Alltid kjempeslitsomt å skrive masteroppgave?

[AnonymBruker]

Jeg begynner på masteroppgaven min om et års tid eller mindre, og både gleder og gruer meg. Jeg liker godt å fordype meg i et emne, og mestrer oppgaveskriving og mye av det faglige godt så langt i studiet. Men er det slik at "alle" bruker all sin våkne tid på oppgaven, ikke får tid til noe sosialt liv osv? Jeg har nettopp hatt et utrolig slitsomt semester hvor jeg knapt har truffet folk utenfor universitetet på flere måneder, og vet at selv om jeg er innstilt på lange dager i kortere) perioder, ser jeg ikke fram til å bruke 10-12 timer 7 dager i uka på studiene.

Det jeg lurer på er vel egentlig om noen her har erfart at det ikke er så slitsomt hvis man er strukturert fra starten? Jeg er litt voksen, har gode karakterer (i hvert fall på bachelornivå) og vet jeg fint kan følge en timeplan, samtidig er det jo lett å fylle tiden man har til rådighet med å pirke og utfylle og kanskje (mot bedre vitende) utvide oppgaven? Har ikke tenkt å forplikte meg til å gjøre noe særlig ved siden av masteroppgaven, men trenger å kunne prioritere venner og samboer og slikt før studietiden er over.

[AnonymBruker]

Jeg skal ikke si at det ikke er tøft å ta en master, for det er det, men det er absolutt overkommelig dersom man har motivasjon og er forberedt på å jobbe hardt i perioder.

De aller fleste tenker vel at de skal være strukturerte fra første stund, men de færreste klarer det. Selv jobbet jeg hardt gjennom hele mastergraden, noe jeg var glad for mot slutten da jeg slapp det store jobbe-døgnet-rundt-stresset.

Jeg brukte gjennomsnittlig ca 10 timer hver dag, og rundt 2 av 3 helger (da brukte jeg gjerne "bare" 6-8 timer per dag, og noen få ganger tok jeg den ene dagen helt fri). De jeg studerte sammen med, brukte vesentlig mye mindre tid på masteroppgaven. De tok stort sett helgene fri, og gikk kl 4-5 i ukedagene. De fikk det selvsagt kjempetravelt den siste måneden, men de kom seg gjennom det de også.

Tror ikke du skal bekymre deg for mye, det virker som om du har en realistisk forestilling om hvordan det blir, og kan derfor planlegge fornuftig.

[AnonymBruker]

Takk for svar Puh, det høres ut som lange dager da, men hvis jeg sitter på lesesalen og jobber kan jeg jo ta meg fri om kvelden. Jeg har tenkt litt på hva som kreves faglig for å gjøre det bra - hittil i studiet har jeg blitt overrasket over hvor "lett" det har vært for meg å oppnå gode resultater, noe jeg tror kan ha litt med alder/modenhet å gjøre, og at jeg har studert litt før (innen et annet felt riktignok) og derfor mestrer oppgaveformatene.

Det varierer selvsagt fra fag til fag, men jeg kommer jo til å skrive oppgave innen et av de feltene jeg behersker best og er mest interessert i. Derfor håper jeg kanskje litt på at jeg ikke kommer til å slite og surre så mye som kanskje en del andre opplever... på den annen side er det jo mye metode o.l jeg ikke har trening i å bruke, foreløpig, så det er vel lurt å brette opp ermene uansett. Kan legge til at jeg gjerne vil ha en god karakter på oppgaven, da jeg vil holde muligheten åpen for doktorgrad (og da blir det vel lange dager igjen, tenker jeg...).

[Gjest Joakim]

Det blir lange dager og er absolutt noe å ikke ta lett på. Mot slutten så opptar masteroppgaven all tid i hodet ditt. Noe som også gjenspeiles i drømmer, både på godt og vondt. Klarer du å jobbe strukturert helt fra starten av så går det nok fint med 8-10 timer dagen og slappe av i helgen (det er viktig å kunne koble helt av noen ganger).

Noe jeg selv har erfart og alle de jeg har snakket med som tar lang masteroppgave (60p), så blir det mye surr i starten. Ofte vet man ikke helt hva man skal gjøre og det blir mye eksperimentering. Uansett så er jo dette også litt av poenget med masteroppgaven, at man ikke "kan" det man skal skrive om, hva ville da poenget vært? Dette spørs selvsagt på hva slags fagområde det gjelder også.

Personlig leverte jeg masteroppgaven i starten av denne uken. De siste tre ukene før innlevering sov jeg i snitt 3-4 timer i døgnet. Fra nyttår har jeg programmert, lest og skrevet rundt 12-14 timer i døgnet i snitt. Det var riktignok etter en slapp periode på høsten, etter at essay var ferdig. Da presset mye av arbeidet seg i dette semesteret. Så det eneste som fungerer er å jobbe hardt.

[AnonymBruker]

Takk for ditt svar også Jeg tenker å skrive en 60-poengsoppgave, og kan godt skjønne at det ofte blir litt surr i starten. En fordel jeg kan ha er at jeg kan rekke å ta litt ekstra fordypningsfag før jeg setter igang med oppgaven, fordi jeg ligger i forkant med antall studiepoeng/år. Man lærer jo litt av det også. Og i hvert fall et av emnene det kan være aktuelt å skrive om kan jeg allerede en del om ettersom jeg har skrevet semesteroppgave® med god veiledning, og har jobb som forskningstekniker. Så jeg tenker at læringskurven ikke trenger å være så superbratt... På den annen side er jeg ikke vant med å bruke detaljert statistikk (er også lenge siden jeg tok statistikk, vurderer å ta fler kurs) eller skrive en så stor oppgave, sammenlikne masse litteratur osv.

