lesbisk

[Gjest rikke]

jeg er en jente på 13 år som er tiltrukket av jenter. altså jeg er lesbisk. jeg har sagt det til mine nærmeste venner. de tok det kjempe greit. men jeg vet ikke hvordan jeg skal si det til familien. jeg vet heller ikke hvordan de tar det. mamma har sagt at hun håper at jeg ikke er lesbisk. hun sier bare at det er teit og at det er feil å like samme kjønn. jeg tar det ganske tungt, og lar det gå utover skolen. karakterene har gått rett i dass. å jeg tror de blir enda mer skuffet hvis jeg forteller dem det. jeg har bare så lyst til å bare si det, men jeg er så redd.

er det noen som har noen tips?

[Gjest Ms. Raggsokk]

Snakk med helsesøster på skolen, hun kan kanskje gi deg noen råd.

[HopelessFear]

Jeg syns ikke at du trenger å si det nå. Du er tross alt bare 13. Det kan fort hende at det er bare er hormoner som løper løpsk. Syns det er litt feil å komme ut av skapet, før en er helt sikker på at en er homofil. For noen ganger føleles det ut som en tiltrekning, men det holder ikke til det seksuelle planet. Når en er 13 er en ikke nok utviklet der til å finne det ut.

[FrøkenJosefine]

Kanskje du kan snakke med helsesøster på skolen? Da har du iallefall en voksen i nærmiljøet på laget ditt..

Tror foreldre er mye mere åpne for dette idag enn de var før, så tror nok ikke det er så ille som du ser for deg! Foreldre er glad i barna sine uansett!

Så bra for deg at du turte si det til vennene dine og at de støtter deg! :D

Masse kloemmer

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke at du trenger å si det nå. Du er tross alt bare 13. Det kan fort hende at det er bare er hormoner som løper løpsk. Syns det er litt feil å komme ut av skapet, før en er helt sikker på at en er homofil. For noen ganger føleles det ut som en tiltrekning, men det holder ikke til det seksuelle planet. Når en er 13 er en ikke nok utviklet der til å finne det ut.

Dette synes jeg blir håpløst. Jeg er heterofil, og visste da det 100% leeenge før jeg ble tenåring. Og TS nevner ikke noe om at hun er usikker på legningen. Hvis foreldrene i utgangspunktet er negative så er det kanskje ikke nødvendig å si noe før man får kjæreste. Men å vente tilfelle man skifter legning blir spesielt.

[Gjest Blondie65]

Jeg syns ikke at du trenger å si det nå. Du er tross alt bare 13. Det kan fort hende at det er bare er hormoner som løper løpsk. Syns det er litt feil å komme ut av skapet, før en er helt sikker på at en er homofil. For noen ganger føleles det ut som en tiltrekning, men det holder ikke til det seksuelle planet. Når en er 13 er en ikke nok utviklet der til å finne det ut.

Dette er rent vrøvl.

Jeg kjenner flere homofile - det var akkurat i denne alderen - altså rundt 13 - de fant ut at de var homofil. Hvorfor skal hun vente å se om hun blir "normal"?

[HopelessFear]

Dette er rent vrøvl.

Jeg kjenner flere homofile - det var akkurat i denne alderen - altså rundt 13 - de fant ut at de var homofil. Hvorfor skal hun vente å se om hun blir "normal"?

Jeg mener ikke at hun skal vente til hun blir normal. Jeg syns det er merkelig at hun skal tenke på å si det til familien, når det ikke er en grunn til å si det. Jeg ville heller tatt det opp når jeg hadde fått kjæreste av samme kjønn. Det er ingenting som må bli sagt når det gjelder kjønnsliv, før en eventuell partner. Hetrofil, pedofil, homofil eller panfil/bifil.

[Gjest Blondie65]

Trådstarter: jeg anbefaler deg sterkt å søke råd hos andre voksne - f.eks. som nevnt her helsesøster.

Kanskje du også kan finne hjelp her på Ung.no?

Jeg synes det kan være greit å vente med å fortelle dette til du er litt sikrere på deg selv - ikke fordi jeg tviler på din legning, men rett og slett til du selv er tryggere og sterke siden det kan virke som dine foreldre er negative. Det er også helt av samme grunn jeg anbefaler sterkt at du får kontakt med andre voksne som kan fungere som samtalepartner om alt rundt dette, siden dine foreldre virker avvisende.

Stor klem fra meg!

Endret 16. mai 2011 av Blondie65

[Gjest Gjest]

takk for svar :D det er kanskje lurt å snakke med helsesøster! kanskje jeg tar en tur innom. jeg er sikker på ligningen min. det er noe som alltid har vært der:)jeg har aldri funnet gutter tiltrekkende. men takk for svar;)

[Gjest Blondie65]

Jeg mener ikke at hun skal vente til hun blir normal.

Heng deg gjerne opp i den ene setningen. Det var jo ikke det som var hovedpoenget, men at du mente at hun skulle vente til hun visste om det var hormoner som har løpt løpsk. Hun VET allerede at hun blir tiltrukket av jenter - det er ikke noe som går over. Mest sannsynlig har moren også skjønt det og håper i det lengste at hun ser feil.

Trådstarter skal vente med å fortelle dette til hun selv føler seg klar og moden for det. Ikke til "hormonanfallet" går over.

[Gjest Elfie]

Hei. Det er vanskelig å være der du er nå. Om du er sikker på at de ikke vil like det,har du andre voksne slektninger du kan støtte deg på?

[Rainbow]

Først må jeg si wow- så heldig du er som vet det allerede nå! Jeg tror ikke engang jeg visste at det var noe som het lesbisk da jeg var 13. Jeg brukte mange år og mye frustrasjon på å prøve å skjønne hva som var galt med meg, når jeg ikke likte noen gutter og ikke syntes de var kjekke og flotte sånn som vennene mine syntes. Jeg var 20 da jeg begynte å tenke tanken, og 25 da jeg sa "jeg er lesbisk" høyt. Må være fint å være sikker allerede nå!

Jeg skjønner det er skummelt å skulle komme ut. Jeg sa det til mine foreldre først i fjor, for da fikk jeg kjæreste. Jeg var kjemperedd, for mamma hadde uttrykt seg litt negativt om homofili. Men da jeg sa det ble det bare klemmer og støtte, de har møtt kjæresten min mange ganger og behandler henne like bra som guttekjæresten til søstera mi. Jeg begynte å gråte da jeg sa det, fordi jeg var så redd for reaksjonen. Men jeg er likevel glad jeg venta til jeg hadde kjæreste, for det føltes lettere å si "jeg har fått kjæreste...og det er en jente" i stedet for å måtte fortelle mye om hva jeg liker.

Mange foreldre i min foreldregenerasjon er skeptiske til sånt fordi de vokste opp i en tid der det var forbudt. Men din mor må jo være en god del yngre enn min. Kan hende fordommene bare kommer fram fordi hun synes det er skummelt og uvant. Mine hadde mange spørsmål og ting de ikke forsto, men med tålmodighet og mye sammenigninger med deres egen heterofili (feks "tenk om noen hadde sagt til deg, mamma, at du må bli kjæreste med en jente. At det er det eneste riktige, og at du må være intim med en jente". Hun sa at det hadde jo ikke gått, og skjønte da at det var motsatt for meg, med gutter.)

Er kanskje sånn at hun ikke vil ta det seriøst fordi du er så ung. Og tenke at du vil vokse det av deg, selv om du er sikker og vet selv. Dermed kan det hjelpe å vente, men om det virkelig går utover karakterer og hverdagen bør det ut nå. Kanskje du kan skrive et brev til henne, så slipper du å si det rett ut?

Helsesøster går fint, du kan også kontakte skeiv ungdom, som er for folk fra 13 og oppover, de har sikkert noen råd. Du kan også ringe Homofiles ungdomstelefon. De har taushetsplikt, og de som sitter der har opplevd det du opplever selv, og kan gi råd. Du kan google etter nummeret.

Lykke til!

[kaprifolen]

Dere som ber TS om å vente: hoppet dere helt over biten om at dette plager henne i forhold til kommentarer fra mor?

Ts: Ta en prat med helsesøster. Forhåpentligvis kommer du til ett av to punkt. Enten blir du trygg nok til å ikke la mors kommentarer gå slik innpå deg. ELLER så blir du trygg nok til å ta det opp med mor.

Lykke til!

[AnonymBruker]

Jeg har en kompis som har et barn som er homofil. Denne kompisen har virkelig homofobi og har sett på dette som ultra ut og ekkelt og alt.

Da barnet ble 14 fortalte h*n hjemme at h*n var glad i en av samme kjønn. Både mor og far vokste med oppgaven og både barnet og jeg ble overrasket over dette fordi vi visste hva synet på homofile *hittil* hadde vært.

Barnet fortalte meg det selv - jeg er som sagt kompis med en av foreldrene. Og foreldrene har overgått all mulig forventning, selv om de også innrømmer at det har vært tøft for dem.

Moralen er: foreldre er glad i barna sine og vil dem vel. Det kan godt være at de har et syn på homofili som stemmer med *andre* som er homofil og et helt annet syn på sitt barn som det. Jeg ville som de andre har sagt her rådført meg med andre voksne - f.eks. helsesøster - for å få gode innspill på hvordan man kan forholde seg og fortelle om legningen.

[AnonymBruker]

livet mitt sto stille før jeg fortalte at jeg var lesbisk til foreldrene mine. de tok det ikke så greit(superreligiøse) å de første månedene var litt vriene, men det blei fort bedre. det er deilig å ikke måtte lyge eller formulere seg riktig for at de ikke skulle skjønne det. nå kan jeg alltid svare helt ærlig på spørsmål, det er virkelig godt!!

[Rainbow]

Fant ut at jeg jo kan gi deg linker og nummere, likegodt!

Homofiles Ungdomstelefon: 810 00 227 (de har også en mailadresse, men den finner jeg ikke akkurat nå)

Skeiv Ungdom: www.skeivungdom.no

Håper det går bra når du skal fortelle det til familien din!

[Gjest Gjest]

tusen takk alle sammen<3 jeg skal snakke med helsesøster på mandag, håper at det letter litt på trykket:) jeg tror jeg skal vente litt med å fortelle det til jeg har fått meg en kjæreste. takk for alle råd<3

[AnonymBruker]

Å så gla for at jeg har ett så godt forhold til mine barn at de vet at de kan komme til meg med alt hva de måtte ønske. ( selv om jeg noen ganger må minne de på at de faktisk prater med sin mor og ikke venner)

Prat med moren din du.. selv om hun har sagt noe om homogreier så kan det være at hun ser anderledes på det når det gjelder datteren sin.

For det viktigste er jo faktisk hva som gjør deg lykkelig. Tror hun vil sette stor pris på at du er ærlig og at du føler deg så trygg på henne at du vil prate med henne om slike ting.

Lykke til masse

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke at du trenger å si det nå. Du er tross alt bare 13. Det kan fort hende at det er bare er hormoner som løper løpsk. Syns det er litt feil å komme ut av skapet, før en er helt sikker på at en er homofil. For noen ganger føleles det ut som en tiltrekning, men det holder ikke til det seksuelle planet. Når en er 13 er en ikke nok utviklet der til å finne det ut.

Er ikke dette en selvmotsigelse? Du sier først at det kanskje bare er hormoner som løper løpsk, for så å si at hun ikke er utviklet nok til å vite noe om seksualiteten sin. Om hormonene løper løpsk og hun fantaserer om jenter så har det jo noe med seksualiteten å gjøre.

En begynner jo også å onanere ofte FØR en er blitt 13 år. Jeg var f.eks. bare 12, og da visste jeg veldig godt hvilket kjønn jeg likte!