Hva er bra med å få barn?

[Gjest barnimagen]

Inspirert av tråden, hva savner du fra det "gamle livet uten barn".

Det er vel ikke så ille å være med barn?

Hva er bra med å ha barn, hva kommer du til å savne når de ikke er der? f.eks flytter ut eller er på ferie hos besteforeldre ien uke..

Noe savner dere vel?

[Gjest Illiya]

Barn er godt selskap uansett alder. Når de er små, er de morsomme, en blir fascinert av dem, de lærer mye, sier mye rart, det er givende å være sammen med dem.

Nå er mine barn store, den yngste flytter ut om bare et par mnd. Jeg kommer til å savne å ha flere i huset, å prate med henne om store og små ting, det å ha noen å følge opp og være opptatt av...det å ha henne som turkamerat, dra på shopping og cafe sammen, le sammen osv osv. Lista er lang!

Den eldste har jo flyttet ut, og bor i en annen by. Heldigvis har vi mye kontakt, snakker sammen flere ganger om dagen, så jeg føler at jeg har henne nært likevel.

Likevel savner jeg ikke å ha mindre barn nå. Er glad jeg er ferdig med alt styr med skole, lekser fritidsaktiviteter osv. Det er en tid for alt, og nå er jeg ferdig med akkurat det.

Har man barn, har man alltid familie, en blir aldri alene (hvis en oppfører seg greit som foreldre selv da), en får oppleve barnas oppvekst, ungdom og voksenliv, deretter barnebarna. Om er en så heldig å få et nært og godt forhold til barna sine. Det er det som er virkelig rikdom her i livet.

Dessuten må en jo se langsiktig på dette med barn. De er jo små bare en kort stund, men det er liksom akkurat denne tiden folk ser for seg som så strevsom at de velger bort barn, har jeg inntrykk av.

Endret 22. mai 2011 av Illiya

[SummerJoy]

Det er så mye, kunne ramset opp i det uendelige..

Jeg svarte i den andre tråden, og selvom man kan savne enkelte ting fra sitt barnløse liv så er det ikke automatisk slik at man ikke liker det livet man nå lever - jeg for min del ville aldri gått tilbake til det barnløse livet.

Det beste med å få barn er at jeg føler meg så rik. Og den uendelige kjærligheten man føler. Det er deilig å elske noen så ubeskrivelig høyt. Jeg kunne dødd på flekken for barna mine.

Jada, det er en herlig følelse når de er lagt for kvelden og freden og roen senker seg i huset, men jeg tar meg i å savne dem likevel og sitte å titte på bilder av dem og tenke på hvor heldig jeg er som har dem.

Barna gir meg også en god følelse av at jeg gjør noe virkelig bra i livet. Jeg oppdrar 2 barn og gjør dem forhåpentligvis til fine mennesker. Også er jeg stolt over å ha gitt liv til dem.

Endret 22. mai 2011 av SummerJoy

[AnonymBruker]

Jeg savner barna mine etter en lang dag på jobb/barnehage. Om de finner på noe med bare faren deres og jeg har for en gangs skyld muligheten til å gjøre noe annet så savner jeg dem etter noen få timer.

De kan finne på det utroligste og de sier så mye rart, det er bare herlig! Og se dem leke sammen og finne på nye ting, eller bare se dem sitte å pusle med noe alene. Å ha dem i armkroken er bare herligst.

Det blir som andre mennesker man er glad i, man liker å ha de rundt seg og finne på ting med dem.

Jeg elsker barna mine, selv om de gjør meg så sliten til tider at jeg nesten ikke vet hva jeg skal gjøre.

[Gjest imli]

Mykje meir enn det som ikkje er bra

Det beste er å ha nokon å vere så glad i, og berre sjå på dei og tenkje på kor høgt eg elskar dei. Å få kosar og nussar og gode smil, og høyre på alt det rare dei seier (spesielt når dei blir litt større, 3-åringen min seier ekstremt mykje rart, diktar opp ting og skravlar i veg), og ikkje minst når dei seier "mamma eg elskar deg"