Et spørsmål til alle som tror på en gud: Er du kritisk til din religions gudsfremstilling?

[Cuckold]

Jeg synes det kunne være interessant å høre hvordan du som tilhører en etablert religion forholder deg til eventuelle konflikter mellom det din samvittighet sier deg er godt og ondt og det den religiøs doktrine sier er Guds bestemmelser. Hvis din Gud bestemmer noe du føler er ondt, er du da villig til å godta det onde og kalle det onde godt i blind underkastelse under autoriteten?

Hvis svaret er ja, betyr det at du i prinsippet også ville underkaste deg og tilbe en ond gud, en Satan, og kalle ham god hvis han krevde det, om denne onde guden var den mektigste kraft i verden? Eller er det mer at du ikke har tro på din egen samvittighet som moralsk rettesnor og derfor tenker at det som kan virke ondt og grusomt i religionen egentlig er godt fordi vi mennesker mangler forståelse for hva som er godt og ondt? (Er ikke det egentlig en ganske skummel tanke? En tanke som åpner for at mennesker skal legge samvittigheten til side og bli roboter som handler i blind lydighet, det motsatte av å være etisk handlende skapninger?)

[AnonymBruker]

Jeg synes det kunne være interessant å høre hvordan du som tilhører en etablert religion forholder deg til eventuelle konflikter mellom det din samvittighet sier deg er godt og ondt og det den religiøs doktrine sier er Guds bestemmelser. Hvis din Gud bestemmer noe du føler er ondt, er du da villig til å godta det onde og kalle det onde godt i blind underkastelse under autoriteten?

Hvis svaret er ja, betyr det at du i prinsippet også ville underkaste deg og tilbe en ond gud, en Satan, og kalle ham god hvis han krevde det, om denne onde guden var den mektigste kraft i verden? Eller er det mer at du ikke har tro på din egen samvittighet som moralsk rettesnor og derfor tenker at det som kan virke ondt og grusomt i religionen egentlig er godt fordi vi mennesker mangler forståelse for hva som er godt og ondt? (Er ikke det egentlig en ganske skummel tanke? En tanke som åpner for at mennesker skal legge samvittigheten til side og bli roboter som handler i blind lydighet, det motsatte av å være etisk handlende skapninger?)

Er det her din underkastelsesfetisj innen SM (Cuckolding) kommer fra - religionspåvirkning?

[Tullepia]

Jeg synes det kunne være interessant å høre hvordan du som tilhører en etablert religion forholder deg til eventuelle konflikter mellom det din samvittighet sier deg er godt og ondt og det den religiøs doktrine sier er Guds bestemmelser. Hvis din Gud bestemmer noe du føler er ondt, er du da villig til å godta det onde og kalle det onde godt i blind underkastelse under autoriteten?

Hvis svaret er ja, betyr det at du i prinsippet også ville underkaste deg og tilbe en ond gud, en Satan, og kalle ham god hvis han krevde det, om denne onde guden var den mektigste kraft i verden? Eller er det mer at du ikke har tro på din egen samvittighet som moralsk rettesnor og derfor tenker at det som kan virke ondt og grusomt i religionen egentlig er godt fordi vi mennesker mangler forståelse for hva som er godt og ondt? (Er ikke det egentlig en ganske skummel tanke? En tanke som åpner for at mennesker skal legge samvittigheten til side og bli roboter som handler i blind lydighet, det motsatte av å være etisk handlende skapninger?)

Det man virkelig trenger hjelp til er å være seg bevisst sine egne gudsbilder på godt og vondt. Religion er - som alt annet - også subjektivt. En muslim kan ha et bilde av Allah som straffende, en annen kan ha et bilde av Allah som nåderik, det samme med andre religiøse.

Målet med de store religionene er ikke blind underkastelse (selv om noen samvittighetsløse religiøse ledere har som mål at undersåttene skal underkaste seg blindt), men kritisk tilnærming. Det er ikke for ingenting at de religiøse har lærde som studerer livet gjennom og virker som veiledere for de troende.

[Mann 42]

Det man virkelig trenger hjelp til er å være seg bevisst sine egne gudsbilder på godt og vondt. Religion er - som alt annet - også subjektivt. En muslim kan ha et bilde av Allah som straffende, en annen kan ha et bilde av Allah som nåderik, det samme med andre religiøse.

Målet med de store religionene er ikke blind underkastelse (selv om noen samvittighetsløse religiøse ledere har som mål at undersåttene skal underkaste seg blindt), men kritisk tilnærming. Det er ikke for ingenting at de religiøse har lærde som studerer livet gjennom og virker som veiledere for de troende.

Jeg vet ikke riktig hvor du tok dette med blind underkastelse kontra kritisk tilnærming fra, man det virker ikke spesielt riktig for meg. Særlig ettersom f.eks "islam" faktisk BETYR "underkastelse".

Og hvis målet ikke er underkastelse, hvordan kan det ha seg at religionene har dogmer?

[Thorn]

Nå vet jeg ikke om jeg forsto deg helt riktig, men jeg kan nå forsøke å komme med et svar.

Jeg har alltid kalt meg kristen og tror på Gud, går i kirken med ujevne mellomrom og føler tilhørighet der. Men jeg tror ikke nødvendigvis på Bibelen. Jeg stoler mye mer på meg selv og min oppfatning av Gud enn jeg gjør på Bibelen som en faktabok - jeg tar Bibelen for det den faktisk er: en rekke skrifter som har blitt tolket og oversatt av utallige mennesker i vel 1900 år. Vi vet at mange skrifter har blitt utelatt fordi de ikke har passet med det kirken ønsket å forkynne, vi vet at det bare skal en ny oversettelse til før Fadervår er annerledes og helvete blir utelatt. Så i store moralske spørsmål er det ikke bibelen jeg søker svar i, det er meg selv. Men så er, som en sier lenger oppe, tro veldig subjektivt. Jeg tror på en god og rettferdig Gud, som ikke nødvendigvis stemmer overens med Bibelens fordømmende Gud. Så har jeg også ved et par anledninger blitt fortalt at jeg ikke har lov til å kalle meg kristen fordi jeg ikke tror rett, så jeg er kanskje ikke den rette til å svare.

[Tobben70]

Nå vet jeg ikke om jeg forsto deg helt riktig, men jeg kan nå forsøke å komme med et svar.

Jeg har alltid kalt meg kristen og tror på Gud, går i kirken med ujevne mellomrom og føler tilhørighet der. Men jeg tror ikke nødvendigvis på Bibelen. Jeg stoler mye mer på meg selv og min oppfatning av Gud enn jeg gjør på Bibelen som en faktabok - jeg tar Bibelen for det den faktisk er: en rekke skrifter som har blitt tolket og oversatt av utallige mennesker i vel 1900 år. Vi vet at mange skrifter har blitt utelatt fordi de ikke har passet med det kirken ønsket å forkynne, vi vet at det bare skal en ny oversettelse til før Fadervår er annerledes og helvete blir utelatt. Så i store moralske spørsmål er det ikke bibelen jeg søker svar i, det er meg selv. Men så er, som en sier lenger oppe, tro veldig subjektivt. Jeg tror på en god og rettferdig Gud, som ikke nødvendigvis stemmer overens med Bibelens fordømmende Gud. Så har jeg også ved et par anledninger blitt fortalt at jeg ikke har lov til å kalle meg kristen fordi jeg ikke tror rett, så jeg er kanskje ikke den rette til å svare.

Hvordan er din oppfatning av gud? Har du en opplevelse av ham?

Lager du selv din gud slik du vil?

Hvorfor tror du i det hele tatt at det finnes en gud, hvis du ikke tror på bibelen?

[Optimist6]

"Relgion" er i mine øyne menneske skapt.Familien min tilhører en relgion, men jeg er ikke med i å praktisere denne relgionen. Jeg tror at det finnes en "skaper" den kan ikke beskrives eller forstås. Det er langt ifra hva relgionene beskriver mener jeg.

De fleste av reglene som relgionen påstår at det er guds ord er menneskeskapt for å kontrollere samfunnet. Å være relgiøs er å være godmenneske, ikke be 4 - 5 ganger eller gi mye oppmerksomhet til skapern.

Vår indre selvet vet hva som er å være et god menneske, trenger ikke å lese relgiøse bøker for å finne det ut. Vi er medfødt med kunnskaper om "hvordan være et godt menneske" men selvfølgelig det er ikke alltid like lett å lyette til indre selv.

- Det er min personlig mening

[Optimist6]

"Relgion" er i mine øyne menneske skapt.Familien min tilhører en relgion, men jeg er ikke med i å praktisere denne relgionen. Jeg tror at det finnes en "skaper" den kan ikke beskrives eller forstås. Det er langt ifra hva relgionene beskriver mener jeg.

De fleste av reglene som relgionen påstår at det er guds ord er menneskeskapt for å kontrollere samfunnet. Å være relgiøs er å være godmenneske, ikke be 4 - 5 ganger eller gi mye oppmerksomhet til skapern.

Vår indre selvet vet hva som er å være et god menneske, trenger ikke å lese relgiøse bøker for å finne det ut. Vi er medfødt med kunnskaper om "hvordan være et godt menneske" men selvfølgelig det er ikke alltid like lett å lyette til indre selv.

- Det er min personlig mening

[Thorn]

Hvordan er din oppfatning av gud? Har du en opplevelse av ham?

Lager du selv din gud slik du vil?

Hvorfor tror du i det hele tatt at det finnes en gud, hvis du ikke tror på bibelen?

Spiller det noen rolle? Jeg tror det jeg tror, tro er ikke logisk og fornuftig, det er ikke noe som går an å slå av og på ettersom det passer. Jeg har allerede sagt at jeg tror på en rettferdig og god Gud, og jeg skjønner ikke hvorfor min oppfatning av Bibelen skal kunne utelukke min tro på Gud?

[Tobben70]

Spiller det noen rolle? Jeg tror det jeg tror, tro er ikke logisk og fornuftig, det er ikke noe som går an å slå av og på ettersom det passer. Jeg har allerede sagt at jeg tror på en rettferdig og god Gud, og jeg skjønner ikke hvorfor min oppfatning av Bibelen skal kunne utelukke min tro på Gud?

Hvordan kan du tro på en rettferdig og god gud, når du ser på hvor urettferdig verden er?

Gud er en illusjon !

Vi har ingen indikasjoner på at det finnes en gud.

[AnonymBruker]

Spiller det noen rolle? Jeg tror det jeg tror, tro er ikke logisk og fornuftig, det er ikke noe som går an å slå av og på ettersom det passer. Jeg har allerede sagt at jeg tror på en rettferdig og god Gud, og jeg skjønner ikke hvorfor min oppfatning av Bibelen skal kunne utelukke min tro på Gud?

Hvis du tror på en kristen Gud, treenigheten; Fader, Sønnen og Den Hellige Ånd, så spiller det en rolle. Jeg mener ikke at man skal tolke bibelen bokstavelig, ei heller være enig i alt, men dersom du grunnleggende avviser bibelen, blir det litt underlig at du samtidig sier du tror på en kristen Gud.

Hvordan kan du tro på en rettferdig og god gud, når du ser på hvor urettferdig verden er?

Gud er en illusjon !

Vi har ingen indikasjoner på at det finnes en gud.

Mener du at det er Gud sin oppgave å rydde opp det rotet vi skaper? Er vi ikke ansvarlige for våre egne handlinger?

