AnonymBruker Skrevet 22. mai 2011 #1 Skrevet 22. mai 2011 Man blir ofte rådet til å 'være seg selv' på date. Men er det noen som ikke har vært seg selv? Og i så fall hvordan var du ikke deg selv? Litt usikker på hva folk legger i dette.
Gjest Heloise Skrevet 22. mai 2011 #2 Skrevet 22. mai 2011 Min eks latet som han var annerledes enn det han var i ca 6 måneder av forholdet vårt, fordi han var redd jeg "ikke ville like den han egentlig var", noe han hadde helt rett i. Det var nedtur.... Jeg fatter ikke at noen greier å ikke være seg selv jeg.
waco Skrevet 22. mai 2011 #3 Skrevet 22. mai 2011 Hvem er det man egentlig er da? Den man ønsker å fremstille seg som, eller den som andre oppfatter at du er?
AnonymBruker Skrevet 22. mai 2011 #4 Skrevet 22. mai 2011 Man er vel alltid seg selv. En person har jo ikke bare en side, men mange. Det man derimot kan gjøre er å skjule enkelte av sine personlighetstrekk og de fleste gjør jo så godt de kan for å gi et godt førsteinntrykk. Min erfaring er at det i hverfall ikke lønner seg å være seg selv til det fulle alltid. Jeg har skremt bort mange gutter ved å være meg selv.
Steinar40 Skrevet 22. mai 2011 #5 Skrevet 22. mai 2011 Man er vel alltid seg selv. En person har jo ikke bare en side, men mange. Det man derimot kan gjøre er å skjule enkelte av sine personlighetstrekk og de fleste gjør jo så godt de kan for å gi et godt førsteinntrykk. Min erfaring er at det i hverfall ikke lønner seg å være seg selv til det fulle alltid. Jeg har skremt bort mange gutter ved å være meg selv. Hva er det ved deg som skremmer?
Nuith Skrevet 22. mai 2011 #6 Skrevet 22. mai 2011 Jeg er aldri helt "meg selv" i starten av et forhold. Hvordan? Jeg prøver hardt å være mer tolerant. Jeg aksepterer "flaws" jeg egentlig ikke liker. Jeg buser ikke ut med mine meninger om ting, men svarer ærlig dersom jeg blir spurt rett ut. Jeg gjør ikke narr av den andre eller ting den andre liker. Jeg prøver å forme meg etter den andre Noen ganger går det mens andre ganger blir det så mye ulikheter at det skjærer seg. Også spiser jeg mindre. For jeg vil jo ikke se ut som et matvrak.
AnonymBruker Skrevet 22. mai 2011 #7 Skrevet 22. mai 2011 Jeg datet ei der jeg latet som jeg var veldig opptatt av jentete ting. Jeg sa at jeg så på the hills(noe som jeg ikker gjør). Jeg skrøyt over at jeg hadde ei dyr bukse. Jeg ble for første gang i mitt liv en annen person. Mens egentlig var hun ei som liker gutter som gjør gutte-ting, sån som jeg EGEBTLIG er. æsj, det ble bare for flaut å skulle rette opp inntrykket. Kjipt for hun var skikkelig pen.
Ziegel Skrevet 22. mai 2011 #8 Skrevet 22. mai 2011 Man skal aldri være seg selv når man dater. Man skal være sitt beste selv ;D
Tormod83 Skrevet 22. mai 2011 #9 Skrevet 22. mai 2011 Interessant diskusjon, å være seg selv er man uansett. Vi tilpasser jo oss stort sett alltid sosiale kontekster på en adekvat måte ut fra egne intensjoner. Det er vel når den ønskede atferden tar slutt at man må eventuelt revurdere forholdet ?
Steinar40 Skrevet 23. mai 2011 #10 Skrevet 23. mai 2011 Egentlig er det bare jævla teit å ikke være seg selv. Det kan bare gå galt. 1
Glynis Skrevet 23. mai 2011 #11 Skrevet 23. mai 2011 De fleste jenter jeg kjenner spiser halvparten så lite som de pleier på date, og gjerne et par måneder ut i et nytt forhold også. Dette fordi de vil være yndige og feminine jenter som spiser lite, slik yndige og feminine jenter skal gjøre. Det kaller jeg å ikke være seg selv! Personlig vil jeg ikke ha en kjæreste som ikke tåler at jeg spiser like mange pizzastykker som ham når jeg er sulten.
