Å få barn nr 2..

[AnonymBruker]

Hei.

Vi er i diskusjon om et evt barn nr 2.

Har ei jente på 3 år og har vært enige hele veien på at vi kun skal ha henne.

Men så har jeg begynt å tenke på om vi skal ha en til.

Han vil i utgangspungtet ikke, og jeg er usikker..

Vi har det kjempe fint med henne,hun har vært et veldig snilt barn fra hun ble født som vi har hatt lite jobb med omtrent bare kos. Nå er vi vant til det.

Samboeren er veldig usikker på om vi kommer til å takle et barn til som kanskje blir mye mer krevende og det må vi jo ta høyde for. Jeg er enig ang dette,men samtidig så hadde det jo vært koselig med en søsken til henne. Blir evt de 2-3 første årene som blir mest slitsomme.

Vi har det jo så bra med henne.Overskudd og energi og god økonomi.

Vi reiser mye og det er mer enkelt med kun henne. Har mange rundt oss som vil passe henne som spør om å få ha henne,så vi har også mye tid til bare oss.

Så er litt redd for å ødelegge det fine vi har nå..

Men.... Hmmm..

synspungter??? Vet jo at man sannsynligvis ikke angrer på et barn du har fått?

Men kan jeg angre på et barn vi ikke fikk?? Veldig vanskelig dette..

Han vil ikke nekte meg et barn til,men jeg vil heller ikke presse på han et barn...

[Gjest Gjest]

Umulig for andre enn dere selv å ta avgjørelse på et slikt spørsmål. Men om jeg skal komme med et eneste argument FOR å få et barn til. Så må det være at det er godt å ha søsken å gå til når ting skjer. Dere blir gamle. Om en av dere/begge blir syke og trenger mye hjelp. Om hun får barn og dere ikke har anledning til å hjelpe/støtte barnebarna. Å ha et søsken er uvurderlig i den sammenhengen.

Sånn ser jeg på det for jeg har ingen selv. Jeg har fått "kvinnerollen", den som gir omsorg og ser alles behov. Og den som blir tatt for gitt... jeg skulle gitt mye for en søster eller bror å dele tanker og oppgaver med.

[AnonymBruker]

Du kan ihvertfall bite i deg at det er de 2-3 første årene som blir mest slitsomme. Tro meg, det er i øyeblikket du har skolebarn foreldrelivet VIRKELIG starter.

[Gjest bruden2010]

TS her:

Jeg har selv 2 søsken men med stor aldersforskjell mellom. Jeg har ikke noe

veldig god kontakt med de mye pga dette,så jeg har klart meg med venninner istedet til dette.

Så har tro på at det kan bli fint som enebarn også. Vi har mange venner med barn på samme alder. Men det er dette med søsken jeg er i tvil om ja...

[Gjest Blokkolokko]

Det er ikke lett å hjelpe dere, men kan jo dele litt erfaringer:

Mellom meg og broren min er det 2,5 år. Vi har kranglet MYE gjennom oppveksten, og jeg har ofte tenkt at det hadde vært lettere om jeg hadde vært alene Men etter at vi begge kom over tenårene har vi fått et veldig godt forhold, og han er min beste venn Mye støtte å finne hos ham som kjenner foreldrene mine like godt som jeg.. Blir mamma for irriterende er det godt å ha en å "klage" seg til, som har gått gjennom den samme oppveksten som jeg, og kjenner til akkuratt det samme

Samboeren min har en søster som er 7 år yngre enn seg.. Han reiste bort og studerte, og hun bodde hjemme akkuratt som et enebarn.. Så de har mistet mye verdifull tid, etter min mening. Nå som de er blitt eldre er ikke den aldersforskjellen så stor lenger, og de har fått ett bedre forhold, men det er ikke det samme som jeg har med broren min..

Tror aldersforsjellen har MYE å si på hvilket forhold søsknene vil ha til hverandre i livet. Så hvis dere tenker på å få ett barn til pga. at datteren deres skal få en søster eller bror vil nå være det perfekte tidspunkt, etter min erfaring

Lykke til med å bestemme dere

[Miss I.W.]

Umulig for andre enn dere selv å ta avgjørelse på et slikt spørsmål. Men om jeg skal komme med et eneste argument FOR å få et barn til. Så må det være at det er godt å ha søsken å gå til når ting skjer. Dere blir gamle. Om en av dere/begge blir syke og trenger mye hjelp. Om hun får barn og dere ikke har anledning til å hjelpe/støtte barnebarna. Å ha et søsken er uvurderlig i den sammenhengen.

Det er ikke lett å hjelpe dere, men kan jo dele litt erfaringer:

Mellom meg og broren min er det 2,5 år. Vi har kranglet MYE gjennom oppveksten, og jeg har ofte tenkt at det hadde vært lettere om jeg hadde vært alene Men etter at vi begge kom over tenårene har vi fått et veldig godt forhold, og han er min beste venn Mye støtte å finne hos ham som kjenner foreldrene mine like godt som jeg.. Blir mamma for irriterende er det godt å ha en å "klage" seg til, som har gått gjennom den samme oppveksten som jeg, og kjenner til akkuratt det samme

Enig!

Akkurat nå kunne jeg faktisk tenkt meg å ha flere søsken, enn min ene bror. Familie har blitt viktigere etter vi ble foreldre, samt at de fleste i min familie er borte.

Å tro at dere ikke vil takle et nytt, mer krevende barn, tror jeg ikke på. De aller, aller fleste takler sine egne barn, uansett! Og det kan jo hende nr 2 blir som nr 1...

Tror datteren deres kan få mye godt ut av å bli storesøster også. Og det er ikke sååå vanskelig å gjøre ting og reise med en familie på 4. Det er jo det som er "standarden" liksom.

[Gjest bruden2010]

Det er ikke lett å hjelpe dere, men kan jo dele litt erfaringer:

Mellom meg og broren min er det 2,5 år. Vi har kranglet MYE gjennom oppveksten, og jeg har ofte tenkt at det hadde vært lettere om jeg hadde vært alene Men etter at vi begge kom over tenårene har vi fått et veldig godt forhold, og han er min beste venn Mye støtte å finne hos ham som kjenner foreldrene mine like godt som jeg.. Blir mamma for irriterende er det godt å ha en å "klage" seg til, som har gått gjennom den samme oppveksten som jeg, og kjenner til akkuratt det samme

Samboeren min har en søster som er 7 år yngre enn seg.. Han reiste bort og studerte, og hun bodde hjemme akkuratt som et enebarn.. Så de har mistet mye verdifull tid, etter min mening. Nå som de er blitt eldre er ikke den aldersforskjellen så stor lenger, og de har fått ett bedre forhold, men det er ikke det samme som jeg har med broren min..

Tror aldersforsjellen har MYE å si på hvilket forhold søsknene vil ha til hverandre i livet. Så hvis dere tenker på å få ett barn til pga. at datteren deres skal få en søster eller bror vil nå være det perfekte tidspunkt, etter min erfaring

Lykke til med å bestemme dere

Takk for svar

Det er akkurat pga aldersforskjellen denne debatten er oppe..

Det er nå eller aldri. 4 år mellom barna er max mener vi.

Mannen ser for seg en fremtid med 2 barn og det gjør jeg og.

Men er så redde for at livet vårt blir helt snudd på hodet med en til..

[Gjest bruden2010]

Enig!

Akkurat nå kunne jeg faktisk tenkt meg å ha flere søsken, enn min ene bror. Familie har blitt viktigere etter vi ble foreldre, samt at de fleste i min familie er borte.

Å tro at dere ikke vil takle et nytt, mer krevende barn, tror jeg ikke på. De aller, aller fleste takler sine egne barn, uansett! Og det kan jo hende nr 2 blir som nr 1...

Tror datteren deres kan få mye godt ut av å bli storesøster også. Og det er ikke sååå vanskelig å gjøre ting og reise med en familie på 4. Det er jo det som er "standarden" liksom.

Jeg er enig i at man klarer det man vil klare.. Men vil vi??

Det er jo så rolig å deilig liv vi har nå. Men med et barn til blir det jo dobbelt så mange gleder også