[AnonymBruker]

Jeg tror på og tilber den kristne Gud som blir beskrevet i bibelen. Jeg tror Gud har makt til å hegne om sitt ord. Jeg vet også at det å være oversetter ble ansett som en svært viktig jobb, og all viten tilsier at de satte sin ære i at alt skulle være nøyaktig og riktig oversatt. De hadde m.a.o en høy grad av yrkesetikk! Noe er nok utelatt, men jeg tror hovedessensen er bevart nok til at vi med trygghet kan ta det for Guds ord, og danne vårt bilde av Han utifra det som står i bibelen.

Når det gjelder tolkninger og måter mennesker framlegger Guds ord på, er jeg imidlertid meget skeptisk. Jesus var selv skeptisk og i "opprør" til den bestående religion, og stilte spørsmål ved det meste.

Bibelen sier at vi skal elske Gud av hele vårt hjerte og all vår forstand, og det forteller meg at Han ikke ønsker vi skal legge igjen vår forstand ved inngangsdøra til kirken eller menighetshuset, så og si.

Hvis Gud sier (i sitt ord) noe som jeg synes høres helt sprøtt ut og som jeg bare ikke kan fatte, så forsøker jeg å forstå med hode og hjerte. Klarer jeg det ikke, kan jeg be om visdom. Noen ganger får jeg det, og ser klarere hva han mener. Noen ganger blir jeg stående fast. Da legger jeg det enten fra med, eller så sier jeg klart og tydelig ifra om at jeg er uenig med Han. Han er stor, og tåler det aldeles utmerket.

[KårnflakeKid]

Nå vet jeg ikke om jeg forsto deg helt riktig, men jeg kan nå forsøke å komme med et svar.

Jeg har alltid kalt meg kristen og tror på Gud, går i kirken med ujevne mellomrom og føler tilhørighet der. Men jeg tror ikke nødvendigvis på Bibelen. Jeg stoler mye mer på meg selv og min oppfatning av Gud enn jeg gjør på Bibelen som en faktabok - jeg tar Bibelen for det den faktisk er: en rekke skrifter som har blitt tolket og oversatt av utallige mennesker i vel 1900 år. Vi vet at mange skrifter har blitt utelatt fordi de ikke har passet med det kirken ønsket å forkynne, vi vet at det bare skal en ny oversettelse til før Fadervår er annerledes og helvete blir utelatt. Så i store moralske spørsmål er det ikke bibelen jeg søker svar i, det er meg selv. Men så er, som en sier lenger oppe, tro veldig subjektivt. Jeg tror på en god og rettferdig Gud, som ikke nødvendigvis stemmer overens med Bibelens fordømmende Gud. Så har jeg også ved et par anledninger blitt fortalt at jeg ikke har lov til å kalle meg kristen fordi jeg ikke tror rett, så jeg er kanskje ikke den rette til å svare.

Det var et bra og ærlig svar. Tipper det er mange som har det sånn. Rent hypotetisk kan selvfølgelig Bibelen delvis være sann, og en Gud eksistere, på tross av at Bibelen også inneholder fantasi, maktmanipulering og religionssammennblanding. Selvfølgelig er det et par idioter, som mener de har en mulighet til å omvende deg her i tråden, og at svaret ditt var en stående forpliktelse til å redegjøre videre.

[Tobben70]

Mener du at det er Gud sin oppgave å rydde opp det rotet vi skaper? Er vi ikke ansvarlige for våre egne handlinger?

Har vi skapt jordskjelv, tsunamier, orkaner og tornardoer?

Den som har skapt dette må vel rydde opp i det for å skape rettferdighet?

Har vi skapt medfødter fysiske og psykiske missdannelser?

Joda, vi er ansvarlig for våre egne handlinger, men det er fordi det ikke finnes en gud. Hadde han eksistert hadde han vært ansvarlig!!!

[KårnflakeKid]

Joda, vi er ansvarlig for våre egne handlinger

Nei.

Vi har ikke bestemt genene våre, og hvordan strukturen til hjernen vår ser ut ved fødsel.

Vi har ikke noen innflytelse over hvordan omgivelsene våre former hjernen etter at du er født.

Og derfra og utover er det da spm om hva annet enn gener og påvirkning som bestemmer hjernen vår. Hva er deg, annet enn en klump med predeterminerte celler?

[AnonymBruker]

Har vi skapt jordskjelv, tsunamier, orkaner og tornardoer?

Den som har skapt dette må vel rydde opp i det for å skape rettferdighet?

Har vi skapt medfødter fysiske og psykiske missdannelser?

Joda, vi er ansvarlig for våre egne handlinger, men det er fordi det ikke finnes en gud. Hadde han eksistert hadde han vært ansvarlig!!!

Jeg synes måten du tenker på er infantil. Det du sier blir for meg tilsvarende å holde i kjortelen til Gud på samme måte som en to-åring holder i skjørtekanten til mamma.

[Tullepia]

Jeg vet ikke riktig hvor du tok dette med blind underkastelse kontra kritisk tilnærming fra, man det virker ikke spesielt riktig for meg. Særlig ettersom f.eks "islam" faktisk BETYR "underkastelse".

Det kommer jo an på øye som ser, ikke sant? Du vektlegger at islam betyr underkastelse (sammen med enkelte muslimer - jeg går ut i fra at du ikke er muslim). Andre muslimer vektlegger at islam betyr fred. Igjen: Religion kan for enkelte innebære (blind) underkastelse, eller det kan innebære kritisk tilnærmelse.

Og hvis målet ikke er underkastelse, hvordan kan det ha seg at religionene har dogmer?

Dogmene finnes for å definere religionen og dens innhold. Alle religioner og livssyn har dogmer. Hvorvidt man velger å ha en kritisk tilnærmelse til dogmene eller underkaste seg dem blindt er en annen sak.

[Mann 42]

Det kommer jo an på øye som ser, ikke sant? Du vektlegger at islam betyr underkastelse (sammen med enkelte muslimer - jeg går ut i fra at du ikke er muslim). Andre muslimer vektlegger at islam betyr fred. Igjen: Religion kan for enkelte innebære (blind) underkastelse, eller det kan innebære kritisk tilnærmelse.

Dogmene finnes for å definere religionen og dens innhold. Alle religioner og livssyn har dogmer. Hvorvidt man velger å ha en kritisk tilnærmelse til dogmene eller underkaste seg dem blindt er en annen sak.

Når jeg sa at "islam" betyr "underkastelse", så mente jeg at det er det ordet betyr, på arabisk. Religionen deres HETER "underkastelse". Tydeligere kan det vel ikke sies.

[Tobben70]

Nei.

Vi har ikke bestemt genene våre, og hvordan strukturen til hjernen vår ser ut ved fødsel.

Vi har ikke noen innflytelse over hvordan omgivelsene våre former hjernen etter at du er født.

Og derfra og utover er det da spm om hva annet enn gener og påvirkning som bestemmer hjernen vår. Hva er deg, annet enn en klump med predeterminerte celler?

Vi har fått evnen til å tenke og reflektere. Dermed kan vi også vurdere konsekvensene av våre handlinger. Altså er vi ansvarlig.

Men ndet var ikke poenget mitt.

Poenget var at dersom det finnes en gud, er vi ikke ansvarlig for våre egne handlinger. Da har han skapt oss slik vi er, og i og med at han er allvitende, vil han til enhver tid vite hva vi skal gjøre og tenke.

[Tobben70]

Jeg synes måten du tenker på er infantil. Det du sier blir for meg tilsvarende å holde i kjortelen til Gud på samme måte som en to-åring holder i skjørtekanten til mamma.

Dette må du forklare nærmere.

Mener du at det er våre handlinger som fører til jordskjelv og andre naturkatastrofer? Og til misdannelser ved fødselen?