Gift alenemor

[AnonymBruker]

Vi har vært gift i nærmere ett år, og vi har fortsatt ikke flyttet sammen. Vi har faktisk aldri bodd sammen. Hvis jeg skulle bli gravid, blir jeg i realiteten alenemor, selv om jeg i teorien skulle ha en mann å dele ansvaret med.

Har jeg de samme økonomiske rettighetene som alenemødre har, eller får jeg ingenting ettersom jeg "på papiret" er gift?

Jeg tenker på utvidet barnetrygd, f.eks?

[AnonymBruker]

Er du gift, så er du gift, og vil ikke ha rett på ytelsene som alenemødre har.

Du har jo fordelen ved 2 inntekter, at dere ikke bor sammen er deres valg.

[AnonymBruker]

Er du gift så får du ikke stønader som en enslig forørger har. Skulle bare mangle da. Dere er jo to selv om dere ikke bor sammen.

[nybegynneren]

For og ha rettigheter økonomisk som alenemor skal du være alene om hovedansvaret for barnet og ikke ha noe kjærlighetsforhold til faren.

Det skal være ett varig brudd mellom dere.

[AnonymBruker]

Er du gift, så er du gift, og vil ikke ha rett på ytelsene som alenemødre har.

Du har jo fordelen ved 2 inntekter, at dere ikke bor sammen er deres valg.

Det er aldeles ikke mitt valg. Det er hans. Jeg skulle gjerne ha flyttet sammen med ham og delt utgifter, men han setter seg på bakbeina, vil leve som evig ungkar og ha meg på gress.

Ikke forselå at jeg kan flytte der han bor heller; det er absolutt ingen jobber å oppdrive der. Hver eneste gang jeg har tatt initiativ og kommet med forslag setter han seg på bakbeina.

Hvis jeg skulle ha blitt gravid, ville jeg i realiteten ha blitt alenemor.

Den utvidede barnetrygden til enslige forsørgere skal bidra til å dekke merutgifter en enslig mor eller far har som følge av at de bor alene med barn i en egen husholdning.

Dette sitatet fant jeg da jeg googlet på emnet. Det er absolutt meget ulogisk at man skal ha rettighet som alenemor når man er gift, men det er nå en ganske uvanlig situasjon også.

Ikke misforstå: jeg er ikke gravid men man kan fort bli det på tross av forhåndsregler.

[Gjest Vampen]

Det er aldeles ikke mitt valg. Det er hans. Jeg skulle gjerne ha flyttet sammen med ham og delt utgifter, men han setter seg på bakbeina, vil leve som evig ungkar og ha meg på gress.

Ikke forselå at jeg kan flytte der han bor heller; det er absolutt ingen jobber å oppdrive der. Hver eneste gang jeg har tatt initiativ og kommet med forslag setter han seg på bakbeina.

Hvis jeg skulle ha blitt gravid, ville jeg i realiteten ha blitt alenemor.

Dette sitatet fant jeg da jeg googlet på emnet. Det er absolutt meget ulogisk at man skal ha rettighet som alenemor når man er gift, men det er nå en ganske uvanlig situasjon også.

Ikke misforstå: jeg er ikke gravid men man kan fort bli det på tross av forhåndsregler.

Nei, du får ikke stønad som alenemor når du er gift. Punktum finale. Om staten så hadde sendt mannen din ut av landet, slik at han levde på et annet kontinent for 19 kr dagen hadde du fortsatt ikke fått stønad som alenemor om du er gift.

[AnonymBruker]

Nei, du får ikke stønad som alenemor når du er gift. Punktum finale. Om staten så hadde sendt mannen din ut av landet, slik at han levde på et annet kontinent for 19 kr dagen hadde du fortsatt ikke fått stønad som alenemor om du er gift.

Ok, så om jeg skulle mot formodning bli gravid får jeg ta ut separasjon da.

Det vil ikke ha noe å si for dagliglivet uansett; vi lever jo allerede som om vi skulle ha skilt oss dagen etter bryllupet.

[Gjest Vampen]

Ok, så om jeg skulle mot formodning bli gravid får jeg ta ut separasjon da.

Det vil ikke ha noe å si for dagliglivet uansett; vi lever jo allerede som om vi skulle ha skilt oss dagen etter bryllupet.

For å få rett på stønader som alenemor, så må du nok det, ja.

[AnonymBruker]

Men du legger inn triste smileyer, og virker ikke helt fornøyd med situasjonen om å bli alene med barnet, dersom det skjer.. Kan jeg spørre hvorfor dere bor fra hverandre, og om du er lykkelig i ordningen?

[AnonymBruker]

Hvorfor er dere gift, egentlig? Jeg mener, når situasjonen er som den er og han har de holdningene han har?

[AnonymBruker]

Men du legger inn triste smileyer, og virker ikke helt fornøyd med situasjonen om å bli alene med barnet, dersom det skjer.. Kan jeg spørre hvorfor dere bor fra hverandre, og om du er lykkelig i ordningen?

