AnonymBruker Skrevet 17. mai 2011 #1 Skrevet 17. mai 2011 Jeg gikk på svangerskapskurs med en dame som mistet barnet sitt i forbindelse med fødselen. Jeg kjenner henne ikke utover to minutter hyggelig småprat på kurset. Hun jobber på et sted jeg må handle på av og til, og da har jeg med meg babyen min, og jeg er redd for å "minne henne på" sorgen (finner ikke ordene), ved å ha med babyen som er like gammel som hennes skulle vært. Hun kjenner meg igjen, det vet jeg, så å ikke si noe blir også galt. Jeg kan gå i en annen kasse, men ikke uten at det blir merkbart over tid. Jeg hadde ikke ønsket å snakke om vonde ting med kunder på jobben, så å si noe er jeg usikker på. Hva gjør jeg?
Timar Skrevet 17. mai 2011 #3 Skrevet 17. mai 2011 Tror jeg ville kommentert det første gang jeg traff henne, bare kjapt, "utrolig trist at ud mistet babyen din", så er det sagt. Og vær så snlil, ikke gå i andre kassa, ille nok for henne at babyen døde om ikke folk skal unngå henne i tillegg også.. Vil tro det er en stund til hun kommer på jobb?
FrøkenJosefine Skrevet 17. mai 2011 #4 Skrevet 17. mai 2011 Jeg hadde sagt "Hei" og smilt til henne.. Og ikke gjort noe større nummer ut av det... Ville ikke sagt noe, siden hun er på jobb... unngå henne vil være tydelig og gjøre det vondt for henne! Hun har jo ikke drept noen. men opplevd noe ufattelig trist! Derfor trenger hun ikke bli ignorert, men sett, respektert og behandlet helt vanlig! 1
Gjest Blubberella Skrevet 17. mai 2011 #5 Skrevet 17. mai 2011 Oppfører deg helt normalt, er høflig mot henne og snakker om dagligdagse ting. Evt ikke snakke særlig mye i det hele tatt siden du ikke kjenner henne så veldig og siden hun er på jobb. Selv om hun kanskje synes det er sårt å se babyer betyr det jo ikke at du må unnskylde at din baby lever i beste velgående. Det verste du kan gjøre er å oppføre deg rart eller gå rundt med dårlig samvittighet hver gang du treffer henne med babyen din sammen med deg. Hun forventer neppe at alle med baby skal unnvike kassen hennes eller sette opp et lidende "stakkars deg"-ansikt, og det gjelder deg som bekjent også. Faktisk er denne type stakkarsliggjøring noe av det verste for de som sørger. De prøver å takle sorgen og finne en måte å leve normalt på, og da hjelper det ikke med folk som skal oversympatisere eller går på nåler for å unngå å såre dem. Vær høflig og hyggelig, og så lenge du ikke gnir inn søte babyhistorier hver gang du treffer henne tror jeg ikke du står i fare for å såre henne. 2
AnonymBruker Skrevet 17. mai 2011 #6 Skrevet 17. mai 2011 Takk for svar. Da går jeg i den kassen med kortest kø, nikker og sier hei, og later som ingenting om hun ikke sier noe.
Drømmer om 2 Skrevet 20. mai 2011 #7 Skrevet 20. mai 2011 Takk for svar. Da går jeg i den kassen med kortest kø, nikker og sier hei, og later som ingenting om hun ikke sier noe. TS:Tror nok denne damen får påminnelser om hennes tragiske hendelse,uansett hvor hun snur seg!! Ta mot til deg,velg hennes kø..si hei og gi henne ditt varmeste smil.. Det passer seg ikke at du tar opp en vanskelig tråd,når hun sitter på jobb og skal "fungere" godt ovenfor mange mennesker.. La evt henne,starte samtalen.... Husk at når du syntes det er vanskelig,så kan du tenke at hun mest sannsynelig sliter med og få hverdagene til og gå norm..ikke unngå henne,og få henne til og føle seg værre.. Masse lykke til,for det trenger du
Gjest Nebula Skrevet 20. mai 2011 #8 Skrevet 20. mai 2011 Ikke unngå henne, men gå dit det er naturlig, føler du deg tøff nok så kan du oppsøke henne. Og jeg ville nok sagt noe sånn som "Så koselig å se deg, jeg har tenkt mye på deg". Da jeg mistet noen som sto meg veldig nær så synes jeg det var sårt med de som unngikk meg og også de som bare lot som ingenting da de snakket med meg. En liten kommentar om at de annerkjent sorgen min varmet veldig selv om det ikke ble forventet noen lengre samtale angående dette. Hun vil neppe ta opp temaet selv, men jeg tror hun vil sette pris på litt omtanke. 5
Gjest annemor30 Skrevet 22. mai 2011 #9 Skrevet 22. mai 2011 Ikke unngå henne, men gå dit det er naturlig, føler du deg tøff nok så kan du oppsøke henne. Og jeg ville nok sagt noe sånn som "Så koselig å se deg, jeg har tenkt mye på deg". Da jeg mistet noen som sto meg veldig nær så synes jeg det var sårt med de som unngikk meg og også de som bare lot som ingenting da de snakket med meg. En liten kommentar om at de annerkjent sorgen min varmet veldig selv om det ikke ble forventet noen lengre samtale angående dette. Hun vil neppe ta opp temaet selv, men jeg tror hun vil sette pris på litt omtanke. Helt enig;)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå