Er barnefamilier veldig opptatt av penger ?

[mousepad]

Vi har , fordi vi har fått egne barn , kommet mer i kontakt med andre barnefamilier i det siste og syntes jeg har lagt merke til at de er veldig opptatt av penger og hva de har råd til og hva de ikke har råd til og selvsagt også hva andre har og ikke har råd til .

Er barnefamiler veldig opptatt av penger eller ?

[AnonymBruker]

Hvordan da? At de prater mye om det?

[~white lady~]

Alle er vel mer eller mindre opptatt av penger, ikke bare barnefamiliene.

Men dess mindre penger man har dess mer opptar de jo tankene? Og isåfall så er jo barnefamilier i en livsfase der mye penger blir brukt. Barna skal jo ha sitt, pluss at man som regel sitter med diverse lån som skal betales ned. I tillegg har man ikke opparbeidet seg full annsienitet på jobben og noen er kanskje studenter enda.

Det er viktig å ha økonomien på stell når man har barn å forsørge, så det er naturlig om det er et tema som går igjen blant barnefamilier.

[AnonymBruker]

Vi har , fordi vi har fått egne barn , kommet mer i kontakt med andre barnefamilier i det siste og syntes jeg har lagt merke til at de er veldig opptatt av penger og hva de har råd til og hva de ikke har råd til og selvsagt også hva andre har og ikke har råd til .

Er barnefamiler veldig opptatt av penger eller ?

Ja, vår familie er veldig opptatt av penger. Hovedsaklig fordi vi hele tiden må velge hva vi må prioritere. Vi har ikke råd til alt som ønskes.

Ungene (tenåringene) maser om penger stort sett hele tiden; ukelønn, nye klær, klassefester, fritidsutstyr, turer osv. Samtidig burde bilen vært på verksted, men det har blitt nedprioritert det siste halve året med håp om at det kan tas på "neste lønning".

Strømregningen siden sist vinter ble et sjokk, fikk den heldigvis delt opp i flere etapper. Den gamle kassen av en tv sa farvel og det måtte kjøpes en ny.

Kjøkkenet fra 1960 har endelig blitt byttet ut og alt av hvitevarer som for 14 år siden ble kjøpt brukt må fornyes. Det er det feriepengene går til i år.

Denne månden har vi "dessverre" blitt invitert i 3 konfirmasjoner til barn av nære venner, og det er jo heller ikke gratis.

Begge vi voksne jobber full tid. Jeg skulle ønkse jeg av og til hadde samvittighet til å prioritere ting bare til meg selv. Å gå til frisør, kjøpe nye klær og gå på kafe med venninner er luksus for meg. F... så lei jeg blir av og til!

[AnonymBruker]

Vi er opptatte av penger i vår familie også ja. Fordi de er konstant mangelvare. Vi har så vi klarer oss greit, men det er så mange ting vi har lyst til å kjøpe for trivselens skyld. Ting som det er en selvfølge for de fleste andre i vår nærhet å ha (naboer, venner, familie). Det er ikke store ting, men vi kunne tenkt oss en gassgrill ute (kan ikke ha kullgrill her), planter og kasser for å gjøre terassen triveligere, en større bil sånn at vi slipper å ta spenntak for å få plass til bagasje og unger i bilen, vi har lyst til å spare til feriereiser til f.eks. USA, Kina og Peru, og jeg kunne tenkt meg å gå jevnlig til frisør og hudpleie.

Det er mye som koster ekstra når man har barn. Mat og klær er jo en ting, men det er jo med barn at man merker at man skulle hatt større bil, større leilighet, ferieturene blir dobbelt så dyre (hvis barna er store) osv. Og ting i huset blir mye mer brukt, sånn at de slites fortere og må byttes oftere enn om man bare er en eller to voksne. Så jeg skjønner godt at barnefamilier er mer opptatte av penger enn enslige og barnløse.

De tingene vi mangler er jo bare luksusting, men vi lever i et luksusland sammenlignet med fattige rundt om i verden, så derfor blir "behovene" også annerledes. I andre deler av verden er folk fornøyde hvis de har et lite sted å bo der de holder seg tørre og varme og at de kan spise seg mette hver dag. I Norge er slike ting en selvfølge som vi ikke setter pris på på samme måte. Det er jo sånn at man måler seg helst opp mot dem man har nært rundt seg. Om jeg var Paris Hiltons bestevenninne hadde jeg sikkert følt meg fattig uten svømmebasseng i hagen og et shoppingbudsjett på 50.000 kr pr dag.

[Gjest Emo Fisk]

På sett og vis, så er jeg mer opptatt av det nå som jeg har fått barn. Før barnet kom så var det ikke så farlig om jeg ble blakk etter regninger etc, for man levde på lite, og man trengte ikke så mye ting og tang. Nå som det er barn med bildet er det langt mer ubehagelig å føle seg blakk, siden en aldri vet hvilke utgifter som kan komme, eller hva babyen plutselig trenger.

Når jeg ellers ville brukt penger på meg selv, bruker jeg nå penger på ting til datteren min, og må gjerne omprioritere ting dersom jeg skal kjøpe noe.

Blir mer bundet til lommeboka på en måte..

[Sophie-Ann]

Jeg er nok litt mer opptatt av penger enn flere av mine barnløse venninner, rett og slett fordi det går utover barna mine hvis jeg går tom for penger. Jeg ønsker at barna mine skal ha det de trenger og proriterer dem fremfor meg selv. Har ikke nok penger til at jeg kan kjøpe ting til meg selv.