Har jeg ikke rett til å si ifra fordi jeg ikke er sjefen?

[AnonymBruker]

har en jente på utplassering i jobben. Hun har lite med kundene å gjøre, men hun henger veldig mye bak disken. Iste når jeg ekspiderte kunden min, og hun skulle til å betale så hadde kunden glemt noe, og gikk å hentet det. Så sier hun utplasserte; "Jeg syntes det er skikkelig unødvendig med slike ting jeg..." om det kunden kjøpte. Greit nok, det er ikke noe nødvendig, men det var noe kunden ville ha. Jeg ble litt satt ut, kunden ble veldig satt ut så jeg og jeg forklarte kjapt om varen til hun utplasserte. Kunden kjøpte tingene, og gikk.

Så sa jeg til hun utplasserte noe som " Selv om du syntes at det er en unødvendig ting, så skal man ikke si slikt til kundene. Jeg f.eks syntes det er unødvendig med X og Y, men jeg forteller jo ikke det til kunden. Vi skal jo gjerne tjene litt penger også " Hun beklaget seg, og jeg sa at det gikk helt fint, men at jeg nesten må si ifra. Så var det greit.

Litt etterpå kommer en annen kollega og forteller meg at hun hadde gått og smått baksnakket meg til henne. Hun hadde sagt at jeg trodde jeg kunne drive å hersje rundt med henne og at jeg ikke var sjefen hennes. Jeg trodde vistnok også at jeg var sjef og at jeg bare beordret alle rundt. Hun hadde rett på sin egen mening, og det måtte jeg bare finne meg i.

Jeg syntes det er flott at hun har egne meninger, men jeg syntes ikke det passer seg å dele alle meninger med kunder. Det er dårlig butikk. Jeg hverken hersjer med henne eller tror jeg er sjef. Jeg hjelper henne med oppgaver, og står hun å henger bak kassen i en halvtime når butikksjefen er opptatt med noe annet, så kan jeg selvfølgelig finne på å høre om hun gidder å fylle på noen varer eller støvsuge litt.

Var det helt teit av meg å si ifra? Jeg ble litt satt ut egentlig, da jeg ikke hverken hersjer eller sjefer.. Har gitt henne negativ respons en gang tidligere, og det var når hun løftet opp en kundes barn uten å spørre. Ungen eller moren protesterte ikke, men jeg sa ifra at det ikke er alle foreldre som syntes dette er greit og det kan se litt rart ut at en ansatt løfter opp andres barn.

Har jeg ingen rett til å si ifra fordi jeg ikke er "sjef" men bare en vanlig butikkmedarbeider?

[Rosalie]

Naturlegvis skal ein kunne seie ifrå om slikt. Eg ville òg sagt frå om hendinga, og hennar reaksjon (baksnakkinga) til hennar næraste leiar.

Endret 23. mai 2011 av Rosalie

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at hun kan reagere sånn når du irettesetter henne fordi hun løfter opp en kundes barn. Det er ikke din jobb, det er morens jobb. Så hvis denne utplasserte jenta har fått et negativt inntrykk av deg etter dette, er det ikke mye som skal til før du er verdens slemmeste person.

Og hun har jo egentlig helt rett i at du ikke har rett til å gi henne arbeidsoppgaver. Men det kunne du vel snakket med sjefen om, eller?

[AnonymBruker]

Du kan si ifra når hun gjør ting som skader butikken, men ikke irettesett henne på personlighet. Så jeg synes det var riktig at du sa i fra når hun kommenterte hva kunden kjøpte, men feil da du kommenterte at hun løftet opp en unge. Det er utrolig flaut hvis du gjorde det foran moren.

Hersje er dessuten ikke et ord.

[Gjest HLHD]

Jeg skjønner at hun kan reagere sånn når du irettesetter henne fordi hun løfter opp en kundes barn. Det er ikke din jobb, det er morens jobb. Så hvis denne utplasserte jenta har fått et negativt inntrykk av deg etter dette, er det ikke mye som skal til før du er verdens slemmeste person.

Og hun har jo egentlig helt rett i at du ikke har rett til å gi henne arbeidsoppgaver. Men det kunne du vel snakket med sjefen om, eller?

Ikke enig. Ja, moren kan godt si ifra om hun vil - men når jenta er utplassert burde det kunne være sånn at de ansatte kan fortelle henne hva som passer seg og ikke, uten å måtte dra til sjefen først.

[AnonymBruker]

Det med barnet så snakket jeg ikke til henne foran moren, det ville jeg aldri gjort. Begge gangene har jeg ventet til kunden var ute av butikken før jeg sa ifra til henne. Det var ikke slik at jeg dreit henne ut foran kunden

[AnonymBruker]

Oi... Høres ut som om du har fått med en vanskelig en å gjøre... Kjipern! Jeg ville ha snakket med butikksjefen om dette, og kanskje få butikksjef til å si i fra til denne jenta at når butikksjef ikke er der skal hun høre på de andre ansatte. De har vært der lengre og kan mer.

[AnonymBruker]

Det med barnet så snakket jeg ikke til henne foran moren, det ville jeg aldri gjort. Begge gangene har jeg ventet til kunden var ute av butikken før jeg sa ifra til henne. Det var ikke slik at jeg dreit henne ut foran kunden

Du gjorde helt rett. Høres ut som om du har fått med en med ikke så altfor høy sosial intelligens å gjøre. Noen folk egner seg bare ikke til kundebehandling. Har slitt med slike tullinger selv. Du må få bitikksjef på din side. Og selvfølgelig de andre kollegaene.

[kaprifolen]

Jeg skjønner at hun kan reagere sånn når du irettesetter henne fordi hun løfter opp en kundes barn. Det er ikke din jobb, det er morens jobb. Så hvis denne utplasserte jenta har fått et negativt inntrykk av deg etter dette, er det ikke mye som skal til før du er verdens slemmeste person.

Og hun har jo egentlig helt rett i at du ikke har rett til å gi henne arbeidsoppgaver. Men det kunne du vel snakket med sjefen om, eller?

Eeeh.. Jo? Som regel er det slik i butikk at det er mange oppgaver som krever eget initiativ, og at man er selvgående. Som nyansatt er det ikke alltid så lett å vite hva som skal gjøres, og når man da selv ikke prøver å finne ut av det, er de andre ansatte i sin fulle "rett" til å fordele arbeidsoppgaver.

På samme måten har man som regel et "rangssystem" som tilsier at den som har jobbet lengst/mest som regel er den som vet mest om hvilke arbeidsopphaver som skal prioriteres. Mange steder er det slik at ekstrehjelpene aldri møter sjefen fysisk på jobb, og da er det de andres oppgave å videreformidle hva man skal gjøre.

[Gjest redstar]

Ts: Jeg jobber selv i butikk og hadde jeg opplevd det samme som deg hadde jeg også sakt ifra til henne, slik er det jo å jobbe i butikk, men kan ikke si slike ting foran kunder også.

Og det med at hun går å baksnakker til sjefen iettertid synes jeg er litt barnselig av henne, hun burde tatt det opp med deg, først og fremst.

[Gjest Cipheria]

Når en er medarbeider så er man litt høyere opp enn en vanlig ansatt, dvs man har lov til å gi arbeidsoppgaver og si fra om hvordan arbeidet skal utføres. Det er vel heller sjelden at den øverste sjefen går rundt og forteller de nyansette til hver detalj om hva de skal gjøre.

[AnonymBruker]

Eeeh.. Jo? Som regel er det slik i butikk at det er mange oppgaver som krever eget initiativ, og at man er selvgående. Som nyansatt er det ikke alltid så lett å vite hva som skal gjøres, og når man da selv ikke prøver å finne ut av det, er de andre ansatte i sin fulle "rett" til å fordele arbeidsoppgaver.

På samme måten har man som regel et "rangssystem" som tilsier at den som har jobbet lengst/mest som regel er den som vet mest om hvilke arbeidsopphaver som skal prioriteres. Mange steder er det slik at ekstrehjelpene aldri møter sjefen fysisk på jobb, og da er det de andres oppgave å videreformidle hva man skal gjøre.

Eeeeh, okei.. Men en person som er utplassert er enten 14 år eller videresendt fra nav, det betyr at de kanskje ikke har forutsetningene til å se selv hva som må gjøres. Dermed er det HELT VANLIG at sjefen gir en arbeidsinstruks, og også forteller hvem som vil veilede når sjefen ikke er der. Det er også helt vanlig at sjefen gir "tillatelse" til de andre ansatte så de kan fordele arbeidsoppgaver til den utplasserte.

Skjønner godt at den utplasserte reagerer når hun sikkert føler at hun får ufortjent kjeft (for dette med ungen) og når de andre ansatte gir henne alle arbeidsoppgaver de selv ikke vil ha. Alle vet jo at utplasserte ikke lærer noe annet enn å vaske, brette og rydde og de kjenner heller ikke til eksisterende arbeidsfordeling.

At hun baksnakket var vel heller en usikker form for utblåsing, hun trenger absolutt ikke å være vanskelig av den grunn. Jeg hadde også blitt nervøs og frustert om en bedrevitende bitch på arbeidsplassen kommanderte meg rundt og tok opp alle småfeil jeg gjorde uten å ta høyde for at jeg kunne være usikker og føle at jeg var i veien.

