Jeg kan ikke sitte her og være lei meg

[AnonymBruker]

Jeg kan faktisk ikke det. Jeg har verken tid eller lyst. Jeg har ikke tid fordi jeg har eksamen og jobb og en døende far, jeg har ikke lyst fordi det gjør vondt, dessuten er han egentlig litt dust som dumper meg mens jeg praktisk talt sitter på min fars dødsleie. OG dessuten trodde jeg egentlig aldri på at dette kom til å vare evig. Jeg håpet dypt og inderlig at jeg tok feil, men det gjorde jeg altså ikke, så her er vi da. På en måte føler jeg at jeg er kjempelei meg, men jeg er faktisk ikke helt sikker på hva jeg er mest lei meg for. At jeg mistet ham, at jeg er singel igjen, eller rett og slett det at jeg er redd jeg aldri kommer til å møte noen andre. Uansett hva det er, så er jeg åpenbart lei meg, men jeg prøver virkelig hardt å ikke la det gå inn på meg nå. Jeg kjenner at jeg ikke klarer det, tårene presser seg på, men jeg har tenkt til å fortsette å prøve. Det hadde kanskje vært lettere hvis jeg hadde mulighet til å mislike ham eller være sint på ham for noe, men jeg har ikke det, alt som har skjedd er helt legitimt. Dermed er det bare smerten over å bli dumpet som er igjen, og den er ikke noe god å gå og kjenne på. Jeg kan faktisk ikke tenke at jeg har det bedre uten ham heller, for det er ikke sant. Han var et herlig og verdifullt tilskudd til mitt liv, og enten vi var riktige for hverandre eller ikke, er han et stort tap. Om ikke annet bare som venn. Dermed må jeg prøve å tenke at jeg kan få det bra igjen. Så må jeg bare lære å tro på det. Er det noen som har noen kloke ord? Eller kanskje noen oppmuntrende ord? Solskinnshistorier? Jeg kunne virkelig trenge litt hjelp til å holde motet oppe, jeg er ikke så sterk som jeg prøver å være.

[AnonymBruker]

kjempeklem

[FrøkenJosefine]

Hei kjære deg!

Dette var mye for et menneske å bære! *goood klem*

Mitt første råd er og tillate deg selv og gråte ut! Grin, skrik og hyl i noen timer bare for å få ut frustrasjon så du slipper bruke all din energi på å holde inne gråten!!

Så synes jeg du skal skrive ned alle dine tanker om han og du velger selv om du vil gi det til han i et brev, så du får sagt til han det du føler og mener om det dere har hatt, det som har skjedd og hva du sitter igjen med..

Så bruker du all den energien du har på å gjennomføre skolen, hvis dette ikke går pga alt som har skjedd, går det ann å ta dette opp igjen senere, men gjør så godt du kan!! Ingen forventer mere!

Bruk alt det du har til overs med din far, og bruk den tiden du trenger på å komme gjennom sorgen! Sorg må man komme seg igjennom, ikke fortrenge, ellers blir man aldri komme til et punkt hvor man ikke lenger er knust..

Finn deg også flere mennesker du kan snakke med så du ikke "sliter" ut en, men får delt litt på alt det triste.. Det er mange mennesker som bryr seg..

Håper rådene kommer til hjelp..

Masse gode klemmer til deg!!

[Chelmon]

Huff det var mye på en gang. Ikke glem at det er lov å være lei seg. Synes det FrøkenJosefine skriver høres veldig fint ut.

Håper alt ordner seg for deg

[Gjest Tidssone]

This too shall pass. Disse ordene var det en av brukerne her inne som skrev en gang. Jeg adopterte dem og bruker dem når jeg må.