Å tolke barn i barnehagen

[Gjest Anonymous]

Er det virkelig slik at man som foreldre også blir tolket når de vurderer hvordan et barn har det? Er det om å gjøre å vise mest mulig glede når man henter sine barn? Har hørt at man vurderer ansiktsutrykk.

Hva slags "kvasipsykologi" er dette?

[Væren]

Er det virkelig slik at man som foreldre også blir tolket når de vurderer hvordan et barn har det? Er det om å gjøre å vise mest mulig glede når man henter sine barn? Har hørt at man vurderer ansiktsutrykk.

Hva slags "kvasipsykologi" er dette?

Dette hørtes da voldsomt ut! "Kvasipsykologi"

Jeg er selv førskolelærer i barnehage, og må si at det er kun i sjeldne tilfeller vi "vurderer" foreldres ansiktsuttrykk på den måten du her beskriver! De aller fleste foreldre og barn har heldigvis et trygt og godt og ikke minst gjensidig samspill seg i mellom, så det er vanligvis ikke nødvendig å ha dette i bakhodet når vi ser foreldre og barn sammen!

Derimot har vi som er ansatt i barnehage plikt til å bidra med våre observasjoner og opplysninger i forhold til barnevernet når vi blir bedt om det. Så i en barnevernssak kan det hende at barnehagen blir pålagt å skrive en uttalelse. Der vil spørsmål om relasjoner mellom barn og foreldre stå sentralt, og utgjøre en naturlig og viktig del av uttalelsen. Våre uttalelser vil også kunne bli tillagt stor vekt i saken - selvfølgelig ikke isolert sett, men sett i sammenheng med uttalelser fra andre personer (naboer, familie, venner) eller offentlige instanser (skole, helsestasjon...).

Samspillet mellom barn og foreldre er det samspillet som i størst grad bidrar til å forme oss til de menneskene vi skal bli, på godt og vondt. Det er også en kjensgjerning at dårlig omsorgsevne hos foreldre kan gjøre stor skade hos et barn, og kunne komme til å prege det for livet. Betydningen av å avdekke slike uheldige relasjoner og dårlige oppvekstforhold er derfor stor. Dette som du kaller "kvasipsykologi" er derfor en del av jobben som for oss ikke er spesielt hyggelig, men derimot noe loven bestemmer at vi kan bli pålagt å gjøre. Vi har ikke noe valg eller noen mulighet til å bli fritatt fra dette. Barnehageansatte kan også i enkelte tilfeller bli stevnet som vitner i en evt. rettsak.

Når det er sagt, er det viktig å presisere at våre uttalelser kun skal inneholde OBJEKTIVE OBSERVASJONER, og altså ikke hva vi tror foregår eller hva vi antar kan ha skjedd, etc... Vi må være så konkrete som mulig. De gangene jeg har skrevet uttalelser i barnevernssaker, har uttalelsene mine like ofte inneholdt positive beskrivelser av samspill mellom barn og foreldre, som negative. Vi driver ikke med "svartmaling" og er ikke ute etter å "ta noen". Vi kommer kun med uttalelser i forhold til de konkrete punktene vi blir bedt om å kommentere.

Og jeg kan legge til at jeg som førskolelærer ser 99,9% fantastiske, omsorgsfulle og kjærlige foreldre - som riktignok iblant kommer trøtte og slitne fra jobb og noen ganger har kort lunte og liten tålmodighet med sine håpefulle! Jeg er mor selv, og kjenner meg så altfor godt igjen! Så foreldre blir på ingen måte "dømt" til dårlige foreldre av barnehagepersonalet dersom de har en dårlig dag! La det være sagt!

Håper dette var litt oppklarende!

Så Gjest, på bakgrunn av dette antar jeg at du antagelig ikke har noe å "frykte" - vel å merke dersom du har et normalt sunt og godt forhold til barnet ditt!

[Gjest Anonymous]

Jeg lurer litt på hvorfor barnehagepersonalet er pålagt dette? Det er jo tross alt frivillig å ha barn i barnehagen, og man betaler da for denne tjenesten. Så kan man altså risikere å bli vurdert som "dårlig forelder"...

Nei, jeg stoler ikke på barnehagepersonalets vurdering. Synes de kan opptre som allvitere og ganske så arrogante.

Og en annen ting; jeg kan føle meg ille til mote når flere voksne står og ser på hvordan jeg møter mitt barn..og det gjør de ofte. Jeg er en ganske reservert person( men ikke hjemme selvsagt)...gruer meg til å hente/bringe ungen i barnehagen...

[Gjest Anonymous]

Når det gjelder vurderinger fra familie, venner andre:

Det føles heller ikke særlig betryggende å bo på eksens hjemsted, der alle er på hans side, og der hans slektninger også jobber i barnehage.

Samt å "måtte" bo på et sted der man ikke liker seg....

[Gjest Lea]

Er du sikker på at du blir vurdert? Kan det være noe du innbilder seg?

Da jeg jobbet i barnehage skulle vi observere barna i lek (særlig om det var barn som var litt "spesielle" eller om vi hadde blitt spurt om dette av foreldrene). En del av oppgaven var jo å se hvordan barna taklet de forskjellige situasjonene i barnehagen. Henting og levering er jo en del av barnehagen, men jeg kan ikke huske at det ble observert noe særlig i forbindelse med dette.

En periode var det mye fokus på dette med incest og annet misbruk i hjemmet. Da gikk det litt over stokk og stein enkelte ganger. Barnehageansatte ble sendt på seminarer og kurs for å lære om dette og jeg har sett eksempler på at disse har dratt dette litt langt.. Kjempesynd.

For enkelte ganger er det nettopp barnehagen som merker signaler om at noe er galt.

Litt utenfor dette altså. Men det kan jo hende at personalet i barnehagen tar litt av når det gjelder observasjon o.l.? Eller kanskje du bare misforstår situasjonen.?

Uansett synes jeg at du skal ta det opp på en foreldresamtale. Personalet synes ofte at det er bedre at foreldrene spør, enn at de går rundt og lusker og er sure/mistenksomme.

Kanskje lurt å spørre litt generelt om hvordan barnet oppfører seg i barnehagen og om hva personalet gjør for å følge opp enkelte barn.

Å anklage personalet for noe vil jeg ikke anbefale.

Lykke til!

[Gjest care]

Det var et bra innlegg fra Væren.

Jeg lurer litt på hvorfor barnehagepersonalet er pålagt dette? Det er jo tross alt frivillig å ha barn i barnehagen, og man betaler da for denne tjenesten. Så kan man altså risikere å bli vurdert som "dårlig forelder"...

Nei, jeg stoler ikke på barnehagepersonalets vurdering. Synes de kan opptre som allvitere og ganske så arrogante. ...

Barnehagen er frivillig ja, men det anbefales til barnets beste at barn får gå i barnehagen å lære seg det sosiale samspillet mellom barn, dette er veldig viktig og derfor anbefales barn å gå i barnehagen. I barnehagen får barnet trening på mange områder i livet som det skal mestre, bl.a kognitive ferdigheter, empatiske, språk, emosjonelle såvel som sosiale. Barnehagen har ansatte som skal ha kompetanse på barns utvikling og på hvilke relasjoner som er med på å fremme barns utvikling. Det er ingen kvasipsykologi, men fagfolk med god kompetanse på dette. Hvis du er redd for å bli vurdert som dårlig foreldre, så tenker jeg at du allerede har fått signaler fra enten leder eller barnevern. Jeg anbefaler deg for din del å få en god dialog med dem og tenke på barnets beste i denne situasjonen. Barnehagepersonellet skal være objektive og saklig.

Og en annen ting; jeg kan føle meg ille til mote når flere voksne står og ser på hvordan jeg møter mitt barn..og det gjør de ofte. Jeg er en ganske reservert person( men ikke hjemme selvsagt)...gruer meg til å hente/bringe ungen i barnehagen...

Jeg anbefaler deg å snakke med leder om dette. Si hva du føler og få en god dialog med henne/han. Lykke til :blunke:

[Seraphine]

[Gjest Anonymous]

Jeg vil presiere at dette ikke dreier seg om noen situasjon jeg er i - og ihvertfall ikke nå. Der ser man hvordan man kan tolke dette...Spør om noe og det blir "krisemaksimert" nesten..

Jeg fikk bare høre om dette nå nylig og begynte å tenke litt.

Den som er slu nok vil da vel heller aldri vise dette i barnehagen, så trovedigheten mht "ekspertvurdering" er ikke akkurat den største fra min side. Jeg synes det er betenkelig den ekspertise de med tre-årig utdanning ofte blir tillagt.

Jeg vet da om førskolelærere som løper hjem til mamma hver gang noe er galt med deres barn..mens de synes det er helt ok at andre mødre må klare alt alene.

Jeg må også si at det gjør meg betenkt når jeg har sett hvordan enkelte som påstår de er lærere oppføerer seg her inne...tenk den makten de kan ha....

Jeg er utrolig glad for at jeg har høyere utdanning( enn både lærere og førskolelærere)selv!

[Gjest care]

I dag er det kjempeviktig med sosial kompetanse. Barn som går hjemme å henger i skjørtekanten til mor, får ikke trening sammen med andre barn. Ofte i dag, ser man at barn som ikke er i barnehagen, mangler noe av denne biten. Om barn generelt har det bedre i barnehagen har jeg ikke påstått, men når det gjelder dette med utvikling på flere ulike områder, så er absolutt barnehagen å foretrekke. Det sier seg selv at mor ikke "erstatter" gjevnaldrene lekekamerater, spesielt når det kommer til rollelek. MEN, nå sporer vi av tråden :blunke:

[Væren]

Jeg er utrolig glad for at jeg har høyere utdanning( enn både lærere og førskolelærere)selv!

Javel? :o Så flott, da!

Men nå er det engang slik at vi førskolelærere er eksperter på barn i førskolealder, til tross for kun 3 år på høyskole. Hvor lang utdannelse mener du vi burde hatt?

Dessuten må det jo være helt klart at det er forskjell på førskolelærere også! Som i alle andre yrker, sikkert også i ditt, er det kvalitetsforskjeller ute og går! Ikke alle barnehager er nødvendigvis gode barnehager, og heller ikke alle førskolelærere har like gode faglige og menneskelige kvalifikasjoner. Vår yrkesutøvelse er nemlig basert på en kombinasjon av dette. Det menneskelige aspektet i yrkesutøvelsen er også noe av det som nettopp gjør yrket såpass utfordrende og krevende som det faktisk er!

Du har kanskje en høyere utdannelse enn lærere og førskolelærere (ikke at jeg skjønner hva det skulle ha å si i denne diskusjonen, men... Forteller det noe om vår verdi kontra din?), men så har du kanskje heller ikke et yrke der du må forholde deg til og jobbe så tett opp mot la oss si 20 barn og 20 familier i løpet av et år. Det du skriver forteller meg at du antagelig ikke har en sosialpedagogisk utdanning? Da er det lett å synse og mene noe om andres yrkesutøvelse!

Men jeg skal love deg at det finnes UTROLIG mange dyktige, engasjerte og flotte lærere og førskolelærere "der ute" som legger vanvittig mye av seg selv i jobben sin, og som prøver så godt de kan å gjøre en så god jobb som mulig! - Og jeg er så stolt av den jobben jeg gjør hver dag, at jeg er frimodig nok til å tro at jeg er en av dem!

[Gjest Anonymous]

Eksperter på barn ja..men er dere eksperter på å tolke voksnes ansiktsuttrykk (eller oppførsel)?

Å ha høyere utdanning; det har noe med bl.a "analysenivå" å gjøre.

Hmmm... synes du det kan være vanskelig å forholde seg til mange familier/ barn samtidig...er det krevende...?

[Gjest snuskelusken]

Vi kan jo spore av en gang iblandt bare vi ikke blir ufine og usaklige, og det føler hvertfall ikke jeg at noen av oss er nå

Det med at barn som går hjemme henger i skjørtekanten til mor synes jeg er litt vel klisjefyllt og hvertfall å skjære alle over en kam. Det finnes mange kjempeflinke mødre som ser det som sin viktigste oppgave å sørge for omsorg for barna hele uken igjennom som hjemmeværende. Det betyr jo ikke at de sitter hjemme av den grunn. Den perioden jeg gikk hjemme var vi på farten og traff andre hjemmeværende i samme situasjon opp til flere ganger i uka. Det er viktig å få frem at samspill med andre barn kan skje på mange andre arenaer enn i barnehagen! Barnet vårt begynnte i barnehage i høst, og storkoser seg med det, men noen dager ser jeg at vi kanskje hadde hatt større utbytte av å være hjemme. Skulle ønske hva hver og en av oss valgte på vegne av egne barn ble verdsatt like høyt, barn er forskjellige så jeg tror det er umulig å lage noen fasit på hva som er best!

[Gjest care]

Å lage fasitt kan vi ikke, og ikke kan vi generaliserer. Men forholde oss til virkeligheten er greit. Med det mener jeg, at dere er mindre og mindre barn i gata å leke med, derfor er barnehagen er flott arena for barn.

Så til du som snakker at du har lenger utdannelse enn lærer og førskoleærer! Kan jeg spørre deg hvilken utdannelse du har? Vil bare opplyse av kvantitet ikke alltid er garanti for at man er flink til å skjønne forstå relasjoner mellom mennesker og barn. Dessutenn kjenner jeg mange med lang økonomisk eller teknisk utdannelse som ikke er gode menneskekjennere (hvis vi først skal begynne å sammenligne slik, noe som egentlig ikke går ann) :blunke:

[Gjest Anonymous]

Hmm- tror dessverre jeg også må moderere litt av det jeg sa om at dere førskolelærerer var eksperter på barn. Viser jo litt av respekten jeg har(hadde) for dere...

Jeg tror nok ikke dere er eksperter på å tolke ALT et barn gjør eller sier. Og man bør vel kanskje være litt forsiktig med å komme med slike uttalelser...

[Gjest care]

En førskolelærer er ikke en ekspert på barn. De er førskolelærere.... :blunke:

[Seraphine]

[Gjest care]

Du jeg snakker ikke om omsorgen, dette blir noe helt annet. Jeg snakker om den generelle utviklingen og svarer i forhold til første innlegget. Jeg tenker både på den sosiale, emosjonelle, kognitive og den motoriske utviklingen. Man driver også med språkleker i barnehagen og div. andre aktiviteter som fremmer barns utvikling. :blunke: Jeg tror faktisk ikke det foreligger forskning som har basert seg på alle disse verdiene, men vi som jobber med barn til daglig vet at barnehagen er en kjempeviktig arena for barn. Men, jeg må få presisere at jeg ikke sier at barn som ikke går i barnehage ikke klarer seg, for det mener jeg ikke. Jeg vil bare presiserer viktigheten av at barn får gå i barnehagen. :blunke:

[Væren]

Eksperter på barn ja..men er dere eksperter på å tolke voksnes ansiktsuttrykk (eller oppførsel)?

Nei, vi er ikke "eksperter" på dette. Men vi som har litt erfaring sitter ofte inne med en del menneskekunnskap og sunn fornuft, og er i stand til å bruke skjønn. Dette innebærer også, som jeg skrev tidligere, at vi er i stand til å skille en trøtt mor fra en mor med generelt dårlig omsorgsevne. Altså vil jeg aldri finne på å "stemple" en mor som en dårlig mor om hun rett og slett bare er trøtt eller har en dårlig dag.

Å ha høyere utdanning; det har noe med bl.a "analysenivå" å gjøre.

Ja, man forventes gjerne å være i stand til å analysere, foreta egne vurderinger og trekke riktige slutninger etter endt utdanning. Men med noen år på baken og litt yrkes- og livserfaring bak seg, lærer man kanskje det viktigste - som bare livet kan lære, og heller ikke en lengre utdanning enn høyskole automatisk garanterer for: Nemlig at ingenting er svart eller hvitt! Det finnes nyanser! Førskolelærerutdanningen inneholder ikke så rent lite personlig egenutvikling, noe mange andre - og lengre - utdanninger dessverre inneholder lite av.

Hmmm... synes du det kan være vanskelig å forholde seg til mange familier/ barn samtidig...er det krevende...?

Ja, i og med at man ønsker å gjøre sitt beste for å forstå hvert enkelt barn og tilrettelegge for en best mulig utvikling, og også ønsker fornøyde foreldre, så er det på mange måter krevende! Men givende? Jepp! Ville ikke bytte jobb med noen i verden! Men gjerne lønn...

Men dette var egentlig en avsporing - ville bare svare på dine spørsmål.

De spørsmålene du stiller og dine "konklusjoner" og manglende respekt overfor andres utdanning og yrkespraksis er likevel av en slik karakter at jeg stiller meg noe tvilende til din "lange" utdanning". Eller det er mulig du bare er ung, arrogant, veldig ambisiøs og temmelig nyutdannet og uerfaren...

Jeg mener å ha svart på det opprinnelige spørsmålet i mitt første innlegg, og dette blir derfor mitt siste svar i denne tråden...

Og care: Du har forsåvidt rett; en førskolelærer er ikke en ekspert på barn, men vi er "ekspert på barn i gruppe". Altså på å tilrettelegge et pedagogisk riktig og godt opplegg for grupper av barn i førskolealder. Bare sånn at jeg har rettet opp min lille talefeil...

[Gjest Anonymous]

[

Men dette var egentlig en avsporing - ville bare svare på dine spørsmål.

De spørsmålene du stiller og dine "konklusjoner" og manglende respekt overfor andres utdanning og yrkespraksis er likevel av en slik karakter at jeg stiller meg noe tvilende til din "lange" utdanning". Eller det er mulig du bare er ung, arrogant, veldig ambisiøs og temmelig nyutdannet og uerfaren...

HMMMMM....

Så jeg skulle ikke stilt disse spørsmål?

Så jeg har konkludert?

Så jeg viser manglende respekt?

Og de er av en tvilsom karakter?

Tror nok det er grunn til en viss bekymring fortsatt.

[Gjest Anonymous]

Jeg synes det er ganske betenkelig at man betaler i dyre dommer for å ha et barn i barnehage frivillig, og så blir man "vurdert" av de man har gitt ansvaret for barnet til og som man da forhåpentligvis har en stor tiltro til. Synes det høres helt horribelt ut!

Er det kanskje derfor sosialtjenesten er de som ordner med gratis barnehageplass - for å ha foreldrene(alenemoreren/-faren) under "oppsikt"?

Bør man ikke få en endring på denne praksisen med at barnehagepersoanle skal "angi" foreldre til barnevernet?

Dagmammaer er vel ikke pålagt de samme regler?