Er jeg på viddene her?

[AnonymBruker]

Har hatt et kort, turbulent forhold til en mann. Turbulent ble det pg.a. meg. Jeg har ikke vært utro eller noe slikt, men det ble nå slutt et par ganger i løpet av kort tid. Han har valgt å ta meg inn i varmen igjen, men han er betenkt. Forståelig nok. Det er mye som skurrer for min del her. Bl.a. vet jeg ikke om JEG klarer å være sammen med noen som ikke går 100 % inn for det.

Nuff said...

Var der i helga. Alt gikk bra. Koste oss. Ungen hans var der (som jeg har blitt introdusert for tidligere). Ble bestemt at jeg skulle sove over til i dag å kjøre rett på jobb. Han la ungen (på 7) i sin seng, og jeg regnet vel med at h*n skulle bæres over til egen da vi gikk og la oss. Tenkte ikke spes på sex her, men at jeg er usikker på hva han egentlig vil - og å dermed gå fra "vet ikke" til "one big happy family" i samme seng løpet av få timer, var utenfor min comfort sone. Det var en intimgrense som ble tråkket over rett og slett.

Jeg spurte han om dette, og han sa at "du kan godt sove på rommet til XXXXX".

WTF?? Er jeg totalt på viddene som reagerer her? En unge tar, som kjent, også halve senga (den er 160 bred). Vi har kjent hverandre i 3 måneder, og jeg skal sove med far og barn i samme seng?? Vet ikke helt, jeg. Hadde det ikke vært normalt å bære ungen over på eget rom?

Grunnen var at: "H*n var så lei seg i sta". Kan bare snakke for meg selv, men hadde MIN unge vært lei seg hadde det også blitt inngått en avtale om at h*n ble flyttet til senga si når jeg skulle legge meg.

Ikke føler jeg meg veldig "special" heller akkurat, og det er vel med på å bygge MER usikkerhet rundt meg og denne mannen. Er det rart at jeg tenker slik?

[Gjest padawan]

nå har ikke jeg egne barn så jeg vil no kunne endre litt syn på dette hvis jeg kommer dit at jeg får det.

jeg synes i utgangspunktet det er alt for tidlig å dele seng med noen andres barn etter tre måneder slik dere gjorde. når en er såpass ny i forholdet så er det jo ganske mange hensyn en tar til hverandre, både i sengen og utenfor. det er jo på mange måter en "læringsprosess" hvor en lærer hverandre å kjenne og å ha med et barn inn i en såpass intim sone som en seng er i et nytt forhold hadde nok jeg også reagert ganske kraftig på.

[Dace]

Kan trygt si at du ikke hadde vært alene om å få noia i den situasjonen der.

Så nei, helt på viddene er du ikke.

Enig i at det virker alt for tidlig.

[AnonymBruker]

Det skal sies at det også er 3 uker til vi ser hverandre igjen. Hadde vært hyggelig å dele sengeplass alene dette døgnet. Men men. Nå vet jeg ikke om vi ser hverandre igjen i det hele tatt. Nattens "opptrinn" sa meg litt for mye.

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke villet delt seng med barn. Ei heller ville jeg ha likt å sove i barnet sin seng. Jeg hadde faktisk bare dratt hjem til meg selv.

Snakk med mannen om dette og hør hans tanker og meninger. Trenger ikke å være vondt ment, men du trenger også å få sagt hvordan det virket på deg.

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke villet delt seng med barn. Ei heller ville jeg ha likt å sove i barnet sin seng. Jeg hadde faktisk bare dratt hjem til meg selv.

Snakk med mannen om dette og hør hans tanker og meninger. Trenger ikke å være vondt ment, men du trenger også å få sagt hvordan det virket på deg.

Jeg bor tre timer unna, så å kjøre hjem klokka tolv på natten orket jeg ikke. I ettertid kunne jeg like gjerne gjordt det. Har vel fått en times søvn i natt sånn cirkus.

[Malum]

For meg blir det naturlig å tenke barnets komfortsone, i tillegg til din.

Du er ikke på viddene, han er.

[AnonymBruker]

Nei, du er ikke på viddene, men det er derimot han.

Er ikke en syvåring stor nok til å forstå at man sover i sin egen seng? Faren burde også skjønne at dette er for tidlig og for intimt så tidlig i forholdet.

Føyer han ungen i dette så kan du jo selv tenke deg hva andre merkelig ting den får lov til......

[AnonymBruker]

Har hatt et kort, turbulent forhold til en mann. Turbulent ble det pg.a. meg. Jeg har ikke vært utro eller noe slikt, men det ble nå slutt et par ganger i løpet av kort tid. Han har valgt å ta meg inn i varmen igjen, men han er betenkt. Forståelig nok. Det er mye som skurrer for min del her. Bl.a. vet jeg ikke om JEG klarer å være sammen med noen som ikke går 100 % inn for det.

Nuff said...

Var der i helga. Alt gikk bra. Koste oss. Ungen hans var der (som jeg har blitt introdusert for tidligere). Ble bestemt at jeg skulle sove over til i dag å kjøre rett på jobb. Han la ungen (på 7) i sin seng, og jeg regnet vel med at h*n skulle bæres over til egen da vi gikk og la oss. Tenkte ikke spes på sex her, men at jeg er usikker på hva han egentlig vil - og å dermed gå fra "vet ikke" til "one big happy family" i samme seng løpet av få timer, var utenfor min comfort sone. Det var en intimgrense som ble tråkket over rett og slett.

Jeg spurte han om dette, og han sa at "du kan godt sove på rommet til XXXXX".

WTF?? Er jeg totalt på viddene som reagerer her? En unge tar, som kjent, også halve senga (den er 160 bred). Vi har kjent hverandre i 3 måneder, og jeg skal sove med far og barn i samme seng?? Vet ikke helt, jeg. Hadde det ikke vært normalt å bære ungen over på eget rom?

Grunnen var at: "H*n var så lei seg i sta". Kan bare snakke for meg selv, men hadde MIN unge vært lei seg hadde det også blitt inngått en avtale om at h*n ble flyttet til senga si når jeg skulle legge meg.

Ikke føler jeg meg veldig "special" heller akkurat, og det er vel med på å bygge MER usikkerhet rundt meg og denne mannen. Er det rart at jeg tenker slik?