"Lærere liker jentene i klasserommet best"

[Gjest jaja]

"Lærere liker jentene i klasserommet best" er overskrifta som lyste mot meg i dag.

http://www.aftenbladet.no/lokalt/stavanger/Laerere-liker-jentene-i-klasserommet-best-2811138.html

Så kommer artikkelen, og hovedessensen er:

- Snille og greie jenter i småskolen ser ut til å være de store vinnerne, mens gutter med adferdsproblemer på mellomtrinnet er de store taperne, sier May Britt Drugli, førsteamanuensis ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP) Midt-Norge ved NTNU

Jeg spør meg selv: Hva er egentlig nyheten i dette? Selvsagt liker man bedre hyggelige barn enn barn som truer med å sparke gravide kollegaer i magen, som kaller deg hore og verre ting, som sparker fotball på datarommet og som blir helt rabiate når de får beskjed om at "fotball spiller vi bare på fotballbanen".

Det betyr slett ikke at man ikke gjør sitt beste for å forstå elevene, gir dem nye sjanser hver dag, forsøker å se bak den harde maska. Jeg har alltid som mål å finne en ting jeg liker ved hver elev og fokusere på denne tingen når det er som verst, men ja. Jeg liker jo innerst inne bedre de hyggelige elevene, som også heldigvis er i flertall. Jeg er tross alt bare et menneske.

Hvem liker du best? Kollegaen som smiler og hilser hver morgen? Eller han (som du sannsynligvis ikke har) som kaller deg (og alle andre) "hore" hver gang han ser deg? Naboen som slår av en liten prat, eller naboen som truer med å slå deg med et balltre i skallen?

[AnonymBruker]

Enig. Er selv lærer og det er vanligvis jentene som er hyggelige og kan oppføre seg. Det går på oppførsel og ikke kjønn. En frekk jente "misliker" jeg like mye som en frekk gutt. Sannheten er bare at det er flere frekke gutter enn jenter.

[AnonymBruker]

Hehe, jeg er enig. Synes det er veldig mye atferdsproblemer for tiden. Hvor var de før? Dårlig unnskyldning for ELENDIG oppdragelse.

[Leanne]

Jeg jobber i barnehage, og jeg synes på generell basis at mange av de guttene som har hatt store atferdsproblemer i barnehagen hos oss også er blitt de guttene man er blitt mest glad i. Nettopp fordi man ofte må jobbe veldig tett med de, følge de hele dagen og kun være der hvor de er for å hjelpe til med de vanskelige situasjonene. Da ser man også alle de fine situasjonene Og det er artig å se hvordan ting (ofte) bedrer seg når man får tatt noen grep,som for eksempel å få inn en ekstra assistent på avdelingen slik at man har mulighet til å være der absolutt hele tiden for å gi veiledning og hjelp.

[Zoë Castillo]

Jeg jobber også som lærer, og jeg har litt blanda følelser ang dette. På det ene trinnet jeg har føler jeg at jeg har best kjemi med "bråkeguttene" (altså de urolige, men ikke nødvendigvis farlige/slemme), og i det andre trinnet er kjemien best med de svake, skoleleie jentene (begge ungdomsskole.)

Jeg føler at jeg behandler alle elevene med samme respekt og interesse, men dette er de to gruppene jeg kanskje bruker mest tid på. Spesielt har jeg et noen kontaktelever som jeg føler at holder på å komme ut litt skjeivt, og de har jeg nok ekstra mye sympati for, og jeg bryr meg veldig om dem. Jeg er fersk i gamet, og forsker fortsatt litt på hvor grensa for omsorg og personlig innsats skal gå.

Jeg er gravid, og det er et par gutter på skolen jeg bevisst unngår konfrontasjoner med, men heller henter en mannlig kollega når det er knuffing. Jeg stoler rett og slett ikke på at de ikke kommer til å skade meg i mageområdet, og disse liker jeg nok ikke like godt som det store flertallet.

JA, en skal se alle elevene sine, men jeg mener at de elevene som er skolelei og som har et svakt nettverk forøvrig, trenger meg mer enn de "sterke og lykkelige" (det finnes selvagt svake ulykkelige også, og de bruker jeg naturligvis mer tid på). Alle blir sett, men jeg bruker ikke like mye tid på alle, og jeg bryr meg ikke like mye om alle.

[AnonymBruker]

Jeg er gravid, og det er et par gutter på skolen jeg bevisst unngår konfrontasjoner med, men heller henter en mannlig kollega når det er knuffing. Jeg stoler rett og slett ikke på at de ikke kommer til å skade meg i mageområdet, og disse liker jeg nok ikke like godt som det store flertallet.

JA, en skal se alle elevene sine, men jeg mener at de elevene som er skolelei og som har et svakt nettverk forøvrig, trenger meg mer enn de "sterke og lykkelige" (det finnes selvagt svake ulykkelige også, og de bruker jeg naturligvis mer tid på). Alle blir sett, men jeg bruker ikke like mye tid på alle, og jeg bryr meg ikke like mye om alle.

nå er det mange år siden jeg gikk ut av barne og ungdomsskolen, men jeg tror jeg kan si med handa på hjertet at norske lærere strekker seg LAAAAAANGT for å sørge for at bråkmakerne får nok oppmerksomhet.

Jeg var flinkest i klassen, kjedet meg, ble aldri sett, ventet igrunnen bare på ekstrahefter og at det kanskje skulle komme noe som var utfordrende for meg også. Desverre var jeg i en klasse med utrolig mange problemunger.

Hadde jeg vokst opp i USA hadde jeg blitt overført til en klasse med flinke elever og fått masse ekstra oppfølging skryt og ros. I Norge skal alle være like, og de som er flinke skal vente. Ikke si et ord fordi man har nok med pøblene og alle ADHDene som skal integreres og mestre og holde konsentrasjonen.

Jeg blir enda forbanna når jeg tenker på hvordan jeg hadde det på skolen. Det virker som om det er en stemme som sier ”vi vil bare at du skal bli middelmådig, ikke over gjennomsnittet” Du som er så snill og flink kan vel kanskje hjelpe XXXX med dette.....”

Jeg syns ikke man skal føle skyld fordi man liker de flinke, snille, hyggelige og veloppdragede ungene bedre enn bøllene. Jeg syns det er på tide at noen sier ifra på vegne av de flinke pikene jeg. Det er ikke mange som taler deres sak. Jeg sier ikke at jeg er imot integrering, men flinke piker har like stor rett på lærerens tid som bøllene som forsøpler alles hverdag. Det er kanskje på tide å plassere ansvaret der ansvaret hører hjemme når det gjelder disse pøblene:

Det er foreldrene som skal sørge for at det blir folk av disse ungene. Ikke lærernes. Passer de ikke inn i denne læresituasjonen burde de sendes et annet sted slik at de som er der for å lære kan få fred til å gjøre nettopp dette.

Og hvilke andre ansatte hadde funnet seg i en arbeidshverdag der de var redd for å bli fysisk angrepet. All ros til de som orker å jobbe som lærere på ungdomskolen

[Zoë Castillo]

nå er det mange år siden jeg gikk ut av barne og ungdomsskolen, men jeg tror jeg kan si med handa på hjertet at norske lærere strekker seg LAAAAAANGT for å sørge for at bråkmakerne får nok oppmerksomhet.

Jeg var flinkest i klassen, kjedet meg, ble aldri sett, ventet igrunnen bare på ekstrahefter og at det kanskje skulle komme noe som var utfordrende for meg også. Desverre var jeg i en klasse med utrolig mange problemunger.

Hadde jeg vokst opp i USA hadde jeg blitt overført til en klasse med flinke elever og fått masse ekstra oppfølging skryt og ros. I Norge skal alle være like, og de som er flinke skal vente. Ikke si et ord fordi man har nok med pøblene og alle ADHDene som skal integreres og mestre og holde konsentrasjonen.

Jeg blir enda forbanna når jeg tenker på hvordan jeg hadde det på skolen. Det virker som om det er en stemme som sier ”vi vil bare at du skal bli middelmådig, ikke over gjennomsnittet” Du som er så snill og flink kan vel kanskje hjelpe XXXX med dette.....”

Jeg syns ikke man skal føle skyld fordi man liker de flinke, snille, hyggelige og veloppdragede ungene bedre enn bøllene. Jeg syns det er på tide at noen sier ifra på vegne av de flinke pikene jeg. Det er ikke mange som taler deres sak. Jeg sier ikke at jeg er imot integrering, men flinke piker har like stor rett på lærerens tid som bøllene som forsøpler alles hverdag. Det er kanskje på tide å plassere ansvaret der ansvaret hører hjemme når det gjelder disse pøblene:

Det er foreldrene som skal sørge for at det blir folk av disse ungene. Ikke lærernes. Passer de ikke inn i denne læresituasjonen burde de sendes et annet sted slik at de som er der for å lære kan få fred til å gjøre nettopp dette.

Og hvilke andre ansatte hadde funnet seg i en arbeidshverdag der de var redd for å bli fysisk angrepet. All ros til de som orker å jobbe som lærere på ungdomskolen

Jeg er forsåvidt enig i dette også. Jeg var selv flink og gjennomsiktig pike på ungdomsskolen, og fikk få utfordringer og lite oppmerksomhet. Jeg mener selv at jeg klarer å se også disse elevene nå som jeg er lærer, men en vet jo aldri om en gjør det godt nok. Dessverre er jo disse pikene så "snille" at de ikke står på krava heller. Ja, bøllene og diagnosene på mitt trinn får nok mye oppmerksomhet, kanskje for mye. Systemet er imidlertid slik at vi ikke kan (bør) sende alle med AD/HD "et sted", de må være i skolen som alle andre.

Vi sliter en del med å forhindre at disse ødelegger for de andre elevene. Heldigvis har vi mye lærer- og assistentressurser, så stort sett får vi løst det slik at vi deler opp klassen.

Og JA, det er foreldrene som har oppdrageransvaret, men det er ikke alltid at foreldrene klarer denne rollen like godt, og de bør vi jo forsøke å forhindre at skal gå for mye utover barna. De er jo tross alt _barn_.

[Jalp]

Problemet er vel i hovedsak at det dokumenteres gang på gang at skolen er tilpasset flittige Lise og ikke viltre Willy. Og dette er problematisk fordi skole er obligatorisk og helt basalt i forhold til om en person skal kunne lykkes i livet.

Så da må vi velge. Skal man kjøre på som nå og fornekte at jenter og gutter i mange sammenhenger har ulike behov og dermed ødelegge mulighetene for et selvstendig og godt liv for guttene? Eller skal vi ta ulikhetene på alvor og forsøke å finne fram til en skole som kan bidra til at alle kan få utviklet sine gode sider?

Skolen er basert på å undertrykke den typisk viltre gutten med et energioverskudd som bare må ut. Det har alltid vært slik. I tillegg har disse naturlige egenskapene i mange tilfeller feilaktig blitt stigmatisert som uønsket, feil og uakseptable. Og mange gutter har feilaktig blitt diagnostisert med ADHD m.m. Og så begynner medisineringen og "produksjonen" av tapere og rusmisbrukere.

I tillegg tror jeg kjønns- skjevhetene på lærersiden bidrar til å befeste "guttenaturen" som uønsket og uakseptabel. For kvinnelige lærere er også oppdratt i flittig- Lise- skolen.

Bør vi ikke heller akseptere at det finnes ulike behov og at skolens oppgave er å tilrettelegge for god læring og utvikling for alle? Bør kjemi mellom lærer og elev være avgjørende for elevens muligheter til å lykkes? Jeg synes ikke at det skal være slik. Jeg synes at skole og ikke minst lærere må være mye mer innstilt på å tilpasse seg elevenes behov.

[Gjest Tigress]

Men altså, viltre-Willy bør då vel også lære seg å te seg normalt, altså ikkje så viltert?? Eller skal det bli greitt å avbryte, rope høgt, krabbe under bordet og slikt på styremøter også framover? Dette har då verkeleg med folkeskikk å gjere?!

[Jalp]

Men altså, viltre-Willy bør då vel også lære seg å te seg normalt, altså ikkje så viltert?? Eller skal det bli greitt å avbryte, rope høgt, krabbe under bordet og slikt på styremøter også framover? Dette har då verkeleg med folkeskikk å gjere?!

Dette er jo den sentrale problemsstillingen. For hva er normalt og hvem har definert normen?

I skolen er normen tilpasset flittig-Lise, hevder mange. Men når man opplever at gutter roper, herjer og lager uro, så er vel det neppe selve problemet, men snarere et symptom på at det ikke er tilrettelagt for å ta ut denne energien under positive former i et mer praktisk rettet læringsmiljø? Mer praktisk aktivitet og mindre stillesitting høres ut som et godt utgangspunkt, mener jeg.

Det er en ganske fin linje mellom det å lære bort folkeskikk og det å undertrykke vilter kreativitet. Og igjen så er jo folkeskikk- begrepet definert av andre enn disse guttene.

Det bør være betraktet som normalt at viltre Willy er vilter. Det handler bare om å kanalisere denne vilterheten på en positiv måte. Bør ikke skolen kunne ta den utfordringen?

[AnonymBruker]

Tror ikke noen har motforestillinger mot å ta med viltre Willy ut i 5 minutter for å herje fra seg, problemet er at man kan ikke gå fra 27 elever for å la 1 herje

[AnonymBruker]

Skolen er absolutt ikke tilpasset flittige Lise, men gjennomsnittlige Trine. Hun som ikke gjør noe vesen av seg og blir tilstrekkelig utfordret av standardpensum. Flittige Lise blir glemt, for hvem har vel tid til å gi henne ekstraoppgaver og kanskje til og med pensum for et høyere klassetrinn når viltre Willy vil ha oppmerksomhet fordi han kjeder seg?