[AnonymBruker]

.. og gratulerer med levert oppgave, selvsagt

[AnonymBruker]

Jeg leverer min oppgave i juli (30 sp, 85 sider), og selv om det har vært slitsomt, har det absolutt ikke vært slik at alt annet har måttet vike. På mange måter synes jeg at jeg har hatt mer tid til andre ting, fordi jeg ikke har hatt timer som var bundet opp i forelesninger og forberedelser og dermed har kunnet styre tiden min mer selv. Men å skrive oppgave har vært slitsomt på en annen måte enn da jeg tok enkeltfag. Mye tid går med til å forsøke ulike innfallsvinkler i begynnelsen, og det kan føles frustrerende fordi man bruker mye tid til å lese og prøve seg frem, uten at man egentlig produserer noe eller føler at man kommer igang.

Surring i begynnelsen handler ikke om hvor dyktig man er faglig eller hvor godt man behersker fagområdet fra før, men at man faktisk skal produsere noe selvstendig. Dermed kan man ikke bare kopiere noe andre har gjort, du må finne din egen vinkling og det tar tid, både fordi du skal finne ut hva du skal gjøre og fordi man gjerne opplever at det faktisk ikke er mulig å følge planen (pga tidspress, datatilgang, etc.). Så må man ta et skritt tilbake og forsøke noe nytt. Det samme gjentar seg hele tiden i prosessen: planlegging, problemer, revurdering, planlegging, etc. Man bruker mye tid på å tenke på det, og det er det jeg synes er slitsomt, ikke arbeidet i seg selv. Oppgaven ligger hele tiden i bakhodet, uansett om det er mandag, fredag eller søndag, påskeaften eller 17. mai.

Men jeg har hatt tid til både oppgave, jobb, trening, venner, kjæreste og masse annet, så ikke vær bekymret for det

[bioing]

Men jeg har hatt tid til både oppgave, jobb, trening, venner, kjæreste og masse annet, så ikke vær bekymret for det

Godt å høre:)

[Havbris]

Det er ikke noe du skal ta lett på - men samtidig må du finne en balanse underveis som gir deg nødvendige pustehull og energi. Da jeg begynte på min hovedfagsoppgave ga veilederen meg rådet om å tenke hele prosessen som trakt - som øverst er veldig åpen. I løpet av prosessen jobber du deg lenger og lenger ned i trakten slik at området du skal konsentrere deg om blir smalere og smalere.

Derfor blir det gjerne mye "surr" i starten, det er mye som skal velges bort og du skal sitte med en god problemstilling. Hele prosessen er jo en læringsprosess, og derfor kreves det mye arbeid.

Men det er fullt mulig å ha et liv utenom oppgaven - og det er nødvendig for å få "luftet ventriklene" i topplokket! Bruk veileder det du kan og skift hvis dere ikke jobber bra sammen. Beregn mye tid på den siste delen av skriveprosessen fordi det ofte skjer uforutsette ting!!

Men først og fremst var det en veldig, veldig lærerik prosess som har hatt innvirkning på mye i etterkant.

Dessuten - da jeg tok hovedfag så ble studenter som ble ferdig på normert tid - premiert med å få kuttet 40.000 på studielånet. Det var jo en enorm gulrot å strekke seg etter!

[AnonymBruker]

Jeg er anonym pga gjenkjennelsesfaren (ikke så farlig for meg, men kjæresten min vil kanskje ikke dele alt)

Kjæresten min skrev masteroppgave på 30 sp fra midten av januar til starten av juni. Han studerte materialteknologi ved NTNU. Han var på skolen fra 9-15 alle ukedager, hadde fri i helgene og påska og fikk en veldig god karakter. De som ikke måtte be om utsettelse på innleveringen opererte med samme "arbeidstid" og fikk alle A eller B. De som måtte be om utsettelse var de som var ekstremt stresset og jobbet døgnet rundt.

Forteller det for å vise at ikke ALLE sitter 12 timer på lesesalen fra 1. januar til midten av juni.

[AnonymBruker]

TS igjen, takk for fine svar Jeg skjønner at det ikke bare har med faglig dyktighet å gjøre om man surrer eller ikke, samtidig kan det kanskje hjelpe en å se muligheter og begrensninger litt tidligere i noen tilfeller? Ellers studerer jeg realfag innen et område hvor de fleste masteroppgavene er knyttet til pågående forskningsprosjekter, så jeg har inntrykk av at dersom en har en god veileder, får en egentlig en del hjelp med å avgrense oppgave og arbeidsområde bare pga dette. Det er mindre vits i å komme med et 100 % selvstendig prosjekt og be om finanisering av feltforsøk etc, på godt og vondt. Rene litteraturstudier kan jo også havne skeivt ut, men det er ikke en aktuell metode for meg. Men jeg vet jo om en del som har lagt inn fler og fler forsøk i håp om å finne resultater, eller som får en dårligere oppgave fordi de mangler tilstrekkelig med data, og de "fellene" kan vel den beste havne i. Jeg tror nok uansett jeg er tjent med å ikke ta for lett på skrivingen bare fordi jeg har klart meg bra hittil, og jobbe jevnt og trutt som dere har skissert.