fosterban som ble konfirmert

[AnonymBruker]

Barnet har vært i fosterhjem siden baby. Fam,foreldre skal ha kontakt,noe fosterforeldre har vridd seg unna.

Ja,vet de ikke har lov,men de er faktisk spesielle. (fam)

Famiie har sendt gaver til alle dager osv,men de vet ike om ungen fikk det. Fam har skrevet brev og kort i håp om barnet fikk det lest.

Besteforeldre har sendt brev til barnevernet ang dette,uten å få svar,slik har årene gått.

Nå ble barnet konfirmert,og ingen av den andre fam ble bedt.

Nå er det ike lenge til barnet skal ut av fosterhjemmet. Tiden går fort.

Da står det uten en annen fam....synd. måtte bare få det ut.

Den som har tapt på dette er kun en person, og det er barnet. Selv i 2011,så kan et barn beh. sånn

[AnonymBruker]

Høres ut til at barnet kommer til å ha fosterfamilien til og med etter myndig alder. Pleier å være slik.. Tviler på at han/hun blir kastet ut hvis han/hun har vært der siden babytiden. Dette er nok et veldig ønsket barn fra fosterforeldrene sin side (Nå snakker jeg av erfaring). Han/Hun i familien din ville kanskje ikke ha "fremmede" i konfirmasjonen sin? Det er en følsom alder..

Og til opplysning: Det er kun barnet selv eller barnevernet som kan bestemme om det skal være kontakt med den biologiske familien.. Dette er ikke noe fosterfamilien kan bestemme seg for alene. Isåfall er dette barnevernet sin feil, at det ikke er blitt fulgt opp..

Har et søskenbarn som egentlig er fosterbarn hos tanten min. Han har ikke noe forhold til sin biologiske familie lenger, og har derfor valgt å ikke ha noe spesiell kontakt med dem. Litt kontakt er det, med de biologiske besteforeldrene, men lite.. Dette har han selv valgt. Det har skjedd helt naturlig gjennom oppveksten, og er ikke noe vi andre i familien har gjort for å presse på ham

[Gjest Ruccola]

Barnet har vært i fosterhjem siden baby. Fam,foreldre skal ha kontakt,noe fosterforeldre har vridd seg unna.

Ja,vet de ikke har lov,men de er faktisk spesielle. (fam)

Famiie har sendt gaver til alle dager osv,men de vet ike om ungen fikk det. Fam har skrevet brev og kort i håp om barnet fikk det lest.

Hadde jeg vert fosterbarn hele livet, så hadde jeg regnet fosterfamilien som min familie.

Man blir ikke familie bare ved å skrive brev og sende gaver til et lite barn, da må man faktisk møte opp og vere en del av livet til barnet også.

Måten du skriver her på får meg ihvertfall til å tenke at familien rett og slett ikke har besøkt barnet.

(Ja, krever litt engasjement og planlegging sammen med barnevernet/fosterfamilien, men så vidt jeg vet kan de ikke nekte sålenge familien har lov å ha kontakt. )

Om dette er tilfelle, vil jeg tro det er konfirmanten selv sitt valg å ikke invitere noen han/hun faktisk ikke kjenner.

Jeg ville ihvertfall ikke hatt ukjente i min konfirmasjon

[AnonymBruker]

Mange fosterbarn kvier seg veldig for å ha kontakt med biologisk familie. Men samtidig er de redd for å såre biologisk familie, og tør ikke si rett ut hvordan de føler det. Da blir det ofte litt vage begrunnelser til mangel på kontakt og biologisk familie tror det er fosterforeldrene som stikker kjepper i hjulene.

Jeg har sett altfor mange slike situasjoner til at jeg klarer å tro på historier fra biologisk familie om fæle fosterforeldre osv. Tvert imot er det ofte biologisk familie som er vanskelige og vrange, og som manipulerer barnet sånn at barnet tror at fosterforeldrene ikke bryr seg. Trist, trist, trist.