60% Stilling & alenemor

[AnonymBruker]

Jeg er er mor til en 3 år gammel gutt med full omsorg. Jobber nå fast i en 60% Stilling.

Mottar for øyeblikket redusert overgangstønad, bidragsforskudd, barnetilsyn og lønn.

Dette vil ikke strekke til på alle utgiftene. skal til høsten når overgangstønad går ut søke på bostøtte.

Jeg har veldig dyr husleige og tviler på at jeg kan finne noe barnevennelig som er billigere.

Hvis du er alenemor og ikke i en full stilling. Hvordan klarer du deg økonomisk?

[AnonymBruker]

Men du må jo få deg full jobb, det er jo liksom første bud, da...

[Wildrose]

Men du må jo få deg full jobb, det er jo liksom første bud, da...

Vansklig å å ha full jobb når man er aleneforsørger, spesielt når ungene bare er 3 år.

[AnonymBruker]

Du må jo ha stor husleie.

jeg har huslån på 8500kr i mnd,jobber litt over 50% og klarer meg på overgangstønaden,dobbel barnetrygd og halv dekking av barnehage.

Far betaler ikke bidrag som han er pålagt.

Får du riktig sum i overgangstønad?Den reguleres jo etter inntekten din.

[AnonymBruker]

Du kan da fint jobbe 100% så lenge du rekker barnehagens åpningstider. Ikke ideelt, men sånn er det bare. Ev. kan du få en tenåring til å hente barnet i barnehagen og være i sammen med det inntil du kommer fra jobb.

[AnonymN]

Du kan da fint jobbe 100% så lenge du rekker barnehagens åpningstider. Ikke ideelt, men sånn er det bare. Ev. kan du få en tenåring til å hente barnet i barnehagen og være i sammen med det inntil du kommer fra jobb.

Ja, slik er virkeligheten for folk flest! Jobbe deltid og forvente at staten skal støtte resten av livet fordi man har valgt å få barn..

[AnonymBruker]

Beklager at jeg høres veldig trygde-hater her, men nå har det seg slik at både det å ha barn og det å bo i dyre områder av vårt land er et valg, ikke en rettighet!

Har selv en datter på 3 år, jobber 80%, slettes ikke kjempebra betalt og etter skatt og bhg er trekt og far har bidratt litt sitter jeg igjen med ca. 13 000 per måned. Nå bor jeg i en liten by, og selv om mange venner trakk seg mot de større strøk valgte jeg å bli boende. Jeg kunne jo jobbet 100%, tvunget far til å bidra mer eller funnet artige løsninger på NAV, men jeg klarer meg helt flott! Jeg og lillegutt leier til 6000 i måneden inkl. strøm. Jeg er flink til å drive budsjett noe som gjør at jeg har en god del oppsparte midler uten at det går utover det min sønn trenger av jordisk gods.

Det er ingen spøk å ha ansvar for et barn alene, men jeg ser da ingen grunn til at dette skal trekkes fra felleskassa! Det finnes prevensjon, 100% stillinger og millioner av muligheter, så jeg blir litt provosert når det kommer slike innlegg hvor man fremstiller seg som et offer i en situasjon man har mulighet til å selv kontrollere! No offence, men jeg vil heller at min bestemor som har jobbet hardt hele sitt liv skal få mer pensjon enn at du skal få bo i nærheten av en café ellernoe.

Så det er bare å brette opp armene, u can do it!

[AnonymBruker]

Vansklig å å ha full jobb når man er aleneforsørger, spesielt når ungene bare er 3 år.

Ja vel. Jeg kjenner ikke så mange slike, men en kompis av meg var alene fra datteren var ett år (ingen mor inne i bildet lenger), og han var da styrer i en barnehage i 100% stilling uten at han søt og klaget over det! Det gikk faktisk riktig så greit.

[AnonymBruker]

Vansklig å å ha full jobb når man er aleneforsørger, spesielt når ungene bare er 3 år.

Så vanskelig er det faktisk ikke. Broren min er alene med datteren sin (har vært alene siden hun var 2), og jobber i hvert fall nesten 100 %. Hadde han hatt kortere reisevei til jobb kunne han jobbet 100 %. Evt kan en 60 % nattevaktstilling gi omtrent samme lønn som en 100 % dagstilling. En har krav på noen ytelser fra NAV hvis den andre foreldren ikke kan bidra med noe av ulike grunner, men hvis ikke det er nok må en prøve å jobbe mer...

[AnonymBruker]

Det er kanskje vanskelig når man bekymrer seg og tenker negative tanker, vanskelig å komme ut av spiralen. MEN:

Hvis du virkelig ikke vil opp i stilling (du kan vel gå opp minst 20% til og likevel rekke barnehagen?) må du rett og slett flytte. Hvorfor er leia så dyr - er det sentralt der dere bor? Kan du finne noe lenger ut av sentrum?

I min by er det ikke uten grunn at så mange flytter til "uattraktive" bydeler når de får barn, og må justere på livsstilen sin og arbeidsprosenten. Dvs før ville bydelene vært uattraktive, men nå er det så mange barnefamilier der at barna stortrives der - selv om det kanskje sitter lenger inne for en sentrumsvant voksen.

Hvis ikke jobben du har nå passer med åpningstidene på barnehagen, går det kanskje an å snakke med sjefen om problemstillingen, kanskje han/hun kan finne noe annet innen bedriften som ville egnet seg mer? Evt prøv å søk andre jobber som har mer normal arbeidstid.

[Løvetanten]

Man får seg full jobb. Når du ikke klarer å se den engang så må jeg jo lure litt... Sorry :gjeiper:

[AnonymBruker]

Vansklig å å ha full jobb når man er aleneforsørger, spesielt når ungene bare er 3 år.

Neida. Må man, så må man. Jeg har vært alene med TO unger, fra de var 3 og 5 år gamle. Jobbet fullt, hadde ungene i barnehage. Hadde riktignok ganske fleksibel arbeidstid, heldigvis.

[AnonymBruker]

Mamma var alene med 4 barn 100 prosent og jobbet full lederstilling for MANGE ansatte. Vi ungene kunne ikke hatt en bedre mamma.

Så jeg tror det er litt hva en syter seg til....

Men vet noen som ikke vil ha alenemødre, men da er det snakk om UNGE, ikke utdannede alenemødre.

[AnonymBruker]

Da jeg var alene med 3 barn, 2 ibarnehage og 1 på skolen, ble jeg på flere intervju'er fortalt at jeg var mer en kvalifisert for jobben, men "gå hjem å stell barna dine du". Det var super frustrernde og grusomt.

Klart det finnes begrensninger når man er alene, man er IKKE flexibel i forhold til arbeidstiden, man kan IKKE jobbe overtid, ikke helger,og blir barna syke.. da hadde har man IKKE noe annet valg enn å bli hjemme.

Men dessverre så finnes det ingen løsning på dette.. man må bare prøve så godt man kan gå få endene til å møtes.

Masse lykke til..