Nei, jeg er absolutt ikke fornøyd med ordningen. Jeg hadde ordnet leilighet til oss begge på en plass HAN gjentatte ganger hadde sagt han gjerne ville bo. Han var med på planleggingen, han var med på visning og kom med innspill da jeg lette på finn. Det var ikke en leilighet jeg ville hatt som førstevalg, men jeg tok den for hans skyld. Få dager før flytting hadde han ombestemt seg og ville ikke bo sammen med meg likevel. Ikke ville han hjelpe meg med flytting heller; jeg måtte ordne alt alene. Han har nok med seg selv, og om jeg skulle bli gravid tror jeg neppe han ville stilt opp noe særlig. Mulig at det ville skjedd et mirakel, men han sier han ikke vil ha barn så jeg tviler.

Så jeg bare lurer på hva som ville skjedd i et "worst case scenario" her.

[AnonymBruker]

Det hørtes ikke noe særlig ut.... Men vil du være gift med en mann som ham? En som du ikke har samliv eller hjem sammen med?

I et "worst case scenario" ville du nok ikke hatt krav på noe ekstra, dere måtte stilt opp om barnet sammen. Hadde du separert eller skilt deg, hadde du fått alenemor-rettigheter.

[AnonymBruker]

Det hørtes ikke noe særlig ut.... Men vil du være gift med en mann som ham? En som du ikke har samliv eller hjem sammen med?

I et "worst case scenario" ville du nok ikke hatt krav på noe ekstra, dere måtte stilt opp om barnet sammen. Hadde du separert eller skilt deg, hadde du fått alenemor-rettigheter.

Nei, jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke ville giftet meg med ham om jeg hadde visst det jeg nå vet. Jeg har tenkt mang en gang på hvordan tilværelsen ville vært om jeg aldri hadde møtt ham. Man skulle tro at han også var klar for å flytte sammen; det var han som fridde og han var veldig entusiastisk i planleggingen av bryllupet.

[AnonymBruker]

Jeg ble litt lei meg på dine vegne her, kan forestille meg hvor alene, ensom og skuffet du må være over dette her. Ekteskap skal være noe som binder en sammen, selvsagt, i varme, godt hjem, lykke, felleskap og samarbeid. Stygt av ham å bare la deg sitte og bo i et høl du ikke en gang ville valgt selv.

[AnonymBruker]

Jeg ble litt lei meg på dine vegne her, kan forestille meg hvor alene, ensom og skuffet du må være over dette her. Ekteskap skal være noe som binder en sammen, selvsagt, i varme, godt hjem, lykke, felleskap og samarbeid. Stygt av ham å bare la deg sitte og bo i et høl du ikke en gang ville valgt selv.

Takk for at du forstår - det betyr mye. Skulle ønske mannen min gjorde det.

[AnonymBruker]

Men vil du ikke skille deg? Du fortjener mer enn å sitte der i ensomhet, avsperret fra muligheten til å oppleve felleskap med noen som faktisk vil oppleve det med deg.

[AnonymBruker]

Jeg forstår at du har det vanskelig, men samtidig føler jeg at du selv er med på å gjøre situasjonen vanskeligere enn den må være.

Han er åpenbart ikke interessert i å leve et vanlig liv, som et vanlig ektepar. Situasjonen deres virker ikke særlig stabil, og stabilitet er viktig for et eventuelt barn. Sånn som han høres ut, kan jeg tenke meg til at han under en graviditet vil virke kjempegira, men når ungen kommer vil han fortsette sånn som før. Det går bare ikke!

Dette er en av få situasjoner hvor jeg synes det er greit å gi et ultimatum. Be han om å bestemme seg for hva som er viktigst for han; deg eller å bo alene. Hvis han ikke kjapper seg da og flytter sammen med deg på flekken (han har tross alt hatt over et år på seg), så ser jeg ingen grunn til at du skal være gift med ham. Jeg hadde raskt tatt ut skilsmisse og funnet meg en kar som var villig til å bo sammen med meg og leve som et noenlunde normalt ektepar.

[AnonymBruker]

Hvis du legger frem denne grunnen for skilsmisse så går det kanskje fortere også. Dere har jo levd i separasjon hele ekteskapet, og aldri delt husstand. Du kan enda komme deg vekk, fort.

[flickan]

Jeg ville hvertfall søkt om separasjon, sånn at veien til skilsmisse blir kortere dersom du en gang finner ut at du vil det. Husk at man må være separert i ett år før man kan innvilges skilsmisse.

[chikako]

Nei, du får ikke stønad som alenemor når du er gift. Punktum finale. Om staten så hadde sendt mannen din ut av landet, slik at han levde på et annet kontinent for 19 kr dagen hadde du fortsatt ikke fått stønad som alenemor om du er gift.

Godt poeng, Vampen. Og dette er det mange familier som blir utsatt for også.

TS: få deg bein i nesa og still mannen din et ultimatium. Hvorfor er du gift med en som ikke vil bo sammen med deg? Hvorfor tenker du på å bli gravid med en som ikke vil være med å bidra?