Når lillejenta begynner å bli stor

[AnonymBruker]

Ok, jeg forstår at min datter på snart 12 har begynt å komme i puberteten og av og til føler seg veldig stor. Derfra til å begynne med å bruke svart volum-maskara på skolen syns jeg er drøyt. Jeg har sagt at jeg ikke syns noe om dette. Hun går på barneskolen og skal være unge, hun er ikke ungdom enda.

Men jeg forstår samtidig at hun har veldig lyst til å pynte og har sagt til henne at det er greit at hun bruker det når hun skal være "ekstra fin". Har også sagt at siden hun er er vedlig lys i hud og hår passer det bedre for henne å bruke en brun maskara. Men, nei. Mammas regler og blåser man av. Venninnene bruker det og da er det det som gjelder.

På klesfronten hadde jeg lovet henne ny kjole til bursdagen. Her hadde vi full kræsj. På butikken hadde hun fått lagt av en svart tubekjole og høyhelte sko!!!!!!!!!! Det så ut som hun skulle på støket (sa det ikke høyt til henne). Jeg satte foten ned og sa at dette går jeg ikke med på. Så lenge jeg betaler for klærne må hun finne noe som er beregnet på en 12-åring, ikke en på 20. Resultatet var en pottsur unge. Heldigvis fant hun en annen blå kjole som vi begge var enige om. Hun var riktig så fornøyd og jeg syntes hun var nydelig i den.

Men hadde hun hatt penger selv hadde hun kjøpt den svarte tubekjolen. Og den dagen kommer om ikke så veldig lenge. I know! Hva gjør jeg, da? Nekter jeg ungen å ha den på?

Noen som kan komme med tips til en litt rådløs mor?

[FrøkenJosefine]

Jeg har hatt foreldre som har latt meg gå i det jeg vil, i forhold til lommeboka selvfølgelig, og det har endt i at jeg har fått en ganske så normal klesstil..

Der foreldrene har nektet derimot, har det endt i opprør og ekstreme klesstiler fordi de vil fri seg fra foreldrenes lenker!

Har bare fått beskjeden om at "det er du som går rundt med lilla hår, det er ikke meg, så bare farge håret du" Da har det ikke frista så mye, siden jeg ikke fikk reaksjonen jeg håpa på!

Har foreldrene mine ledd av meg når jeg har klippi håret mitt selv? JA! Har sveisen fortjent det? JA..

La henne styre og holde på, det er bare snakk om en periode, får hun ikke reaksjonene hun vil så glir hun fort inn i de litt mere nøytrale rekker.. Hun er et individ, ikke en forlengelse av deg..

Pick your battles, mascara og sko blekner i forhold til innetider og generell respekt!

[AnonymBruker]

Innse at de starter allerede på barneskolen. Da barnet mitt gikk i siste klasse på barneskolen så fikk jeg se hvordan jentene kledde seg. Ikke store forskjellen fra de på ungdomsskolen.

Jeg satset på veiledning når det gjaldt sminke. Hva med å sende henne på et sminkekurs? Jeg firet en del når det gjaldt klær, men har som deg noen absolutte grenser.

Nå er jeg trendy selv og vet hva som rører seg i moteverdenen og ser hvordan tenåringer kler seg. Ergo så er jeg nok rimelig imøtekommende.

Jeg ber deg om å tenke på hvilke kamper som er viktige? Er brun eller svart mascara viktig? Blått eller brunt hår? De unge går igjennom en fase hvor det utseendemessig kan bli mye rart ut av. La de få prøve seg fram. Etter hvert så finner de ut av saker og ting og hva som egentlig er dem.

[AnonymBruker]

Ts her:

Klart maskara er ikke verdens undergang. Heller ikke kampen om den er brun eller svart. Hun er bare så utrolig vakker slik hun er, derfor syns jeg det er så leit at hun skal kline seg til med klumpemaskara og jævlig dekkrem.

Hun kler seg stort sett i det hun vil og jeg legger meg lite borti det. Men bør ikke grensen gå en plass? Jeg syns det er trist at unger skal kle seg som "små-horer" (ja, for det er det de ser ut som).

[AnonymBruker]

Jeg synes absolutt at hun skal få kle seg som hun vil.

Det er ikke klærne som gjør deg barn eller voksen.

[Rosalie]

Eg har òg fått gått kledd stort sett som eg ville, men sarkasme a la "berre farg håret ditt rosa, du, men eg betaler ikkje for avfarginga" eller "ja, vil du sjå ut som eit billig ludder, så vær så god" beit på, gitt. Maskara fekk eg bruke på slutten av barneskulen, og du verden som vi såg ut når vi hadde stjelt mørk, mørk sjølvbruning frå ei av mødrene... Kva med å ta ho med til nokon som kan lære ho "diskret dagleg-make-up"? Gjerne nokon som er ganske unge og freshe. Eg tvilar på at ho vil ta tips frå "gamlingar" (som til dømes meg, som no er over 30... )

[Kara W]

Det min mor gjorde (og som jeg synes virker fornuftig fortsatt), var at klær hun kjøpte bestemte hun over, mens klær jeg kjøpte med egne penger bestemte jeg over. Vi hadde også en seriøs samtale rundt hva folk kan mene og tro om forskjellige klesplagg (tror det var rundt 12 år). Vi ble enige om at på skolen skulle jeg kle meg "anstendig" (huske ikke helt hvilke ord som ble brukt), mens på fest og fritid hadde jeg friere tøyler. Vi ble også enig om at når jeg var sammen med hennes venner, så skulle hennes regler gjelde, og så skulle hun følge mine regler når vi var i nærheten av mine venner (tenåringer kjenner veldig godt det å være flau over foreldrene, så de kan skjønne at det går andre veien også).

[Gjest annemor30]

Her har vi hatt en samtale om hva som er greit på skolen og hjemme/fritid. Her har 12 åringen så smått startet med å balansere på høye hæler;) men ikke tube kjole enda;) Men jeg syns det er greit at hun liker å kle seg pent, dog ikke som beskrivelsen til TS;)

[AnonymBruker]

Pick your battles, mascara og sko blekner i forhold til innetider og generell respekt!

Vi har andre kamper også! Det har vi hatt siden hun kom til verden. Så jeg kjenner regla om "Pick your battles".

ts

[mac84]

Ts her:

Klart maskara er ikke verdens undergang. Heller ikke kampen om den er brun eller svart. Hun er bare så utrolig vakker slik hun er, derfor syns jeg det er så leit at hun skal kline seg til med klumpemaskara og jævlig dekkrem.

Hun kler seg stort sett i det hun vil og jeg legger meg lite borti det. Men bør ikke grensen gå en plass? Jeg syns det er trist at unger skal kle seg som "små-horer" (ja, for det er det de ser ut som).

Kompromiss: Kjøp en bra maskara til henne som ikke klumper i den fargen hun vil ha (kan anbefale MAC) og få de i butikken til å lære henne hvordan det skal påføres. Er vel større sjans for at hun hører på en som jobber med sminke enn mamma Det samme gjelder kanskje dekkkrem - hun trenger det nok ikke egentlig, men om hun absolutt skal bruke det så er det bedre å finne en i riktig farge og at hun tar på moderate mengder...

[AnonymBruker]

Her har vi hatt en samtale om hva som er greit på skolen og hjemme/fritid. Her har 12 åringen så smått startet med å balansere på høye hæler;) men ikke tube kjole enda;) Men jeg syns det er greit at hun liker å kle seg pent, dog ikke som beskrivelsen til TS;)

Ja, vi hadde også en samtale for en stund siden. Jeg fortalte henne at hun var veldig vakker uten sminke, og at sminke ikke bestandig får en til å bli vakrere. At barn skal være barn og at barn ikke trenger kle seg som store ungdommer. Også hvilke koder klær og utseende kan sende. Kom med eks på at det nok ikke hadde blitt sett så positivt på om jeg kom på jobben med mini-miniskjørt og dyp utrigning. Hun lyttet til meg og var for så vidt enig, men hun er visst ikke det nå lengre.

ts

[AnonymBruker]

Jeg personlig ser vel ikke på mascara og evt litt lipgloss som det verste, men jeg har flere ganger blitt helt rystet over klærne som selges i butikken beregnet på barn: Mange av dem ser vitterlig ut som om de er beregnet på prostituerte.

Jeg har ingen problemer med at barn og unge ønsker å pynte seg, og at de ønsker å bestemme selv hva de kler seg i. Likevel: jeg setter grenser for barna på flere områder, og jeg vil ikke la min datter gå i et skjørt som såvidt dekker rumpa, dype utringninger etc. På samme måte som jeg aldri vil kjøpe alkohol til ungene før de er 18, ikke lar dem sykle uten hjelm e.l.

Når vi tar opp temaet ungdom og rus på konfirmasjonskurs (jeg er kursleder i HEF) snakker vi også om hva som kan skje når man setter seg selv i en sårbar situasjon, og viser dem blaa artikkelen sju av 10 voldtatte var ruset. Jeg forteller dem at offeret aldri noen sinne har skyld i et overgrep, men at alle og enhver likevel har ansvar for egen helse og sikkerhet.

Litt av det samme gjelder i forhold til hvordan man kler seg: Man bør i utgangspunktet kunne gå naken på gata og være trygg, men både i forhold til potensielle overgripere, i forhold til kommentarer og mobbing (som ungdom spesielt er såre på), så er det aldri dumt å tenke over hvordan man kler seg. Man kan jo feks spørre den jenta som vil gå i utringet topp hvorfor hun ønsker å gå i den, må man vise hud for å ta seg bra ut? Osv.

[AnonymBruker]

Må faktisk si meg enig i pick youre battels..

Da jeg var liten "fikk" jeg og gå i stortsett hva jeg ville, men med restriksjoner.. Fikk feks ikke gå med magegenser på skolen (dette var veeeldig poppis) og fikk ikke farge håret i mongis farger. Likevel kom jeg jo hjem med ett par mislykka "blonderinger" og syns det var såååå kult. Det varte dog i kansje 4 uker, åsså hørte jeg på mamma igjen.

Limer inn denne, da den for meg er veeeldig mamma forhold <3

4 år: mamma kan alt. 8år: mamma kan mye. 12år: mora mi kan faktisk ikke alt. 14år: muttern skjønner ingenting. 16år: muttern er håpløs. ......18år: hu der? Hu har gått ut på dato.25år: mamma vet kanskje litt om dette... 35år:før vi bestemmer oss, spør vi mamma... 45år: lurer på hva mamma tenker om dette... 75 år: Skulle ønske jeg kunne snakke med mamma om dette...

[Gjest regine]

jeg er vel blant de strenge, utdaterte...... Jeg mener nemlig at en på 12 fortsatt skal oppdras, og at det er min plikt som forelder å gjøre det. Mao: sminke på skolen hadde vært uaktuelt på skolen, likeså horete klær. Jeg ville lagt stor vekt på å snakke med jenta, men jeg ville ikke abdisert som forelder bare fordi alle/mange andre får lov...... Svært mange unger/unge tenåringer syns igrunn det er ok at foreldrene bestemmer endel, selv om de protesterer voldsomt der og da. I tillegg kan det være en grei unnskyldning overfor venner å kunne si at noen andre ikke tillater det ene eller andre.

[FruFryd]

Det er vel ikke så mange 12-14 åringer (og eldre) som er interessert i en naturlig og enkel sminke? Den skal synes, helst mye også. De bruker foundation som brunfarge osv. Og de vil være som venninner, ikke slik som mammas diskrè sminke. Det er som oftest bare en periode de går gjennom, og de fleste uten varig men. Jeg ser jenter sminke seg på bussholdeplassen, for at foreldrene nekter de å bruke sminke, det hadde kanskje vært verre om 12 åringen sto å røkte? Så slik sett bør en sette det opp mot hva en bør si fra om.

