Utdanning

[AnonymBruker]

Det har seg sÅnn at jeg og samboer har kjøpt hus.

Han er i 100% fast stilling mens jeg jobber litt deltid!

Jeg har ingen utdannelse å har veldig lyst til å begynne på sykepleieren.

Jeg fortalte kjæresten min det,men vi har ikke råd til at jeg kan gå på skolen

Jeg vil ikke gå resten av livet uten utdannelse..

Stipend/lån får man vel,men hvor mye kan man få i måneden?

Å samboer er ikke keen på at jeg skal få studiegjeld pÅ mange 100 tusen..

Hva gjør jeg,kjærlighet eller karriere?

[Gjest Bjørn82]

Det har seg sÅnn at jeg og samboer har kjøpt hus.

Han er i 100% fast stilling mens jeg jobber litt deltid!

Jeg har ingen utdannelse å har veldig lyst til å begynne på sykepleieren.

Jeg fortalte kjæresten min det,men vi har ikke råd til at jeg kan gå på skolen

Jeg vil ikke gå resten av livet uten utdannelse..

Stipend/lån får man vel,men hvor mye kan man få i måneden?

Å samboer er ikke keen på at jeg skal få studiegjeld pÅ mange 100 tusen..

Hva gjør jeg,kjærlighet eller karriere?

Kombinere begge. Du klarer jo fortsatt som heltids student å jobbe deltid, slik som mange 1000 andre studenter klarer å gjøre mens de studerer. Jeg ser ikke problemet i det. Han må jo være overlykkelig for at du faktisk vil studere fordi du vil jo bli en mye større ressurs i fremtiden enn hva du har potensiale for å bli uten noen utdanning. Prioriter utdanningen uansett hva utfallet blir, fordi det er du som blir sittende som minstepensjonist å suge på tommelen når du blir gammel om du ikke får deg en skikkelig jobb med skikkelig betaling.

[AnonymBruker]

Studielån er ikke farlig. Det står stille mens du studerer, og renta er lav. Her kan du se hva du kan få (>9000,- i måneden).

Som Bjørn82 sier, etter endt utdanning vil du få deg en jobb med høyere lønn enn den du har nå (antar jeg), og vil dermed være en større ressurs enn nå.

Ikke la han hindre deg i å utdanne deg! Det er ingenting i veien for å kunne være samboer, eie hus og være student samtidig.

[Glitnir]

Gjør du ikke noe annet enn å jobbe "litt deltid"? I så fall er det jo bare å fortsette med det ved siden av studiet, du får til og med stipend i tillegg så du kan dekke bøker og semesteravgift. Ser ikke helt problemet slik du beskriver situasjonen?

[The Kitten]

Nå er jeg ikke med. Dere har råd til å kjøpe hus, men noen tusen i studieutgifter har dere ikke oenger til? Hvorfor skal du i det hele tatt ta opp studielån? Nå ja, jeg ville begynt på studiet jeg.

[AnonymBruker]

Å samboer er ikke keen på at jeg skal få studiegjeld pÅ mange 100 tusen..

Hva gjør jeg,kjærlighet eller karriere?

Hvorfor er han ikke det? Han har da ingenting med din gjeld å gjøre og vice versa. Han kan på ingen måte gjøres ansvarlig for din gjeld. Jeg tror heller at motivet hans er at han ikke vil at du skal ta utdanning og heller jobbe deltid i butikk, og ta deg av hus og barn når sistnevnte kommer.

[Gjest Bjørn82]

Hvorfor er han ikke det? Han har da ingenting med din gjeld å gjøre og vice versa. Han kan på ingen måte gjøres ansvarlig for din gjeld. Jeg tror heller at motivet hans er at han ikke vil at du skal ta utdanning og heller jobbe deltid i butikk, og ta deg av hus og barn når sistnevnte kommer.

Han blir ansvarlig for hennes gjeld ettersom de eier et hus sammen. Ergo kan han bli nødt til å selge huset for å innfri hennes gjeld i fremtiden en gang. De bor sammen og har utgifter sammen. Så den enes økonomi i et parforhold påvirker også den andre i forholdet.

Men Jeg mener jo fortsatt at du er fullt ut istand til å ta en utdannelse samtidig som du jobber deltid. Du vil få litt gjeld. Men du vil ikke trenge å få full gjeld, siden du jobber ved siden av. Det blir tøft for deg, men det er mange mange andre som klarer det så jeg tror du vil klare det også.

Ta en utdannelse, ikke la han overstyr et så viktig valg som det, fordi han ikke synes det passer han. Du og han vil ha igjen for det i fremtiden.

[AnonymBruker]

Studielånet er personlig, så han bør ikke mene noe som helst om det (dessuten kan du nok fint jobbe deltid ved siden av, og får etter et år av sykepleierstudiet også litt høyere lønn om du jobber f eks på sykehjem). Du vil også ha bedre muligheter for å få fulltids- og bedre betalt jobb med enn uten utdanning. Her bør du i hvert fall ikke velge bort utdanning, så får han finne ut hva han synes om det når du først har bestemt deg...

[Tormod83]

En mulighet for deg er å søke et desentralisert bachelorprogram for sykepleie. Da tar du det over fire år, framfor normalt treårig løp. Du har da anledning til å jobbe ved siden av studiet selv om jeg tror det kan være lurt og ikke ha større stilling enn ca. 50%.

Dette er selvfølgelig individuelt, men som eksempel forventes det at man skal arbeide 40t/uke ved en bachelorgrad ved et treårig løp. Dette innbefatter forelesninger, selvstudier, gruppearbeid og alt arbeid som har med skolen å gjøre. Ved fireårig løp har du som du ser ikke så fryktelig mye mer tid til overs, men helt klart et større potensiale.

Du kan selvfølgelig jobbe i tillegg ved et vanlig treårig løp også, men det kan være lurt å planlegge slik at utdannelsen kommer i første rekke.

Lykke til med yrkesvalget !

[Bringebærjenta]

Jeg begynner til høsten og gleder meg veldig. Synes du skal satse på det du vil!

Du kan jo studere på deltid og jobbe deltid?

[AnonymBruker]

Hvis du jobber litt deltid så kan du studere fulltid. Sykepleie er en veldig god investering, fordi du er sikret jobb resten av livet. Det er utrolig lett å få jobb etter studiene og vi kommer ikke akkurat til å trenge færre sykepleiere.

Be samboeren din utdype nøyaktig hvorfor dere ikke har råd. Med studielånet får du over 8000 i måneden mer enn du har nå, hvordan kan dere gå i minus da? Hvis du kun jobber deltid og plusser på studielånet så kommer du jo bedre ut av det, ikke verre. Og det er ikke så mange hundre tusen på tre år, dessuten får du relevant sommerjobb alle årene.

Du kan jo spør samboeren din om hvorfor han ikke vil du skal ha en karriere. Huslånet kommer dere til å ha veldig lenge fremover, det er ikke meningen at du skal ofre yrkeskarrieren din for et pokkers hus.

Ganske svakt av deg å tro at dette er et valg mellom kjærlighet og karriere også. Du kan jo heller sette deg inn i den økonomiske og praktiske situasjonen og forklare ham hvordan ting egentlig er? Hvis han ikke forstår hadde han vært for kjip til å være min kjæreste, i hvert fall.

[AnonymBruker]

Er du en av de kvinnene som underkaster seg mannen, lar han ta alle viktige økonomiske beslutninger, gjør seg økonomisk avhengig av ham og lar hensynet til hans ønkser og behov gå på bekostning av dine egne?

Du høres skikkelig tøffel ut. Dersom du ønsker å studere, ja da gjør du det. Frykten for å skaffe seg et par hundre tusen ekstra i gjeld, noe jeg forøvrig tviler på at du trenger siden dere hittil har klart dere økonomisk ved at du kun jobber deltid (hvorfor skal du da ta opp lån? Det er jo bare å fortsette å jobbe deltid ved siden av studiene, slik alle andre studenter gjør!), bør ikke komme i veien for å realisere sine ønsker. Man lever kun én gang.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner jeg får helt mark av innlegget ditt, TS.

Har vært i et slik forhold (mannens meninger veide tyngst osv.) og det varte ikke, for å si det sånn! Det kan godt være at dette forholdet ditt vil vare livet ut, men da må du i så fall stå opp for det du mener og vil. Det nytter ikke å sette seg på gjerdet og ikke delta i sitt eget liv.

[AnonymBruker]

Du har ikke råd til å IKKE skaffe deg en utdannelse. Jeg sier det med erfaring, jobber ufaglært og er i flere usikre arbeidsforhold.

Jeg vet ikke om du har mulighet til å ta sykepleien desentralisert på 4 år (deltid) der du bor, da har du mulighet til å jobbe samtidig som du studerer. Med et yrke som sykepleier har du mange muligheter til å justere hvor mye du vil jobbe

Lykke til og stå på!

[AnonymBruker]

Jeg ser heller ikke problemet. Jeg har jobbet deltid, studert fulltid og vært enslig forsørger samtidig. Hvis du tror at det er et problem og stopper deg selv pga det, ja så velger du det da for da vil du faktisk ikke nok. Ikke skyld på han ihvertfall, det blir for dumt.

Og ja, jeg forstår også han hvis det er sånn at du har planer om å studere 100% og enten pådra deg masse studielån eller la være å spytte i felleskassa.

Samboer studerer forøvrig 50% i tillegg til 100% jobb. Jeg skal i gang med viderutdannelse til høsten og kommer til å gjøre det samme.(jobbe 100% og studere 50%). Men vi er vel muligens bygd ulikt.

[AnonymBruker]

En venninne av meg begynte på 100 % studie. Hun har 2 barn, de har kjøpt hus, mannen jobber fulltid. Hun jobber 50 %. Det går rundt, men pga barna er det jo enda vanskeligere.

En voksen dame jeg pratet med tok 100 % studie på BI, samtidig som hun jobbet 100 %.

Det går altså, men du må ha viljestyrke =)

Lykke til! Å ta utdannelse er en av de tingene man kan fort angre på at man ikke gjorde... så tenk nøye over.

[lillemia]

Reagerer litt på at flere går ut i fra at kjæresten til TS er en gammeldags drittsekk som ikke unner TS å ta en utdannelse. TS skriver selv at problemet er at de ikke har råd, blant annet forde de nettopp har kjøpt hus.

Hvorvidt TS har råd til å ta utdannelse, avhenger av hvor store bolig- og andre utgifter de har og hvor mye hun kan jobbe ved siden av studiene. Dersom hun kan studere uten at inntekten blir særlig mye redusert ift hvordan inntekten er nå, er det bare å kjøre på!

[The Kitten]

Ts skriver at hun jobber litt deltid av og til. Da har hun sikkert noen timer daglig til å studere, tror du ikke?

[AnonymBruker]

En utdannelse er en økonomisk investering for framtiden, i hvert fall hvis du velger noe såpass "matnyttig" som sykepleier. Å ikke ta seg råd til utdanning blir litt som å pisse i buksen for å holde varmen.

[Rayanne]

Hvis du bare jobber "litt deltid" har du jo tid til å studere ved siden av, og dere vil ikke tape penger på det, tvert i mot vil du jo få stipend i tillegg. (Eventuelt også et veldig fordelaktig lån, dersom du tar opp fullt lån.) Og med noe så matnyttig som sykepleier er du jo sikret jobb, så dette er en relativt idiotsikker investering. Hadde det vært snakk om å slutte i 100% stilling for å bli statsviter hadde samboeren din kanskje hatt et gyldig argument, men det blir jo noe helt annet.

Hva mener egentlig han at du skal gjøre? Bare fortsette å jobbe "litt deltid" og sulle rundt hjemme?