Interesse for bøker og lesing

[AnonymBruker]

Helt siden sønnen min var kun noen få dager gammel har vi lest for han, i håp om at han skal bli glad i bøker og det å bli lest for/med. Men interessen har fortsatt ikke kommet og nå er han 14 mnd. Han kan kikke i en lukebok, men kun i noen sekunder før han heller vil riste boka eller bare bla den fra perm til perm, uten å egentlig se på det inni. Prøver vi å ta han på fanget for å lese med han, går det på samme måten; han sitter i noen sekunder før han vil ta boka selv og riste den/kaste den, for så å ikke ville sitte på fanget mer. Han vil rett og slett ikke sitte i ro særlig lenge om gangen - uansett når på dagen vi prøver, uansett hvor trøtt/våken/oppspilt han er. Han er en veldig energisk og aktiv gutt, men jeg trodde at på denne alderen ville interessen for å kikke i bøker være der..? Unger er forskjellige, det vet jeg jo, men det virker som at unger generelt liker å kikke i bøker, både alene og sammen med en voksen person, når de er over året iallefall.

Hva er deres erfaringer på dette området? Trenger sårt noen råd om hva jeg kan gjøre, er selvsagt litt bekymret..

[LukaFrost]

Jeg tror du bekymrer deg for tidlig. Jeg har ikke inntrykk av at barn i denne alderen holder på med noe som helst lenge før de begynner å leke med noe annet en liten stund for så å oppdage noe annet som er interessant igjen.

[Hedda-78]

Ungen er for liten enda. Dvs. for liten til å klare å forholde seg til bilder eller historier, de har ikke utviklet fantasien og forestillingsevnen nok til det enda. Det betyr ikke at det du gjør er unyttig! Det å omgås bøker, bla, kjenne på, ha bøker rundt seg til daglig, sitte på fanget osv er også en måte å bli vandt til, glad i og få et godt forhold til bøker og lesing på. Smake på bøker er også gøy!

Jeg har også en aktiv gutt, som alltid har vært interessert i å klatre, kaste, hoppe, rulle rundt og alt annet enn å sitte stille. Nå er min gutt 2,5 år, og nå kan han sitte på fanget og faktisk lese i bøker. Det er ikke alltid han vil lese bøkene riktig vei, det er ikke alltid han vil bla i riktig rekkefølge, og slett ikke alltid han vil lese boken. Det er pekebøker det går i fortsatt, og så prater vi litt om det vi ser og prøver å koble det til vår egen hverdag. Han har ofte noen assosiasjoner og tankerekker som er helt ufattelige, det er veldig interessant å følge med på. Lange historier med en oppbygging klarer han enda ikke å forholde seg til. Men det kommer seg nå, nå kan han plutselig fortelle meg at vi har en krokodille på kjøkkenet, og hvis jeg følger opp med spørsmål, kan jeg få vite at krokodillen spiser grøt, tenner stearinlys og er forsiktig med den store kniven

Minsten på knapt ett år, har jeg ikke forsøkt å lese for ennå, det går i tygging, kasting og risting av alt han kommer over uansett.

[AnonymBruker]

Jeg vil bare si at selv om man leser for ungene og de er glad i å bli lest for, er ikke det noen garanti for at de blir interessert i bøker og blir glad i å lese selv når de blir store. Jeg fulgte sønnen min tett mye opp med lesing i oppveksteb, men nå er han i 20-årene og har knapt lest en bok bortsett fra skolebøker.

[AnonymBruker]

Ungen er for liten enda. Dvs. for liten til å klare å forholde seg til bilder eller historier, de har ikke utviklet fantasien og forestillingsevnen nok til det enda. Det betyr ikke at det du gjør er unyttig! Det å omgås bøker, bla, kjenne på, ha bøker rundt seg til daglig, sitte på fanget osv er også en måte å bli vandt til, glad i og få et godt forhold til bøker og lesing på. Smake på bøker er også gøy!