Ang klær, så hadde jeg godtatt det meste. Blånektet på de få klærne som var virkelig ille, og latt det holde på. Du risikerer bare at ungen låner klær, og da vet du ikke hva de har på.

Lykke til :-)

Endret 23. mai 2011 av FruFryd

[AnonymBruker]

Jeg har alltid fått lov til å ha på meg akkurat hva jeg ville, og hadde aldri et stort behov for å slå meg helt løs på klesfronten. Mamma og pappa kjøpte det som var 'in', for det var det jeg hadde lyst på. Jeg kan ikke huske at de noen gang sa noe negativt om klesstilen min.

Nå er jeg 24 år og kler meg fortsatt som jeg vil Men nå hender det at pappa sier: kvalifiserer det der til en kjole? Vel, jeg kan ikke bøye meg i løpet av kvelden, men ja det er en kjole!

Times change. Nå er det helt vanlig for de små håpefulle å gå med lårkort. Før i tiden (når våre foreldre var små) var vel det utenkelig?

[Gjest også streng mor]

Jeg er også streng mor, LITT sminke kan brukes til fest, ingenting på skolen for vår 7 klassing.

Klær har vi ikke alltid samme mening om, men kommer til en enighet alikevel, men det skal være sømmelig.

Jeg kan finne på å si til en fjortis som er malt sort over hele øya at det ser fælt ut. Såpass må en tenåring tåle å høre når de skal være så outret. De gjør det jo for å få oppmerksomhet. Da får de også tåle kritikk utenfor familien.

Jeg tror ikke på at jentene som ikke får lov til alt de ønsker selv, blir rebeller og skal gjøre alt motsatt. Disse jentene som er slik ville oppført seg slik med ettergivende foreldre også. Det er snakk om personlighet her, og kan man unngå slikt opprør med noen ungdommer så er det bedre enn å gjennomgå det hele med "alle".

Stå på der ute alle tenåringsforeldre. Ikke vær redd for å bli upopulær som mor, men stå på og sett opp regler for barna deres!

[Sophia.]

I stedet for å nekte henne å bruke mascara og eventuelt dekkrem, vis henne heller hvordan det skal gjøres. Lær henne hvordan man buker mascara, og hjelp henne å finne en dekkrem i riktig farge sånn at det ikke ser helt grusomt ut. Sminke seg gjør hun uansett, men du kan alltids ha en finger med å spillet.

Hvis hun vil ha et klesplagg du syns er for drøyt, kan du enten hjelpe henne å finne noe lignende som gjerne er et bedre alternativ, eller f.eks si at hvis hun vil ha den kjolen, må hun bruke en cardigan utenpå. Kompromisser er tingen!

Jeg kan selv skrive under på at hvis barna har bestemt seg for noe, så blir det sånn uansett om foreldrene vil eller ikke.

[AnonymBruker]

Choose your battles.

Å være flink på skolen, få seg god utdannelse og jobb er viktig. Snill, omtenksom, høflig, men samtidig tør å stå for egne meninger det er viktige ting. Fargen på mascaraen derimot...Not so much. Tenk over hva som faktisk er kjerneverdier og lær deg at mascara ikke er et viktig kampområde. Forresten visste jeg ikke at svart farge på mascara var 'farlig' trodde så og si at alle brukt svart som farge på mascaraen

[Rosalie]

Haha, no kom eg på at då eg byrja bruke maskara dagleg, som 11-12-åring, brukte eg KNALLBLÅ maskara. Å, hald meg, det måtte vere gyseleg!

Fekk etter ei stund ein som var "blackish brown" av mamma, då. Og ho kasta den knallblå i same slengen (noko eg fann nederst, innst i baderomsskapet, saman med ein haug aldeles gyselige augneskyggar).