Å være sosial: hvordan prate for seg?

[DisneyPrincess]

Jeg er ei jente på 18, som har ett fryktelig irriterende problem. Bakgrunnen er vel mest sannsynlig at jeg har slitt en del i oppveksten med div. problemer, og selvtilliten er ikke på topp. Det fører ofte til at jeg i sosiale situasjoner med mange andre bare trekker meg tilbake og ikke vet hva jeg skal gjøre fordi jeg blir så fortvilt. Jeg er veldig flink med ord, men jeg har aldri vært sterk sosialt så jeg sliter ofte med å finne ting jeg kan si, og det fører til at folk tror jeg er overlegen/arrogant/dårlig humør/sjenert/reservert. Det er jeg jo egentlig ikke, men det er svært få personer jeg kan bare prate og prate med uten stopp, og jeg skulle ønske jeg kunne dette med flere, fordi jeg er redd for å være alene med storparten av menneskene i livet mitt fordi jeg vet jeg ikke kommer til å klare å si noe. Sosiale situasjoner er rett og slett i mange tilfeller skremmende å tenke på for meg, fordi det betyr å trekke seg inn i seg selv mens jeg ser på meg selv som en ubetydelig amøbe i forhold til alle andre i gruppen. Av og til misunner jeg til og med dem som kan mase og mase og mase i vei uten stopp og ikke føle at de prater om noe overflødisk etikettemessig i fem minutter før man begynner å snakke om været.

Er det noen som har tips, hjelp og råd å komme med? For dette er en sirkel jeg ser på som svært ødeleggende og jeg vil ikke gå rundt grøten lenger.

[AnonymBruker]

Har det på samme måten. Bra du tar tak, det blir fort en ond sirkel hvor en mister kontakt med folk fordi en ikke er noe pratsom og dermed ikke får øvd seg noe på prating heller. Mange får helt hetta om en ikke prater 100% av tiden selv om det ikke gjør meg noe.

Tips kan være å gjøre aktiviteter der en ikke behøver prate hele tida? Så kan det heller komme ettterhvert som du blir trygg på de du gjør aktiviteter sammen med?

[AnonymBruker]

Annet tips er å huske hva som foregår i livet til andre mennesker og spørre dem om det og la de andre prate, så trenger du bare smette inn et og annet anerkjennende ord og spørsmål som kan drive samtalen videre. Og så er kroppspråket viktig. Vi som ikke er så pratsomme virker jo som du sier fort litt unnvikende i samtaler og det er jo litt drepen for de vi prater med også.

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar dere, skal prøve ut begge deler. Alltid deilig å høre at man ikke er alene!

[Gjest WendyClear]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du sier. Det høres ut som du er introvert. Introverte samler energi når man er alene, og kan føle at en blir tappet for energi når man er med mange mennesker. Derfor kan det være vanskelig å komme på noe å si.

Et godt tips kan være å ikke kjøre på med mye sosialt i strekk, da blir du sliten. Ellers kan du prøve å fortelle mer om deg selv når folk snakker. Ikke vær redd for å "ploppe" ut med egne opplevelser som kan relateres til det dere snakker om. Av egen erfaring kan det være lett for at en bare blir stående å lytte, det er trygt å lytte - jeg må selv jobbe med å komme med innspill.

[Kjetil S.]

Noen veldig gode råd her...

Start med å gi et kompliment... Om noe noen har på seg eller noe??

Hvis svar - Hvor fikk de tak i det/Hva fikk dem til å kjøpe det?

Hva jobber du med/studerer du til?

Hvordan er det?

Kjenner du mange her??

Hva pleier du å gjøre på fritiden da..??

Jeg kjenner ikke så mange her, jeg - Gjør du..?? - En helt grei måte å komme i gang på... ;-)

Endret 21. mai 2011 av Kjetil S.

[DisneyPrincess]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du sier. Det høres ut som du er introvert. Introverte samler energi når man er alene, og kan føle at en blir tappet for energi når man er med mange mennesker. Derfor kan det være vanskelig å komme på noe å si.

Et godt tips kan være å ikke kjøre på med mye sosialt i strekk, da blir du sliten. Ellers kan du prøve å fortelle mer om deg selv når folk snakker. Ikke vær redd for å "ploppe" ut med egne opplevelser som kan relateres til det dere snakker om. Av egen erfaring kan det være lett for at en bare blir stående å lytte, det er trygt å lytte - jeg må selv jobbe med å komme med innspill.

Jeg kjenner meg igjen i det du sier her! Til tider når jeg er alene kan jeg være verdens beste og det minst bekymringsfulle mennesket i verden på en god dag, men så kommer jeg i blant mennesker og da blir jeg nervøs. Og, ja, jeg klarer ikke å være sosial flere dager på rad for da blir jeg rett og slett slikten, og må ta en pause. Jeg tar ikke det "å være sosial" på samme måte som mange andre, som ikke regner bare tilfeldige folk som sosialisering, de må ha vennene sine, mens jeg kan fint gå blant folk jeg ikke kjenner en uke og regne det som sosialisering, også isolere meg i huset hele helga fordi jeg må ha pause. Ja, jeg vil også regne meg selv for en svært god lytter.