kjærlighetsfylt hjem kan ende opp som morder.

PS: Jeg skjønner at du ikke mente at en vond oppvekst forsvarer en kriminell framtid. Jeg ville bare si hva jeg tenkte om dette.

[Løvetanten]

Det tror jeg ikke er en sunn tanke å spekulere i, for det innebærer så mange forferdelige scenarier. Man kan ikke "bestemme" seg for hvor grensen går for kjærlighet og tilknytning.

[Ciara]

Hvis det ene barnet hadde misbrukt eller drept et søsken kan jeg ikke se for meg at jeg hadde elsket det like høyt lenger. Men man vet aldri, kanskje foreldrekjærligheten tåler sånt også... Håper jeg aldri erfarer noe slikt.

[AnonymBruker]

Eller at sønnen(e) misbruker søsteren(e) sine!

Opplevd det selv da jeg var liten og håper nesten at jeg ikke får en sønn som førstefødt. Heller ei datter. Dårlig kombinasjon at en sønn har ynge søstre...

Min bror misbrukte meg og søsteren min og den dag idag vet ikke noen om det.

Han er vel den som er best likt og som andre minst hadde forventet skulle gjøre noe sånt.

Ikke for å skremme noen foreldre, men følg med sønnene deres. Og døtrene deres også.

[Lillie]

Eller at sønnen(e) misbruker søsteren(e) sine!

Opplevd det selv da jeg var liten og håper nesten at jeg ikke får en sønn som førstefødt. Heller ei datter. Dårlig kombinasjon at en sønn har ynge søstre...

Min bror misbrukte meg og søsteren min og den dag idag vet ikke noen om det.

Han er vel den som er best likt og som andre minst hadde forventet skulle gjøre noe sånt.

Ikke for å skremme noen foreldre, men følg med sønnene deres. Og døtrene deres også.

til deg for det du har opplevd...

Nå må jeg bare få si at jeg har selv en storebror, og kunne ikke hatt det bedre. For meg er det kun positive sider ved det å ha en storebror, han har vært min "høye beskytter" i hele min oppvekst.

Til ts; vanskelig spørsmål. Men tror nok at det hadde gjort noe med meg hvis sønnen min skulle skade evt.drepe noen. Huff, synes det høres helt grusomt ut... Håper jeg aldri opplever noe slikt.

[Skylight]

Jeg tror at uansett hva barna hadde gjort så hadde jeg nok tatt deler av skylden. Jeg hadde nok mest følt på hvordan jeg selv hadde sviktet som forelder, uansett hvor lite det egentlig hadde hatt med meg å gjøre. Jeg ville nok vært den siste som hadde støttet dem og kjempet dems sak.

[FrøkenJosefine]

Det er en legning på lik linje med alle andre legninger. Hva skulle det eller være? Det er sykt å ikke skulle støtte sitt barn om dette var tilfelle. Da er man ikke i stand til å ta vare på sine barn.

Det er det faktisk ikke.. Det er ulovlig i henhold til norsk lov og har skadet barn igjennom århundrer!

Håper moddene kan finne IP-en til denne personen så politiet kan ta en titt på pcen din...

[Kråkesaks]

Tråden er ryddet for innlegg skrevet av utestengt bruker.

Kråkesaks, moderator.

[Kråkesaks]

Tråden er ryddet for innlegg skrevet av utestengt bruker.

Kråkesaks, moderator.