Jobben tar all energi

[AnonymBruker]

Jeg har tidligere hatt deltidsjobb som student, og opplevde at jobben tok all min energi.

Jeg tenkte på den konstant når jeg ikke var på jobb, var aldri fornøyd med egen innsats, var bekymret for egen innsats, og gikk hele tiden og var bekymret for å bli ringt opp om å jobbe enten når jeg satt med oppgaver, tidlig lørdag morgen når jeg endelig hadde fri, eller når jeg hadde planlagt ferie og helgeutflukter.

Sjefen var kjent for å stille urimelige krav til oss om hvor kort varsel vi måtte inn å jobbe på, at vi måtte fikse vaktbytter selv om han hadde satt oss opp feil osv., men det at jeg bekymret meg for egen innsats var delvis selvpåført (men ufrivillig), etter å ha vært den nye medarbeideren lenge og hatt sjefens falkeblikk over meg i unormalt stor grad.

Nå skal jeg ut i jobb igjen, men gruer for å havne i samme situasjon igjen. Det ødela helt for fridagene mine og nettene mine, resultater og forhold i alle andre deler av livet mitt.

Jeg er usikker på om problemet er psyken min eller jobben jeg var i, kanskje en kombo.

Har andre hatt det på samme måte og deretter fått det bedre i ny jobb?

Hva gjorde dere i så fall for å få til dette?

[AnonymBruker]

Det var definitivt feil jobb, og det er viktig som student å ha en jobb som faktisk ikke krever for mye energi.

Min deltidsjobb i helsevesenet er slik at jeg legger den fra meg to sekunder etter den er ute av døra. Jeg får tilbud nok om ekstravakter til at jeg kan ta et økonomisk skippertak f.eks. påske eller når jeg har forelesningsfri uke, men når jeg svarer nei så er det aldri noe mer mas og det er full forståelse for det. Jeg får av og til sms med kort varsel grunnet korttidsykdom, men det ser jeg på som et privilegium og ikke en byrde, da jeg ofte har lyst på disse vaktene. Samtidig kan jeg lett si 'nå kan jeg ikke jobbe i hele mai' til sjefen min og hun svarer 'nei det forstår jeg, du må jo lese til eksamen!'

Samtidig mener jeg at man som student med fleksibel hverdag og grei deltidsjobb må stille litt opp også, men ikke så mye at det går utover en selv. Jeg har opparbeidet meg goodwill på jobb ved å 'redde' sjefen min flere ganger når det har vært krise, og er kjent for å si ja til dobbeltvakter hvis det absolutt trengs. Til gjengjeld har jeg da muligheten til å si nei i andre perioder, og jeg er den første som får tilbud om vakter i ferier/helger.

Nå vet jeg ikke om du alltid svarte nei når du ble oppringt, men det er faktisk litt kjipt å være sjef og ha deltidshjelper som aldri vil ta på seg noe ekstra, da man tidvis er avhengig av dette. Det er dog lite kjipt å bli mast på når man faktisk ikke kan.

[AnonymBruker]

Det høres ut som en kombinasjon av feil jobb/sjef og at du er litt for nevrotisk. Prøv å jobbe med den perfeksjonismen din sånn at den blir mer fornuftig. Det er kjempebra at du vil gjøre jobben din best mulig, og det er noe du bør tenke over av og til, men det er ingenting å miste nattesøvnen over.

Jeg har vært i en jobb som fikk meg til å miste nattesøvnen over filleting som jeg var den eneste som hengte meg opp i, og med jobbskifte kom en helt ny hverdag. Men da har jeg også jobbet med meg selv for at jeg ikke skal la meg selv henge meg opp i slikt.

[Gjest Bjørn82]

Gjør det du skal, si ifra om det ikke passer. En deltidsjobb er ikke akkurat den stillingen hvor de kan kreve mest av sine ansatte. Du jobber deltid, bedriften sparer penger på deg.

Du tjener ofc noen kroner på det selv også. Men gjør det du kan og har lyst til.

[Rainbow]

Veldig viktig at du finner en jobb der det ikke skjer igjen. Jeg hadde en jobb der jeg bare tenkte på den døgnet rundt, og der kravene var veldig urimelige. Det ble forventa at man stilte opp hele tida, at man jobba fast annenhver helg uten tilegg eller avspassering etc. Ble nærmest hjernevaska til å tro at de ikke kunne klare seg uten meg, og tenkte på jobben hele døgnet, til og med når jeg drømte.

Jeg ble utbrent, alvorlig også, og har ikke jobbet på to år i september.

Så vær forsiktig! Vær sikker på at du har flere rettigheter enn du hadde før. Kan ikke helt komme på noen gode råd, siden jeg selv ikke er i jobb ennå og er redd selv for å havne i samme fella igjen. Er redd jeg vil ha vanskelig for å sette grenser når jeg så hvor lett det var for meg å bare kjøre meg ned i grøfta.