Foreldrene mine tvinger meg til å kvitte meg med hunden min, hva skal jeg gjøre?

[student899]

For ca to måneder siden, fikk jeg og samboeren min tilbud om å overta en 3 år gammel hund. Vi ble glade for tilbudet, og tok han mer enn gjerne imot. Siden dag en har det vært problemer, ikke med hunden, men med andre ting.

Vi har en ti år gammel hund fra før, samme rase, shetland sheepdog. Så vi tok med oss det nye tilskuddet hjem i noen dager for å se om kjemien stemte dem imellom. Det gikk over all forventning, og i dag er de bestevenner=) Den nye hunden var veldig usikker og mager. Han kom fra et hjem der eieren ikke klarte å ta vare på han, og han ble antakelig slått. Da vi overtok han, kunne man kjenne alle beina i kroppen hans, og han hadde masse små sår i hodet. Vi fikk også vite at han ikke ville spise mat, så han hadde pleid å få brødskiver. fra første dag vi hadde han, har han kastet seg over hundematen han har fått, og forgudet våres andre hund. Vi har tydelig sett at han har fått det veldig mye bedre hos oss, og han har gått opp mye i vekt på den korte tiden=) det er godt å se at han trives.

Leiligheten vi bor i, leier vi av min mor og far, og vi har bodd her i to år. Jeg lurte på hva de syntes om at vi dro en hund til inn i leiligheten, de hadde ingen problemer med det, de sa at det var opp til oss, siden vi er voksne mennesker. så måtte vi høre med styret i borettslaget, de svarte nei.. selv om hundene ikke bråker eller gjør fra seg på "feil" sted, rett og slett i den begrunnelsen av at det bare er lov til å ha ett dyr i borettslaget. Vi ville ikke ta nei for et nei, da vi syns det var tåpelig at de skulle få bestemme det, når de ikke merket noe til dyrene uansett. Det ble en lang kamp mellom oss og styret, vi tok opp regelen til avstemning. Men i et rom som er stappet fullt av gretne pensjonister er det ikke enkelt å endre en slik regel. så svaret var fortsatt nei..

Vi fortalt at vi har fått lån til å kunne kjøpe oss en egen leilighet med planer om å flytte, så vi ble ikke kastet ut. Styret fikk litt sympati med oss og sa det var greit hvis vi brukte et par år på å flytte ut. Vi fikk beholde hunden en stund til.

Imens alt dette skjedde, fikk min far litt hetta, og mente at vi skulle kvitte oss med en av hundene, jeg vet ikke hvor mange ganger han har sagt "den eldste er så gammel at han dør vel snart uansett, kan dere ikke bare ta livet av den?". Det sårer virkelig at han sier det, jeg håper ikke han dør snart, håper han lever i minst fem år til. Alle vil vel at sine kjære skal være der for alltid, og benekter tanken på at slik er det ikke. Jeg syntes det er tankeløst og slemt av han å vifte med det på den måten.. Han har ikke forståelse for at vi er glad i de. Pappa skiftet mening omtrent hver uke, og sa plutselig at vi måtte kvitte oss med den nye hunden, og neste dag sa han at vi kunne beholde den en stund til. Det var virkelig slitsomt for meg i denne perioden, og jeg trengte all støtte jeg kunne få. Men det fikk jeg ikke fra foreldrene mine, mamma hørte jeg ikke et pipp fra mens dette pågikk, det var som om mine følelser ikke fantes. Etter vi fikk høre fra styret at vi hadde god tid på oss til å flytte, slo foreldrene mine seg til ro med det, og jeg tenkte at dette var over.

Siden foreldrene mine eier leiligheten vi bor i, kan de bestemme litt over oss, hvertfall angående dette med dyr. Jeg leter som en gal på finn om dagen for å finne et eget sted å bo, der vi kan bestemme helt over oss selv. Men har ikke vunnet noen budrunder enda.

Etter episoden med styret har jeg blitt litt bitter på mine foreldre, men tenkte når de endelig sluttet å mase, at vi kunne bli venner igjen. I dag dro jeg og den nyeste hunden til mamma og pappa på besøk. Det gikk veldig fint og alt var som før. Hunden er veldig knyttet til meg og får litt hetta hvis jeg forlater han. Jeg gikk inn på et annet rom for å leke med lillesøsteren min, jeg hørte at hunden begynte å pipe, men han fikk ikke lov til å være med, siden mamma er allergisk og hun vil ikke at hunden skal gå nær soverommene, så han måtte pent vente til jeg kom tilbake. Etter en halv time hørte jeg mamma "han har tissa inne!". Han har bare gjort et par ganger hjemme hos meg i starten, da jeg ikke kjente han så godt, og ikke forsto alltid at han måtte ut og tisse. Jeg hadde vært ute med han for bare et par timer siden, så det kom helt uventet at han gjorde det, var det kanskje fordi jeg gikk fra han? foreldrene mine fikk litt panikk, og vasket som gale. Så begynte avhøret om han hadde gjort det hjemme hos oss noen gang, jeg fortalt sannheten og sa at han hadde tisset et par ganger på badet. Det ble veldig ubehagelig, og de insisterte på å dra hjem til meg med en gang for å sjekke om det var noen skader i parketter og lignende. Det var ikke noe spørsmål om det engang. Pappa sa at hvis det var noen skader, skulle han ut i kveld! Jeg fikk kjeft fordi jeg ble sint, og de mente at jeg ikke hadde noen grunn til å være sur på de. Vi dro hjem til meg, de gikk over alle gulv, kriker og kroker. de fant ingenting, jippi tenkte jeg, ingen grunn til at jeg må kvitte meg med han. Men nei da, da fikk jeg høre "en hund som er tre år gammel, vil aldri slutte med å tisse inne, du har èn uke på deg til å kvitte deg med han". Så mente de at nå var vi ferdig med det, og alt var bra igjen. Så dro de.

Så nå sitter jeg her, etter et par raserianfall for meg selv, og vet ikke helt hva jeg skal gjøre..

[sebra]

Oj da, jeg vet egentlig ikke hva jeg skal si. Men jeg synes foreldrene dine går langt over grensa her. Synes ikke foreldrene dine har noe de skulle sagt, ihvertfall ikke når de har gått over leiligheten og sett at det ikke er noe skader.

[AnonymBruker]

Huff, det var en kjip situasjon!!

Jeg personlig ville ha ignorert foreldrene til jeg hadde funnet meg et annet sted å bo... Det er jo et levende vesen, som tydeligvis har hatt en veldig trist fortid, dere har tatt ansvaret for..

Har du lest deg opp om Emeline-dommen? Kanskje det står noe der som kan hjelpe dere..

[Wanita]

Jeg har desverre ingen råd angående foreldrene dine.

Men om du ikke tåler reglene i et borettslag så kan du ikke bo der. Selv når det gjelder dyr som er heldige å får eiere som tar godt vare på de. Her jeg bor er det bare lov til å ha to dyr. Tenk deg om alle her skulle hatt 3-5 dyr hver. det blir fort for mye. Så skal være glad du ikke bor her da, for det hadde ikke vært aktuelt for min del at noen skal få ha andre regler enn andre. Da blir det fort at "ho kunne så da kan jeg". Og jeg er ingen sur gammel pansjonist, bare sur

Men håper dere finner ut av det til det beste for dere alle

[AnonymBruker]

Jeg og ville vært så "respektløs" og ignorert dem. Når de først har sagt ja så er det forsent å begynne å pirke på detaljer.

[AnonymBruker]

Jeg har desverre ingen råd angående foreldrene dine.

Men om du ikke tåler reglene i et borettslag så kan du ikke bo der. Selv når det gjelder dyr som er heldige å får eiere som tar godt vare på de. Her jeg bor er det bare lov til å ha to dyr. Tenk deg om alle her skulle hatt 3-5 dyr hver. det blir fort for mye. Så skal være glad du ikke bor her da, for det hadde ikke vært aktuelt for min del at noen skal få ha andre regler enn andre. Da blir det fort at "ho kunne så da kan jeg". Og jeg er ingen sur gammel pansjonist, bare sur

Men håper dere finner ut av det til det beste for dere alle

Tja, man burde først finne ut om disse reglene faktisk er gyldige før de snur livene sine på hodet. De kan ikke gi dårligere rettigheter enn hva husleieloven gir!

