Har behovet for barnevakt noe med tiden å gjøre?

[Gjest Gjest]

Dette er ikke noen kritikk til dere som føler for "alenetid" og som vil ha barnevakt ca 1 hver gang uke.

Har lest noen tråder her inne nå og det som er litt intr. er at det er mange som etterlyser alenetid når de har barn. Det virker som om behovet for barnevakt har økt mye med tiden.

grunnen til at jeg spør om dette er fordi jeg diskuterte dette med muttern. hun fortalte at da hun oppdro oss så var det ikke vanlig med barnevakt i det hele tatt. Og jeg kan ikke huske å ha et eneste minne av at noen satt barnevakt for oss heller. Alenetid var ikke noe man tenkte på engang. Imens nå så virker det som om dette har endret seg. mulig jeg tar totalt feil.

Hvorfor klarer man seg ikke uten barnevakt nå når man gjorde det for 20 år siden? Fremdeles ingen kritikk,kun et spm, skjønner at dette kan være et sårt emne for mange. Mange kritiserer folk for å få barn når de har dårlig økonomi,for å sette det på spissen, hvorfor får man barn om man ikke har tid til å ta seg av det,eller hvorfor få et barn om man fremdeles trenger å tenke på seg selv? (Dette er for å sette det på spissen i ekstrem-tilfeller)

Håper vi kan holde en saklig tone

[AnonymBruker]

Før var ungene mer ute og lekte. Nå skal de holdes i handa hele tiden uansett. Det sier seg selv at det tar på, når man skal kjøre de hit og dit hele tiden til aktiviteter og what not. Unger klarer ikke leke selvstendig lengre.

[AnonymBruker]

grunnen til at jeg spør om dette er fordi jeg diskuterte dette med muttern. hun fortalte at da hun oppdro oss så var det ikke vanlig med barnevakt i det hele tatt.

Hun om det. Vokste opp fra tidlig 1970-tallet, og for meg var det helt vanlig med barnevakter ganske ofte, og tidlig ut i privat barnehage.

Foreldre kunne skaffe barnevakter før i tiden også, om de ønsket det.

Behovet for litt space og alenetid har alltid eksistert, det er ikke en ny oppfinnelse.

[AnonymBruker]

Det spørs kanskje hva folk definerer som barnevakt? Da jeg var liten ble vi ofte passet av morfar som bodde i samme hus som oss, og mange av naboene byttet på å passe hverandres unger. Da var mange av mødrene hjemmeværende, min mor jobbet, men ikke fullt. Samboeren min er vokst opp i en annen del av landet med litt annen demografi, men han ble også passet mye av besteforeldre, tanter og onkler, og av naboer. I dag er det kanskje vanligere at man bor langt fra besteforeldre (og at både bestemor og bestefar er i jobb mens barna er små? Samme med tanter og onkler)), og at man derfor "profesjonaliserer" barnevakten i større grad. Men jeg tror ærlig talt ikke det er så mye mer utbredt å la andre passe barna i dag enn tidligere. Kanskje tvert i mot, ettersom mye av dagen uansett tilbringes fra hverandre og at de fleste foreldre ønsker å ha noen timer sammen med ungene.

[Gjest strykebrett]

Jeg og hadde ofte barnevakt da jeg var liten. Enten venner av mamma og pappa eller slektninger. Det hendte også at vi ble sent "på landet" til slekt der hvis mamma og pappa skulle reise vekk sammen. Tror nok det var like vanlig før, det kommer sikkert mer an på hva slags personer foreldrenne er enn hvilken tid vi er i.

Jeg husker jeg syns det var gøy med barnevakt, da var det ofte noe ekstra god mat og så fant vi gjerne på noe morsomt som vi ikke pleide å gjøre til vanlig

[AnonymBruker]

Tror nok det var like vanlig før, det kommer sikkert mer an på hva slags personer foreldrenne er enn hvilken tid vi er i.

Enig! Jeg hadde også barnevakt innimellom, og det var veldig gjevt syntes jeg. Min niese på 4 år har sjelden barnevakt, når hun har det, er det som regel fordi begge foreldrene må gjøre noe i forbindelse med jobben. Før i tiden jobbet jo som regel kun faren. Alenetid fikser foreldrene seg også av og til, men ikke særlig ofte. Da stiller besteforeldrene gladelig opp, eller jeg, hvis jeg er i nærheten. Ellers er de flinke til å ha alenetid om kvelden når ungen har lagt seg.

[Gjest Gjest]

Hun om det. Vokste opp fra tidlig 1970-tallet, og for meg var det helt vanlig med barnevakter ganske ofte, og tidlig ut i privat barnehage.

Foreldre kunne skaffe barnevakter før i tiden også, om de ønsket det.

Behovet for litt space og alenetid har alltid eksistert, det er ikke en ny oppfinnelse.

Hehe,tviler nå på at moren min er den eneste om dette da

Selvfølgelig kunne man skaffe barnevakt før i tiden,det var ikke det som var helt temaet. Men hun snakker om at det var mer eller mindre utenkelig å skulle skaffe barnevakt (være seg familie eller bekjente) fordi at man skulle ha alenetid. I hennes miljø så var ikke dette vanlig.

Jeg bare lurer på om noen andre har noen tanker rundt dette. Du virker litt støtt av innlegget mitt,vil bare presisere at dette absolutt ikke er meningen.

Har familiemedlemmer som har vært VELDIG gira på å spørre etter barnevakt,ofte. Var derfor jeg diskuterte dette med muttern. Man kan jo ikke bare gjøre som man vil lengre når man har barn.

Og ja,muttern har stilt opp som barnevakt OFTE,men begynte å sette foten ned pågrunn av alder og fysikk

[Elizia]

Hadde aldri barnevakt når jeg var liten eller sov over hos besteforeldre e.l. Og mine foreldre hadde 3 barn tett i alder. Nå bodde vi i samme hus som mine besteforeldre og det kan være at mine foreldre dro bort etter vi hadde lagt oss, men det kan ikke ha skjedd ofte. Når jeg bodde med barnas far syntes jeg det var deilig de gangene vi kunne ta oss en tur ut for å spise eller gå på byen og farmor hadde barna på overnatting. det hendte også at hun ville ha et av barna på overnatting midt i uka. Nå har jeg "barnefri" annenhver helg og en dag i uka, så nå savner jeg ikke alenetid. For min del tror jeg grunnen til at jeg til tider ønsker alenetid er at jeg var godt over 30 år når jeg fikk barna at jeg i mange år var vant med å gjøre det jeg ville på kvelder og i helgene

[AnonymBruker]

Jeg hadde både dagmamma og barnevakt når jeg var liten. Nå ble foreldrene mine tidlig skilt, så det har kanskje noe med det å gjøre, men jeg tror ikke det er så uvanlig.

[AnonymBruker]

Jeg synes det er sunt at folk benytter barnevakt. Med tanke på den høye skilsmissestatistikken burde flere par benytte seg av muligheten for å få alenetid og pleie parforholdet. Mangel på alenetid er nok årsaken til mange av skilsmissene vi har.

[Gjest Uglefot]

Jeg synes det er sunt at folk benytter barnevakt. Med tanke på den høye skilsmissestatistikken burde flere par benytte seg av muligheten for å få alenetid og pleie parforholdet. Mangel på alenetid er nok årsaken til mange av skilsmissene vi har.

Det er jo nesten litt ironisk at det å starte en familie kan bety slutten for forholdet.

[leirbål]

Når jeg vokste opp på 70 tallet var det vanlig å være hjemme med barna. Og når jeg nå ser tilbake ser jeg svært mange kvinner som kunne trenge både alenetid og kjærestetid med mannen sin.

Men siden det ikke var noe fokus på hvordan man hadde det som person og i ekteskapet, (i alle fall ikke i det miljøet jeg vokste opp), så var det ingen som tenkte på det engang.

Det var svært mange som trengte "nervemedisiner" for å fungere i hverdagen, som jeg tror heller hadde trengt litt alenetid og noen å snakke med.

Vi som var barn da så ofte bak fasadene til andre foreldre, og det var ganske mange bitre og utålmodige voksne på den tiden.

Dessuten var vi mer selvstendige enn barn nå vanligvis er.

Vi ble sendt ut for å leke etter frokost, med beskjed om å komme hjem til middag.

Skulle vi på en fritidsaktivitet kom vi oss til og fra selv.

Derved hadde de en del timer "fri" hver dag, selv uten barnevakt.

[hypergirl]

Dette er ikke noen kritikk til dere som føler for "alenetid" og som vil ha barnevakt ca 1 hver gang uke.

Har lest noen tråder her inne nå og det som er litt intr. er at det er mange som etterlyser alenetid når de har barn. Det virker som om behovet for barnevakt har økt mye med tiden.

grunnen til at jeg spør om dette er fordi jeg diskuterte dette med muttern. hun fortalte at da hun oppdro oss så var det ikke vanlig med barnevakt i det hele tatt. Og jeg kan ikke huske å ha et eneste minne av at noen satt barnevakt for oss heller. Alenetid var ikke noe man tenkte på engang. Imens nå så virker det som om dette har endret seg. mulig jeg tar totalt feil.

Hvorfor klarer man seg ikke uten barnevakt nå når man gjorde det for 20 år siden? Fremdeles ingen kritikk,kun et spm, skjønner at dette kan være et sårt emne for mange. Mange kritiserer folk for å få barn når de har dårlig økonomi,for å sette det på spissen, hvorfor får man barn om man ikke har tid til å ta seg av det,eller hvorfor få et barn om man fremdeles trenger å tenke på seg selv? (Dette er for å sette det på spissen i ekstrem-tilfeller)

Håper vi kan holde en saklig tone

Er jo mange fra den tiden som er endt opp som skilt også da, så mulig det kunne vært unngått dersom man hadde fått litt tid til å pleie parforholdet?

Jeg ser på det som en investering for å pleie parforholdet, er viktig å ikke neglisjere det bare fordi man får barn. Og er vel ekstra viktig å ta vare på det når man får barn, så man holder sammen som familie.

[AnonymBruker]

Man kan jo ikke bare gjøre som man vil lengre når man har barn.

"Mutter" - som i en skrue. At din mor har stilt opp som barnevakt betyr vel ikke det samme som at hun selv ba om barnevakt med dere barn, som du forteller om at hun ikke gjorde.

Jeg svarte at jeg vokste opp tidlig i 70-årene, og gikk i barnehage tidlig, og hadde jevnlig barnevakter (også utenom besteforeldre).

Minen foreldre lurte ikke på om det var "vanlig" - de handlet etter sitt lokale behov.

Man kan ikke gjøre "som man vil" når man har barn, sier du.

Sikkert ikke.

Men det betyr jo ikke at man ikke kan gjøre som man vil - bare man tenker ut riktige måter å løse sine utfordringer på.

Er du veldig ung? For slik du fremstiller saken høres du veldig bundet opp av betongvegger i tankene. Kommer ikke langt da.

S e m e n t?

[Ciara]

Det er mulig jeg er på bærtur, men det som slår meg er at dagens foreldre har flere hobbyer som de setter av tid til enn våre foreldre hadde. Mine foreldre hadde og har liksom ikke mange hobbyer, de trener ikke, går ikke på kurs eller spiller dataspill. Når alle pliktene var unnagjort var de sosiale (hadde gjerne naboer på besøk), eller så på tv. Foreldrene til de fleste vennene mine var også slik.

Det betyr at når vi ungene hadde lagt oss hadde foreldrene våre partid sammen - og den tiden hadde de heller ikke så høye forventninger til, tror jeg. Å sitte i sofaen sammen var grei partid, det, de måtte ikke ut på kino eller restaurant.

Selv synes jeg det vanskeligste med barn er hvordan kveldene skal fordeles på dine, mine og våre ting. Jeg skal trene en kveld, mannen min den andre kvelden, og siden vi begge trener et par ganger i uka er plutselig fire kvelder nesten borte. Og så er vi begge avhengig av å ha litt egentid hvor vi ikke gjør så mye, ser på tv, leser eller sløver og bare har det stille. Og når vi vil ha partid sammen ønsker vi oss ofte mer enn å snakke sammen i sofaen, for hjemmeliv blir det ekstremt mye av og det er deilig å komme seg ut litt.

Dermed er det logisk at man ønsker seg barnevakt oftere.

Altså - vi har både mer å gjøre og høyere forventninger enn foreldrene våre hadde.

[Gjest Gjest]

"Mutter" - som i en skrue. At din mor har stilt opp som barnevakt betyr vel ikke det samme som at hun selv ba om barnevakt med dere barn, som du forteller om at hun ikke gjorde.

Jeg svarte at jeg vokste opp tidlig i 70-årene, og gikk i barnehage tidlig, og hadde jevnlig barnevakter (også utenom besteforeldre).

Minen foreldre lurte ikke på om det var "vanlig" - de handlet etter sitt lokale behov.

Man kan ikke gjøre "som man vil" når man har barn, sier du.

Sikkert ikke.

Men det betyr jo ikke at man ikke kan gjøre som man vil - bare man tenker ut riktige måter å løse sine utfordringer på.

Er du veldig ung? For slik du fremstiller saken høres du veldig bundet opp av betongvegger i tankene. Kommer ikke langt da.

S e m e n t?

Heisann du,jeg spurte om vi kunne holde en saklig tone

Ellers takk for tilbakemelding!

[Gjest Gjest]

Det er mulig jeg er på bærtur, men det som slår meg er at dagens foreldre har flere hobbyer som de setter av tid til enn våre foreldre hadde. Mine foreldre hadde og har liksom ikke mange hobbyer, de trener ikke, går ikke på kurs eller spiller dataspill. Når alle pliktene var unnagjort var de sosiale (hadde gjerne naboer på besøk), eller så på tv. Foreldrene til de fleste vennene mine var også slik.

Det betyr at når vi ungene hadde lagt oss hadde foreldrene våre partid sammen - og den tiden hadde de heller ikke så høye forventninger til, tror jeg. Å sitte i sofaen sammen var grei partid, det, de måtte ikke ut på kino eller restaurant.

Selv synes jeg det vanskeligste med barn er hvordan kveldene skal fordeles på dine, mine og våre ting. Jeg skal trene en kveld, mannen min den andre kvelden, og siden vi begge trener et par ganger i uka er plutselig fire kvelder nesten borte. Og så er vi begge avhengig av å ha litt egentid hvor vi ikke gjør så mye, ser på tv, leser eller sløver og bare har det stille. Og når vi vil ha partid sammen ønsker vi oss ofte mer enn å snakke sammen i sofaen, for hjemmeliv blir det ekstremt mye av og det er deilig å komme seg ut litt.

Dermed er det logisk at man ønsker seg barnevakt oftere.

Altså - vi har både mer å gjøre og høyere forventninger enn foreldrene våre hadde.

Her må jeg si meg veldig enig. Nå har jeg ikke barn selv. Som sagt så begynte jeg å diskutere dette med barnepass med moren min da hun ga utrykk for at hun ble sliten av å være så mye barnevakt men at hun ikke helt fikk seg til å si nei- før nå. Ikke at dette var temaet men da begynte hun å prate om at det for henne ikke var vanlig å be om barnevakt fordi hun ville gjøre noe på egen hånd på 70 & 80 tallet.

*Ts*

[Gjest den gang da]

Vel, jeg er født på 60-tallet og jeg har ikke tall på alle de gangene jeg og mine søsken hadde barnevakt. I tillegg var vi på ferier hos besteforeldrene våre alene uten foreldrene våre på sommeren, så mine foreldre har hatt betydelig mer alenetid enn jeg har hatt. Min mor var hjemmeværende og de hadde to-tre uker hver sommer uten barn. Og jeg vet at det var ikke bare mine foreldre som brukte barnevakt, det var ganske vanlig at foreldrene rundt oss dro på byen og danset og hadde det moro, de fikk barn tidligere den gangen og var derfor unge og ønsket å gå ut og danse innimellom. Og andre venninner av meg tilbrakte også tid hos sine besteforeldre uten foreldrene om sommeren. Dette var ikke en negativ opplevelse for meg, det var rett og slett moro å ha barnevakt. Vi hadde ikke besteforeldrene i nærheten som enkelte av de andre hadde så vi brukte ungjentene i nabolaget. Og det før mobiltelefonenes tid, også før det var vanlig med vanlige telefoner hos den jevne arbeiderfamilie.

Da jeg var 13 år så var jeg fast barnevakt for tre familier hvorav to av familiene hadde et barn under et år, en familie hadde to barn og de to andre hadde tre barn. Jeg var nok barnevakt omtrent hver helg enten hos den ene eller hos den andre, og det var ganske vanlig for de andre venninnene mine å sitte barnevakt også. Ingen telefoner hos noen av dem men jeg hadde mine foreldre rett i nærheten hvis det skulle skje noe, men det gjorde det heldigvis ikke.

Jeg har ikke inntrykk av at barnefamiliene rundt meg nå har så mye barnevakt, en gang i blant kanskje men stort sett er de hjemme sammen med barna. Jeg har ikke hatt så mye barnevakt til mine barn, en sjelden gang har besteforeldrene passet ungene. Tror det har noe med at vi begge jobbet heltid og ville ha den tiden vi kunne med barna.

Det er ikke sånn at fordi om en mor ikke brukte barnevakt på f.eks. 70-tallet så gjorde ingen det, det var like store variabler blant folk den gang som det er nå.

[Gjest Hedda-78 i.i.]

Jeg kan heller ikke huske å ha hatt barnevakt da jeg var liten, unntatt ett tilfelle da min bror lå på sykehus på en annen kant av landet, og jeg ble plassert hos en tante. Men den store forskjellen var at min bestemor bodde i samme hus som oss. Jeg var mye sammen med henne, og hadde et godt forhold til henne. Men hun ble aldri kalt barnevakt, hun var bare bestemor. Så mine foreldre fikk mye alenetid, fordi jeg var ofte i kjelleren hos bestemor, uten at det var avtalt på noen måte. Vi gikk også på små turer sammen, var i hagen sammen osv. Så mine foreldre slapp unna en del av maset mitt (jeg var visst veldig skravlesjuk som barn....). Dessuten ble jeg "jagd" ut for å leke med de andre barna i gata, og var mye på besøk hos nabobarna. Jeg tror ikke det er fullt så vanlig for små barn å leke ute uten oppsyn nå som det var den gangen.

[AnonymBruker]

Jeg er født i 1989 og hadde aldri barnevakt. Foreldrene mine prioriterte oss ungene fremfor å farte rundt og realisere seg selv.