[Zoë Castillo]

Gode poenger, Jalp.

De siste årene har skolen (om mulig) blitt ennå mer teoretisk, med bla obligatorisk C-språk (inkl engelsk/norsk fordypning). Heldigvis viser nyeste stortingsmelding at trenden muligens er på vei til å snu, og at det skal legges mer vekt på det praktiske. Hvor flinke hver enkelt skole og hver enkelt "flittig Lise-lærer" kommer til å være til å legge til rette for dette, gjenstår å se.

At viltre Willy ikke bør få lov til å herje pga at det ikke tar seg ut i et styrerom, er irrelevant. Dersom viltre Willy lykkes i (den praktiske) skolen, vil han kunne bli et arbeidsjern uten like i industri, bygg- og anleggsbransjen, idrett etc. Per i dag har vi en "allmenn-skole", altså en skole som staker ut løpet fra 1. klasse til at hver elev har gått ut fra universitetet og får seg kontor-jobb. Dette passer ikke for alle (og vi trenger mye annen arbeidskraft også!!!), og ikke minst er det nok mye dyrere for stor-samfunnet å betale for fengselsopphold, trygder og avrusning enn å legge inn mer praktisk arbeid/valgfritt undervisningsopplegg i barne- og ungdomsskolen.

Mange av disse guttene er selvskrevne kandidater til yrkesfag, men ettersom at de allerede har blitt presset til å sitte stille i norsk-timen i 10 år, er de så skolelei at de drukner i de teoretiske fagene på vgs, og dermed dropper de ut.

[Zoë Castillo]

Skolen er absolutt ikke tilpasset flittige Lise, men gjennomsnittlige Trine. Hun som ikke gjør noe vesen av seg og blir tilstrekkelig utfordret av standardpensum. Flittige Lise blir glemt, for hvem har vel tid til å gi henne ekstraoppgaver og kanskje til og med pensum for et høyere klassetrinn når viltre Willy vil ha oppmerksomhet fordi han kjeder seg?

Flittig Lise og viltre Willy har nok mer til felles enn du tror, AnonymBruker. De er begge av et annet format enn det A4-skolen kan betjene, og de føler seg misforstått og oversett. At lærerne bruker mye tid på viltre Willy, betyr jo ikke at de SER ham, men at de kjefter på ham. Flittig Lise trenger utfordringer, ro i timen, interessante diskusjoner med engasjerte medelever og lærere, mer krevende pensum og et klapp på skulderen for at hun satser og er seriøs.

Viltre Willy trenger praktiske timer hvor han får bruke kroppen sin, og få en følelse av at også han kan bli noe når han blir stor. Etter å ha mekket på en motor/bygget på en gapahuk/trent styrketrening vil han kanskje ha mer til overs for stille arbeid i klasserommet også.

Dette KAN være mulig i en framtidig skole, men for øyeblikket er verken ressursene eller prioriteringene til stede. Enn så lenge får vi lærere bare gjøre vårt beste innenfor de rammene vi har, og håpe på at både foreldre og elever tør å si fra hvis de føler seg oversett eller urettferdig behandet.

[Gjest Harriet]

Vel, dette stemmer med min eldste sønns uttalelser fra mange år tilbake.

Han var langt over gjennomsnittet intelligent og skoleflink, lå alltid lengst foran og han var en rolig gutt som aldri laget bråk i klassen, tvert imot. MEN allikevel så kom han til meg flere ganger og sa at "frøken" er urettferdig, hun gjør forskjell og liker bare jentene i klassen. Dette snudde heldigvis i femte klasse når de fikk mannlig lærer. Han var real og så barna for det de var og dømte ingen på grunnlag av kjønn.

Og da jeg gikk på barneskolen så var alltid "frøken" sine gullunger 2 jenter i klassen ... har aldri opplevd at en gutt har vært gullunge. Og alle gutter er faktisk ikke rampunger ...

Min mangeårige erfaring er at kvinnelige lærere i barneskolen ofte favoriserer jentene ...

Endret 20. mai 2011 av Harriet

[AnonymBruker]

Dere som sier det må tilrettelegges. Hvordan eksakt mener dere at det skal gå i stand rent praktisk?

[Jalp]

Tror ikke noen har motforestillinger mot å ta med viltre Willy ut i 5 minutter for å herje fra seg, problemet er at man kan ikke gå fra 27 elever for å la 1 herje

Det er ikke det som er problemet. Problemet er at det nesten utelukkende er en teoretisk tilnærming i alle fag. Det burdte være fullt mulig å ha en langt mer praktisk tilnærming til f.eks. naturfag. Noe som kunne innebære praktisk undervisning ute. I tillegg kunne man hatt flere gymtimer og det ville til og med hatt en positiv helseeffekt.

Dere som sier det må tilrettelegges. Hvordan eksakt mener dere at det skal gå i stand rent praktisk?

Se det jeg skriver ovenfor. Det er åpenbart muligheter for å være mer praktisk rettet med aktiviteter for alle istedenfor bare teori, slik det synes å være i stor grad idag. Idag sitter man jo på stolen hele dagen og jaggu er det en forventning om at man skal sette seg ned med teoretiske lekser igjen når man kommer hjem. Det er ikke rart at norske barn blir mer og mer overvektige.

[AnonymBruker]

Se det jeg skriver ovenfor. Det er åpenbart muligheter for å være mer praktisk rettet med aktiviteter for alle istedenfor bare teori, slik det synes å være i stor grad idag. Idag sitter man jo på stolen hele dagen og jaggu er det en forventning om at man skal sette seg ned med teoretiske lekser igjen når man kommer hjem. Det er ikke rart at norske barn blir mer og mer overvektige.

ja for det er skolen sin skyld at de blir overvektige. Ikke foreldrene som stapper de fulle av snop og brus.....

Jeg tror ikke de flinke elevene faar mer oppmerksomhet om du flytter undervisningen ut av klasserommet......

[contente]

Oftest er det mange lærere som vil foretrekke de elevene som har en positiv innstilling i klasserommet. Men jeg mener at en utdannet lærer skal vite at det er en bakgrunn for at "problembarna" oppfører seg slik de gjør. Det er ingen som VIL bli mislikt, de har mest sannsynlig et dårlig utgangspunkt. Og jeg mener det er lærerens oppgave å prøve å nå frem til eleven på best mulig måte, gjøre det beste ut av situasjonen. Sier ikke at det nødvendigvis alltid er lett, men det handler om å ha et positivt elevsyn! Jeg har inntrykk av at det er mange lærere som, desverre, går inn med et negativt syn på elevene, og da spesielt de elevene som ikke er "lette" å arbeide med. Det er selvfølgelig ikke lærerens oppgave å oppdra elevene, men mye kan oppnås med en god innstilling fra læreren og å forsøke å samarbeide med hjemmet.

Angående teoretisk og praktisk tilnærming er jeg helt enig i at det praktiske burde trekkes frem! Vi har tross alt metodefrihet av LK06, og har alle muligheter til å gjøre undervisningen til noe mer! Hvor kjedelig er det ikke med seks timer undervisning som består i forelesning fra læreren og oppgaveløsning i boka (hvor elevene bare skumleser seg frem til svaret, for så å glemme det like fort som de har skrevet det!) ?!?

Kreativitet er så utrolig viktig i kunnskapssamfunnet, og det er helt klart undervurdert!

[AnonymBruker]

For å dra på tur, må vi være to voksne som har ansvaret. Selvsagt kan vi gå ut i skolegården, men beveger vi oss mye lengre enn det, må vi ha med en ekstra person. Det er det ikke alltid det er ressurser til.

Det er heller ikke slik at elever med adferdsproblemer oppfører seg bra bare man gjør noe annet enn å forelese og å la elevene løse oppgaver. Jeg bruker mange alternative metoder i undervisningen min, og det er ikke slik at jeg står og forteller halve timen og så skal elevene skrive resten av timen. Vi beveger oss i klasserommet, vi har aktiviteter der to og to skal løse en praktisk oppgave sammen, elevene bruker data, de lager ting, vi har stafett i undervisningen, vi har leker, dialoger, konkurranser... Problemet er et elever med adferdsproblemer er elever med adferdsproblemer uansett. I de tilfellene jeg må avbryte slike aktiviteter (som de andre elevene både elsker og lærer mye av), er det fordi de som har adferdsproblemer saboterer så til de grader at jeg ikke får tatt vare på de andre elevene (som trenger hjelp og støtte i slike aktiviteter). Går jeg da tilbake til oppgaveløsning, sitter resten av klassen stille, og jeg kan igjen konsentrere seg om de elevene som har adferdsproblemer. Det er grunnen til at de fleste lærerne i den klassen driver ganske tradisjonell undervisning. Det er den eneste måten de kan overleve på i lengden når man har så krevende elever der.