[Gjest Illiya]

Jeg og ville vært så "respektløs" og ignorert dem. Når de først har sagt ja så er det forsent å begynne å pirke på detaljer.

Enig i dette!

En hund er et levende vesen, ikke noe man bare kvitter seg med om ikke alt går på skinner. Du får prøve å forklare dem det.

Dette er en hund som ikke har hatt det godt før, og dere har kun hatt han i 2 mnd. Det tar gjerne lengre tid for hunden å føle seg helt trygg, regn med 3-6 mnd etter overtakelse før han føler seg helt hjemme. Derfor vil jeg tro han tisset inne hos foreldrene dine fordi han ble redd og nervøs da du forsvant.

Tissingen slutter nok når han blir tryggere. Og gjør det mot formodning ikke det, sånn at det er markere han gjør innendørs, så finnes det hjelp for det også. Men det høres ikke sånn ut i og med at det er så sjelden.

[student899]

Huff, det var en kjip situasjon!!

Jeg personlig ville ha ignorert foreldrene til jeg hadde funnet meg et annet sted å bo... Det er jo et levende vesen, som tydeligvis har hatt en veldig trist fortid, dere har tatt ansvaret for..

Har du lest deg opp om Emeline-dommen? Kanskje det står noe der som kan hjelpe dere..

Hei! Ja, det har jeg, har bladd i regelverk og alt mulig. Sendte inn et brev til styret med regler, bl.a pragraf 4.2(hvis jeg ikke husker helt feil nå?) om husordenregler og dyrehold, ble et stort styr, men det virket ikke som de brydde seg noe særlig om dette. Men har store planer om å kjøpe oss noe eget, så vi får beholde begge pelsballene også=)

[Gjest Fikira]

Jeg og ville vært så "respektløs" og ignorert dem. Når de først har sagt ja så er det forsent å begynne å pirke på detaljer.

Borettslaget sa ja, om det bare var for noen år.

Foreldrene dine sa ja til å begynne med.

De kan ikke bare ombestemme seg å si nei etterpå

[AnonymBruker]

Hei! Ja, det har jeg, har bladd i regelverk og alt mulig. Sendte inn et brev til styret med regler, bl.a pragraf 4.2(hvis jeg ikke husker helt feil nå?) om husordenregler og dyrehold, ble et stort styr, men det virket ikke som de brydde seg noe særlig om dette. Men har store planer om å kjøpe oss noe eget, så vi får beholde begge pelsballene også=)

Da synes jeg dere bare skal stå på deres frem til dere får noe nytt! Det virket jo som styret var med å møte dere på halveien, så da er det vel kanskje foreldrene som er det store problemet nå? De kan jo egentlig ikke gjøre stort om ikke de skyter hunden selv når dere ikke er tilstedet... Betaler dere leie? I såfall kan de heller ikke kaste dere ut uten videre! Det er foreldrene dine som er urimelige her, og ikke dere, og det er da veldig dumt å risikere forholdet til sitt eget barn pgr av en tisseflekk

Jeg hadde nok mistet noe respekt for mine foreldre hadde de oppført seg slik...

Du kan kanskje vise de svarene du får her?

[Dragonfly84]

Jeg hadde sagt til foreldrene at BEGGE hundene er familiemedlemmer nå, og at de skal du ha. Så hadde jeg brukt så mye tid som mulig på finn, og funnet en ny leilighet så fort som mulig! Foreldrene dine kan ikke først si at dere er voksne og kan bestemme selv, og så plutselig behandle dere som barn.

[CathFoto]

Jeg har en kompis som er jurist, og det er noe som kalles "loven om innekatt" e.l. og den loven innebærer at selv om borettslag har regler så kan de ikke nekte dere å ha dyr som ikke er til sjenanse for andre. De kan vise til regler alt de orker, men de har ingen rett i følge loven.

Under sjenanse så går mye bjeffing, katter som tisser overalt osv. Men ut i fra hva jeg leser av din tråd så er det ingentin som tilsier at dere kommer under dette. Foreldrene dine som eier leiligheten kan imidlertid nekte dere å ha dyr i deres leilighet.

