Informere tenåringen om viktige hendelser

[Gjest Gjest nå]

Hva synes dere om dette: Min samboer informerer ikke sine tre tenåringer som ting som skjer eller skal skje i livet vårt. Det er alt fra hvor vi skal på ferie (med eller uten en eller flere av dem) om bestevennen som døde, at vi har solgt campingvogna osv...

Det er ikke det at han bør ringe/eller sende sms for den minste ting, men når man sees bør man kanskje informere? Jeg kan skjønne at man vil beskytte småbarn når feks pappa er veldig lei seg, men en 17 åring bør vel få vite at pappa drar i begravelse til bestevennen? Og kanskje at faren trenger en ekstra klem akkurat den dagen?

Selvsagt trenger ikke barn og unge å vite alt, men enkelte ting er vel en selvfølge? Barna er ofte sint og frustrert over at de ikke får vite noe, og enda mer når de får høre ting av andre, og ikke direkte av faren.

Blir det tatt opp her hjemme, velger han IKKE å svar, men bare snur seg og går. Egentlig er han ikke konfliktsky heller, så jeg skjønner ikke hva det er han tenker på!

What to do?

[Sulosi]

Synes du tenker rett i fht å informere tenåringer. De har godt av å vite hva som skjer i foreldrenes liv, det er en del av det å bli voksen. Dersom de skal skånes for alt vil jo voksenlivet komme som et sjokk for dem.

[AnonymBruker]

Om han ikke vil fortelle om vennens død til ungene sine, syns jeg du skal respektere det! Makan til kontrollerende kjerring!

[LukaFrost]

Kjære vene, det er da helt normalt og ikke kontrollerende i det hele tatt å fortelle at faren skal i begravelse ti sin beste venn.

[Gjest Gjest nå]

Om han ikke vil fortelle om vennens død til ungene sine, syns jeg du skal respektere det! Makan til kontrollerende kjerring!

Når barna ser at far har grått, og er lei seg, er det da ikke naturlig å si noe om hvorfor?

Dette var bare et av mange eksempel, andre er feks å unlate å fortelle at oldefar er på sykehus (og ligger for døden) og barna får høre det av andre utenforstående. Enda ett; far får ny jobb og må pendle en periode....

Jeg er da ikke kontrollerende fordi jeg ønsker at barna skal få vite om sånne ting AV FAREN SIN, og ikke av andre. Selvsagt kan jeg fortelle, men i de fleste av tilfellene er det vel både naturlig og ikke minst nødvendig at han sier det selv???