Jeg har også en aktiv gutt, som alltid har vært interessert i å klatre, kaste, hoppe, rulle rundt og alt annet enn å sitte stille. Nå er min gutt 2,5 år, og nå kan han sitte på fanget og faktisk lese i bøker. Det er ikke alltid han vil lese bøkene riktig vei, det er ikke alltid han vil bla i riktig rekkefølge, og slett ikke alltid han vil lese boken. Det er pekebøker det går i fortsatt, og så prater vi litt om det vi ser og prøver å koble det til vår egen hverdag. Han har ofte noen assosiasjoner og tankerekker som er helt ufattelige, det er veldig interessant å følge med på. Lange historier med en oppbygging klarer han enda ikke å forholde seg til. Men det kommer seg nå, nå kan han plutselig fortelle meg at vi har en krokodille på kjøkkenet, og hvis jeg følger opp med spørsmål, kan jeg få vite at krokodillen spiser grøt, tenner stearinlys og er forsiktig med den store kniven

Minsten på knapt ett år, har jeg ikke forsøkt å lese for ennå, det går i tygging, kasting og risting av alt han kommer over uansett.

Tusen takk for et flott svar Da skal vi fortsette med det vi gjør! Inntrykket jeg hadde av at unger har interesse for bøker i den alderen, er nok feil skjønner jeg Den kommmer nok etterhvert

Hilsen TS

[Harlekin]

Min datter begynte å interessere seg for bøker da hun var rundt ett år, så jeg tror ikke det er slik at ingen barn kan det. Men dette er helt sikkert individuelt, som så mye annet!

[AnonymBruker]

Trur du uroar deg for tidleg, ja. Dessutan kan det tenkast at du "masar" for mykje på han?

Min eldste (no 3 år) blei vel interessert i bøker rundt året, fyrst ved at han skulle peike på ting og eg skulle seie kva det var, så etterkvart som språket kom, ville han at eg skulle peike på ting og han seie kva det var. Fyrst ein gong nærmare 2 år (20-22 mnd tippar eg), blei han interessert i sjølve historia, teksten som står skrivi, og ville høyre historia frå start til slutt. Før det tok han berre ei tilfeldig side. Interesse for lesing, som lesing av ein historie frå start til slutt, trur eg dermed ikkje du kan rekne med før ungen nærmar seg 2 år.

Minsten er 20 mnd, og pratar ikkje noko særleg, han vil berre bla i boka for seg sjølv, og kastar frå seg boka og tek ein ann bok etter omtrent 10 sekund Ungar er ulike, det er ikkje lurt å presse dei til å like noko.

[Gjest imli]

Trur du uroar deg for tidleg, ja. Dessutan kan det tenkast at du "masar" for mykje på han?

Min eldste (no 3 år) blei vel interessert i bøker rundt året, fyrst ved at han skulle peike på ting og eg skulle seie kva det var, så etterkvart som språket kom, ville han at eg skulle peike på ting og han seie kva det var. Fyrst ein gong nærmare 2 år (20-22 mnd tippar eg), blei han interessert i sjølve historia, teksten som står skrivi, og ville høyre historia frå start til slutt. Før det tok han berre ei tilfeldig side. Interesse for lesing, som lesing av ein historie frå start til slutt, trur eg dermed ikkje du kan rekne med før ungen nærmar seg 2 år.

Minsten er 20 mnd, og pratar ikkje noko særleg, han vil berre bla i boka for seg sjølv, og kastar frå seg boka og tek ein ann bok etter omtrent 10 sekund Ungar er ulike, det er ikkje lurt å presse dei til å like noko.

Kom borti anonymknappen...

[Gjest Lottiplott]

Personlig interesserte jeg meg for bøker tidlig, men mine foreldre leste mest for meg ved leggetid. Da var jeg rolig og fulgte med, i motsetning til på dagen når alt annet var spennende. Da jeg ble gammel nok fortalte jeg heller bøkene til foreldrene mine ved legegtid fordi jeg hadde lært dem utenat, og slik var overgangen lett til å begynne å lese på egen hånd. Jeg var fire da jeg kunne lese Nicoline og hankatten helt gjennom. (Mye var sikkert mest det jeg husket, men det var gøy likevel).

Det er nok forskjellig fra unge til unge, men med den metoden mine foreldre brukte, så har jeg vokst opp med en leseglede som jeg vil dele med mine små en gang når de kommer.