Jeg ville tatt en prat med foreldrene dine, og forklart at hundene er der for å bli. De kan akseptere det, eller dere kan finne dere et annet sted å bo. Ganske sikker på at foreldrene dine vil risikere deres gode forhold til deg for noe slikt. Du må bare få de til innse at hundene kommer du ikke til å kvitte deg med, uansett.

Til slutt vil jeg si at det er utrolig flott at dere har tatt til dere en omplasseringshund, og gitt den et godt hjem.

[Rayanne]

Ignorer foreldrene dine, de må forholde seg til husleieloven som alle andre, og har ingen myndighet til å tvinge deg. Iom at du har ryddet opp med borettslaget kan du fortsette å bo der, men dersom foreldrene dine blir slitsomme ville jeg i hvert fall begynt å kikke etter noe annet.

[student899]

noen som har noen tanker om hvorfor foreldrene mine oppfører seg slik? Prøver å bli klok på det, men forstår det ikke. Helt siden jeg var 16 år og ble sammen med han jeg bor med nå(er nå 22), har spesielt mamma vært anderledes mot meg. Jeg syntes ikke lenger hun er den glade mammaen min som jeg kunne prate med om alt mulig, hun støttet meg alltid og hjalp meg med å løse de problemene jeg hadde. Jeg savner det, og vil ha det tilbake igjen. Hvis noen foreldre der ute har opplevd noe lignende, vil jeg gjerne høre deres tanker om dette.

[Gjest Illiya]

noen som har noen tanker om hvorfor foreldrene mine oppfører seg slik? Prøver å bli klok på det, men forstår det ikke. Helt siden jeg var 16 år og ble sammen med han jeg bor med nå(er nå 22), har spesielt mamma vært anderledes mot meg. Jeg syntes ikke lenger hun er den glade mammaen min som jeg kunne prate med om alt mulig, hun støttet meg alltid og hjalp meg med å løse de problemene jeg hadde. Jeg savner det, og vil ha det tilbake igjen. Hvis noen foreldre der ute har opplevd noe lignende, vil jeg gjerne høre deres tanker om dette.

Vanskelig å svare på uten å vite mer eksakt hva du reagerer på og hvordan hun er nå i forhold til før. Hvilke situasjoner opplever du dette, f.eks.

Det kan jo ha skjedd ting i livet hennes som du ikke vet om også, slik at hun har forandret seg uten at det har noe med deg å gjøre. Depresjoner og andre ting.

Eller kanskje hun opplevde den gangen at når du fikk kjæreste, så ble du mer voksen og hadde mindre bruk for henne? Så ble det skapt en avstand som ingen av dere egentlig ville ha, men som dere trodde den andre ønsket?

[student899]

Da har vi kjøpt oss et lite hus=D flytter om litt over en mnd, i mellomtiden setter vi bort begge hundene hos en venn av oss. Det er godt å ha gode venner som hjelper deg i alle situasjoner, kjempeglad for det<3

En nabo av oss her i borettslaget skal gå til sak mot styret siden hun ikke får ha mer enn en hund, hun måtte kvitte seg med de hun hadde. Hun har snakket med advokater, og alle sier at et styre i et borettslag ikke kan bestemme sånt og sette opp regler om antall dyr man får lov til å ha. Det er noe annet hvis dyrene plager naboene=) Når min samboer og jeg holdt på med dette, sendte vi inn et veldig beskrivende brev om regler til styret, og at de ikke hadde lov til å sette slike regler. De ignorerte det, og gadd ikke engang å svare på brevet. Så nå får de bare ha det så godt, og takke seg selv;-)

[Gjest Consensio]

Så godt at det ordnet seg for dere

Og ja, det er fantastisk med venner som kan stille opp på den måten...ikke bare, bare å ta imot to hunder heller

[AnonymBruker]

Så fint at det ordnet seg. Foreldrene dine var hjerteløse.

[student899]

Så fint at det ordnet seg. Foreldrene dine var hjerteløse.

Ja, jeg er enig i det. De har tapt seg mye hos meg etter dette..