[kaprifolen]

Eeeeh, okei.. Men en person som er utplassert er enten 14 år eller videresendt fra nav, det betyr at de kanskje ikke har forutsetningene til å se selv hva som må gjøres. Dermed er det HELT VANLIG at sjefen gir en arbeidsinstruks, og også forteller hvem som vil veilede når sjefen ikke er der. Det er også helt vanlig at sjefen gir "tillatelse" til de andre ansatte så de kan fordele arbeidsoppgaver til den utplasserte.

Skjønner godt at den utplasserte reagerer når hun sikkert føler at hun får ufortjent kjeft (for dette med ungen) og når de andre ansatte gir henne alle arbeidsoppgaver de selv ikke vil ha. Alle vet jo at utplasserte ikke lærer noe annet enn å vaske, brette og rydde og de kjenner heller ikke til eksisterende arbeidsfordeling.

At hun baksnakket var vel heller en usikker form for utblåsing, hun trenger absolutt ikke å være vanskelig av den grunn. Jeg hadde også blitt nervøs og frustert om en bedrevitende bitch på arbeidsplassen kommanderte meg rundt og tok opp alle småfeil jeg gjorde uten å ta høyde for at jeg kunne være usikker og føle at jeg var i veien.

Lite arbeidserfaring, ser jeg?

For det er faktisk ikke slik den virkelige verdenen fungerer.

[Moscato]

Jeg synes det er helt riktig av deg å si ifra, både for det med ungen, og den kommentaren.

Og jeg kan heller ikke forstå at sjefen skal se på det som feil av deg.

Og se på det slik: Hvis TS her hadde latt være å si noe rett etter de aktuelle situasjonene, og i stedet sagt ifra til sjefen om hva som hadde skjedd, så hadde sjefen deretter måttet ta det opp med den utplasserte.

Det hadde garantert ført til at den utplasserte mente TS var frekk fordi hun hadde gått rett til sjefen i stedet for å si det til henne direkte, og TS hadde blitt baksnakket likevel.

[AnonymBruker]

har en jente på utplassering i jobben. Hun har lite med kundene å gjøre, men hun henger veldig mye bak disken. Iste når jeg ekspiderte kunden min, og hun skulle til å betale så hadde kunden glemt noe, og gikk å hentet det. Så sier hun utplasserte; "Jeg syntes det er skikkelig unødvendig med slike ting jeg..." om det kunden kjøpte. Greit nok, det er ikke noe nødvendig, men det var noe kunden ville ha. Jeg ble litt satt ut, kunden ble veldig satt ut så jeg og jeg forklarte kjapt om varen til hun utplasserte. Kunden kjøpte tingene, og gikk.

Så sa jeg til hun utplasserte noe som " Selv om du syntes at det er en unødvendig ting, så skal man ikke si slikt til kundene. Jeg f.eks syntes det er unødvendig med X og Y, men jeg forteller jo ikke det til kunden. Vi skal jo gjerne tjene litt penger også " Hun beklaget seg, og jeg sa at det gikk helt fint, men at jeg nesten må si ifra. Så var det greit.

Litt etterpå kommer en annen kollega og forteller meg at hun hadde gått og smått baksnakket meg til henne. Hun hadde sagt at jeg trodde jeg kunne drive å hersje rundt med henne og at jeg ikke var sjefen hennes. Jeg trodde vistnok også at jeg var sjef og at jeg bare beordret alle rundt. Hun hadde rett på sin egen mening, og det måtte jeg bare finne meg i.

Jeg syntes det er flott at hun har egne meninger, men jeg syntes ikke det passer seg å dele alle meninger med kunder. Det er dårlig butikk. Jeg hverken hersjer med henne eller tror jeg er sjef. Jeg hjelper henne med oppgaver, og står hun å henger bak kassen i en halvtime når butikksjefen er opptatt med noe annet, så kan jeg selvfølgelig finne på å høre om hun gidder å fylle på noen varer eller støvsuge litt.

Var det helt teit av meg å si ifra? Jeg ble litt satt ut egentlig, da jeg ikke hverken hersjer eller sjefer.. Har gitt henne negativ respons en gang tidligere, og det var når hun løftet opp en kundes barn uten å spørre. Ungen eller moren protesterte ikke, men jeg sa ifra at det ikke er alle foreldre som syntes dette er greit og det kan se litt rart ut at en ansatt løfter opp andres barn.

Har jeg ingen rett til å si ifra fordi jeg ikke er "sjef" men bare en vanlig butikkmedarbeider?

Høres ut som et ungt menneske som trenger rettledning. For å slippe å gå til sjefen,så kan du snakke med henne før arb.dagen starter.

Du kan si: Når du er sammen med meg,så vil jeg fra i dag slippe å bli satt i forlegenhet overfor kunder,slik du gjorde i går.

Du kan konfrontere henne med hennes baksnakking av deg. Si du vil hjelpe henne,rettlede henne, og vi har et annet arb.miljø her på denne plassen. Har vi noe å klage på,så sier vi ddet direkte til den det gjelder.

Er hun normal,så har hun ingen komentar til deg.

Noen ganger er dette nødvendig. Det er ikke bare å komme inn i "voksenverden"

[AnonymBruker]

Lite arbeidserfaring, ser jeg?

For det er faktisk ikke slik den virkelige verdenen fungerer.

Jeg er ikke den AB du siterte, men jeg synes likevel det ser ut som h*n har et poeng.

Jeg kjenner folk som har blitt plassert på en arbeidsplass, og det er akkurat som AB beskriver. Man blir ikke inkludert, og man får beskjed om å gjøre drittjobbene ingen andre vil ha uten hjelp til å se arbeisdoppgavene i sammenheng.

Hvor vanlig dette er vet jeg dog ikke, og jeg vet selvsagt ikke om dette er tilfelle her. Men du skal ikke se bort fra det, uten at det betyr jeg støtter denne jenta i oppførselen hennes.

Poenget mitt er bare at det er feil av deg å si "det er ikke slik den virkelige verden fungerer" som om det AB skriver bare er fri fantasi.

[AnonymBruker]

Lite arbeidserfaring, ser jeg?

For det er faktisk ikke slik den virkelige verdenen fungerer.

Bare 12 år i forskjellige serviceyrker. Men det er jo ikke så mye i det store og det hele.

Dessuten trenger det ikke å være slik som jeg beskrev det, men i mitt hode blir det feil å bare feie det bort som om den utplasserte er en frekk drittunge. Vi var ikke der. Åpn opp for flere løsninger. Kommunikasjon er viktig. Om ikke dine sjefer har vært tydelig på ansvars og arbeidsfordeling, så betyr det ikke at alle er slik. Og hadde sjefen vært tydelig, så hadde det sannsynligvis ikke vært noe problem. Og for en utplassert 14åring ville det etter all sannsynlighet føles tryggere å ha en fast person å forholde seg til. Man må også ha litt større takhøyde for folk som kanskje er ute i sin første jobb.

[AnonymBruker]

Vedkommende er over 20 år, så er ikke en 14åring det er snakk om.

Det er heller ikke slik at hun blir satt til alle drittoppgavene, vi deler alltid på de kjipe jobbene (sjefen og) og hun får alltid hjelp hvis hun må gjøre noe som f.eks bæring eller noe som tar lang tid, dersom vi har mulighet. Er jeg alene i butikken i noen timer fordi sjefen er i et møte med en kollega, sier det seg selv at jeg ikke kan hjelpe til på lageret, men må ekspidere kunder.

[Christiane_W]

Da jeg jobbet i butikk hadde vi både folk på utplassering fra NAV og vi hadde skoleelever som hadde arbeidsuke. Vi prøvde så godt vi kunne å inkludere dem og gi dem så varierte oppgaver som overhodet mulig, men jeg jobbet i en butikk der man måtte ha en del fagkunnskap om produktene og dermed var det ikke så lett å la de ekspedere kunder. Dermed ble det til at de ble satt til f.eks. utpakking av varer, rydding/støvtørking, sjekke prising/lage nye hyllekantetiketter etc. . Det er ikke "drittjobber" som ingen vil gjøre, men det helt normale arbeidsoppgaver som alle butikkansatte vet må gjøres og jeg ser ikke noe galt i at man setter folk som er på arbeidspraksis/arbeidsuke til denne typen oppgaver, da det er enkle oppgaver som "alle" kan klare.

I mange (spesielt større) butikker er det dessuten sånn at sjefen sitter mye på kontoret og tar seg av mer adminstrative oppgaver og da må blir det opp til de ansatte å fordele oppgaver på ekstrahjelper etc. Som kaprifolen sier er dette helt vanlig - ekstrahjelper kommer jo f.eks. ofte på jobb etter at sjefen har gått for dagen.

[S@va]

De skal jo lære å fungere som arbeidstakere også... da synes jeg det er helt på sin plass å irettesette oppførsel som ikke tar seg ut bak disken. Men når det er så grunnleggende ting som mangler hos denne jenta, hadde jeg vel kanskje bedt sjefen ta en prat med henne og at sjefen under denne samtalen forklarte henne at det er den fast ansatte som er "skiftleder/arbeidsleder" når hun er på jobb og under opplæring