Gjest Applecore Skrevet 23. mai 2011 #12 Skrevet 23. mai 2011 De fleste jenter jeg kjenner spiser halvparten så lite som de pleier på date, og gjerne et par måneder ut i et nytt forhold også. Dette fordi de vil være yndige og feminine jenter som spiser lite, slik yndige og feminine jenter skal gjøre. Det kaller jeg å ikke være seg selv! Personlig vil jeg ikke ha en kjæreste som ikke tåler at jeg spiser like mange pizzastykker som ham når jeg er sulten. Jeg spiste fryktelig lite de første par mnd etter at jeg ble sammen med han som nå er mannen min. Det var ikke egentlig fordi jeg ville fremstå som feminin og delikat, men fordi jeg var veldig nervøs og forelsket og hadde så forferdelig mange sommerfugler i magen at jeg nesten ikke greide å få i meg noenting når vi spiste sammen. Nå sloss vi omtrent om det siste pizzastykket
MissStiles Skrevet 23. mai 2011 #13 Skrevet 23. mai 2011 Man blir ofte rådet til å 'være seg selv' på date. Men er det noen som ikke har vært seg selv? Og i så fall hvordan var du ikke deg selv? Litt usikker på hva folk legger i dette. Jeg tenker at man mener at man gjør ting som man vanligvis ikke gjør. Eller oppfører seg på en annen måte. Fordi man er nervøs og ikke vet helt hva man skal si.
Steinar40 Skrevet 23. mai 2011 #14 Skrevet 23. mai 2011 Jeg spiste fryktelig lite de første par mnd etter at jeg ble sammen med han som nå er mannen min. Det var ikke egentlig fordi jeg ville fremstå som feminin og delikat, men fordi jeg var veldig nervøs og forelsket og hadde så forferdelig mange sommerfugler i magen at jeg nesten ikke greide å få i meg noenting når vi spiste sammen. Nå sloss vi omtrent om det siste pizzastykket Sånt er bare bagateller. Forutsatt at du ikke eser ut som en ballong Problemene oppstår ikke før man har påstått noe som man aldri kan tenke seg å gjennomføre i virkeligheten.
Harmony Skrevet 23. mai 2011 #15 Skrevet 23. mai 2011 Jeg har hittil alltid vært meg selv på dater. Skjønner ikke hvorfor jeg skal spise lite eller slikt på en date? Da får jo han sjokk om noen måneder når han ser at jeg egentlig er et skikkelig matvrak som hater trening? Jeg tror at man heller fra begynnelsen av viser hverandre hvem man er, i stedetfor å leve et løgn i flere måneder. 1
Gjest Anjelika Skrevet 23. mai 2011 #16 Skrevet 23. mai 2011 (endret) Egentlig er det bare jævla teit å ikke være seg selv. Det kan bare gå galt. For en gangs skyld er jeg enig med Steinar (har helvete frosset over?). Jeg er fullt og helt meg selv på date, selv om jeg vet at det er mye ved meg som kan "skremme" bort noen. Steinar hadde nok f eks løpt så fort beina kunne bære han før vi var halvveis i aperitifen. Men sånn skal det jo være, jeg og Steinar er nok ikke meant to be da, så vi hadde begge tapt på å skape oss i begynnelsen og endt opp med totalt feil partnere. Jeg drar ikke frem alle mine dårlige sider på date for å teste om det smyger altså, men gjerne de jeg vet er "kontroversielle". Dessuten er jeg så arrogant at jeg aldri bekymrer meg for om han liker meg, jeg tenker mer på om jeg liker han, eller rettere sagt om vi er rett for hverandre. Så å spille på hva jeg tror han liker kunne ikke falt meg inn engang, og jeg håper virkelig ikke han snakker meg etter munnen heller. Eneste stedet den usikkerheten eller ønsket om å være perfekt for han gjenspeiler seg er vel i tiden jeg bruker på badet før date Men det er jo å være meg selv det, jeg er alltid jålete! Endret 23. mai 2011 av Anjelika
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå