AnonymBruker Skrevet 18. mai 2011 #1 Skrevet 18. mai 2011 Jeg går og tenker på et lite problem for tiden.. I september så ble jeg kjent med en fyr på fest. Han var ikke akkurat min type, så jeg fikk ikke snakket noe særlig med han. Jeg har truffet han en del i senere tid, og vel, førsteinntrykket mitt har forandet seg totalt. Har alltid følt at vi har vært ”på to forskjellige planteter” for jeg føler ikke at vi er like i det hele tatt. Uansett, vi er en stor vennegjeng som pleier å henge sammen og der har jeg selvfølgelig møtt han – til min store glede Jeg har lært han å kjenne og jeg må si at jeg er overrasket over meg selv. Hvordan kunne jeg ta så feil?! Vi har alltid endt opp på fest sammen, enten ved siden av hverandre eller på trappa mens det er ”røykepause”. Jeg kan sitte og snakke med han i evigheter og han får meg til å le Etter at førsteinntrykket mitt ble forandret, så har jeg blitt litt interessert og småbetatt, men jeg har aldri gjort noe med det, for jeg har alltid tenkt at jeg ikke har sjans uansett. Nå i helga, så traff jeg han på byen. Venninna mi var edru og kveldens sjåfør, så vi gikk opp til bilen for å legge fra oss tingene våre slik at vi slapp å ha med de på byen. Jeg kom borti hånda hans (egentlig med vilje, for å se hva han gjorde og hvordan han reagerte).. Og han tok tak i hånda mi og holdt den gjennom hele byen Da vi kom ned til de andre, så slapp vi hverandres hender for å slippe kommentarer (typisk 9-klasse kommentarer..) Uansett, vi gikk inn på det ene utestedet hvor det er 18-årsgrense og 20-årsgrense. Vi hadde mistet de andre, så vi var alene. Han er 21, mens jeg er 19. Så han innså at jeg ble alene på 18-årsgrensa og tok meg med inn der og spanderte drink på meg =) Klokka gikk og byen stengte – vi skulle hjem Men jeg måtte jo selvsagt på do, og ingen av doene var åpne i byen. Problem? Ja. Han tok tak i hånda mi, og gikk innom ALLE utestedene i byen for å finne en do til meg. Jeg visste ikke akkurat hva jeg skulle si, for jeg er ikke vant til å bli behandlet slik. Da vi skulle hjem, så var vi var for mange til at det gikk å ta en tur, så vi måtte dele oss opp. Jeg løp ut i skogen for å gå på do, mens de andre dro hjem. (vi bor på hver vår kant av byen, så det var enklest slik..) jeg måtte altså vente i byen alene.. Jeg hører masse skrik mens jeg sitter og gjør mitt og da jeg kommer tilbake, så står de der ennå. Han ville vente med meg, selv om han ikke kom seg hjem om han ikke satt på den turen. (og her begynner hjertet mitt å smelte..) De får dratt han inn i bilen og jeg sitter og venter alene. Da jeg kom hjem, så var jeg jo selvsagt alt for giret til å sove, så jeg logget meg på facebook. Han hadde skrevet på veggen min hvor han sa ”natta;)” og slikt blir jo jeg sjarmert av Da var klokka litt over 03.00. Jeg satt og snakket med han på facebook til 05.00 da jeg måtte kaste inn håndkleet. Kompisene hans sier at han aldri har oppført seg sånn før, han har aldri vært ”gentleman” mot noen jenter før og aldri tatt vare på dem. Kompisene hans mener også at vi hadde blitt et par, ettersom at vi har mange like interesser og syn på ting. Og ja, jeg er 100% klar over at det er teit i det hele tatt vurdere å ta denne situasjonen ettersom at vi ikke er et par. Men jeg har vært singel lenge nå, og det er godt å være meg når forelskelsen kommer snikendes :D Vi skal finne på noe senere i dag og jeg gleder meg. Sommerfugler, går og smiler for meg selv. Er så lenge siden jeg har følt dette Det går jo alltids an å ha et avstandsforhold, men jeg vet ikke om dette er noe jeg ønsker. Jeg kommer til å savne han hver dag.. Er jo ikke sikkert at han ikke vil ha et forhold med meg dersom jeg går i militæret for han vil at dama hans skal være i samme by. Men da er han vel kanskje mer umoden? At han krever at jeg må være i samme byen for at han skal ville ha et forhold? Og igjen, jeg vet det er litt spesielt å tenke på dette for vi er jo ikke sammen på noen som helst måte. Så spar kommentarene. Noen som har vært i en lignendes situasjon? Noen som har hatt en kjæreste i militæret og vet hvordan det blir? Noen gode tips?
spinnwild Skrevet 18. mai 2011 #2 Skrevet 18. mai 2011 Tips: Ta det som det kommer. Noen forhold takler fint litt avstand, noen gjør det ikke. Man vet ikke før man har prøvd. Nyt forelskelsen
superia Skrevet 18. mai 2011 #3 Skrevet 18. mai 2011 Har HAN sagt noe om det? At han ikke vil ha ei dame som ikke er i samme by? Har du blitt tatt opp i militæret? Det er mange som ikke er i samme by i den alderen der, da Dere kan jo prøve litt mens dere faktisk er i samme by? I alle fall hvis det ikke er sikkert at du skal i militæret en gang
AnonymBruker Skrevet 18. mai 2011 #4 Skrevet 18. mai 2011 Har HAN sagt noe om det? At han ikke vil ha ei dame som ikke er i samme by? Har du blitt tatt opp i militæret? Det er mange som ikke er i samme by i den alderen der, da Dere kan jo prøve litt mens dere faktisk er i samme by? I alle fall hvis det ikke er sikkert at du skal i militæret en gang Han har ikke sagt noe om det nei. Jeg vil ikke ta det opp med han i fare for å virke som ei overbeskyttende hønemor. Ja, skal inn i militæret 1.august. Kanskje like greit å vente å se an hva som skjer. Takk for svar uansett
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå