50/50 deling av barna

[Imax]

Jeg er nyseparert og jeg og mannen deler ungene 50/50, en uke hver. Barna er små, 3 og 5, så sånn sett innretter de seg etter det vi har bestemt. Og jeg opplever jo faktisk også at dette er en god løsning også for dem; for de får et nært forhold til oss begge (vi bor i nærheten av hverandre og har et godt samarbeid).

Men så tenker jeg - hvordan er situasjonen om 10 år? Eller før? Når ungene blir tenåringer og har tydelige meninger - hva vil de mene? Kan liksom ikke forestille meg at en 15 åring gidder å bo en uke her og en uke der...

Er det noen som har erfaring? Dette med 50/50 deling er jo egentlig ganske nytt; de vennene jeg har som er vokst opp med skilte foreldre hadde jo alltid et "hovedhjem", og var typ annen hver helg hos pappa. Så det skal bli interessant å se hva som skjer når denne generasjonen blir så store at de bør ha inflytelse på situasjonen.

Men er det noen der ute som har erfaring med delt bosted med tenåringer? Eller at når barna blir større, at de ønsker en annen samværsløsning - i så fall hva?

[Gjest Gjest]

Jeg er nyseparert og jeg og mannen deler ungene 50/50, en uke hver. Barna er små, 3 og 5, så sånn sett innretter de seg etter det vi har bestemt. Og jeg opplever jo faktisk også at dette er en god løsning også for dem; for de får et nært forhold til oss begge (vi bor i nærheten av hverandre og har et godt samarbeid).

Men så tenker jeg - hvordan er situasjonen om 10 år? Eller før? Når ungene blir tenåringer og har tydelige meninger - hva vil de mene? Kan liksom ikke forestille meg at en 15 åring gidder å bo en uke her og en uke der...

Er det noen som har erfaring? Dette med 50/50 deling er jo egentlig ganske nytt; de vennene jeg har som er vokst opp med skilte foreldre hadde jo alltid et "hovedhjem", og var typ annen hver helg hos pappa. Så det skal bli interessant å se hva som skjer når denne generasjonen blir så store at de bør ha inflytelse på situasjonen.

Men er det noen der ute som har erfaring med delt bosted med tenåringer? Eller at når barna blir større, at de ønsker en annen samværsløsning - i så fall hva?

Det er naturligvis umulig å gi et svar som passer alle, så jeg må svare for mine opplevelser. Dessuten vil boavstand mellom foreldrene i stor grad kunne påvirke barnas valg av bosteds/samværs løsning fordi tilgjengelighet til venner vil være viktig. En annen ting er at myndighetene lenge har motarbeidet en 50/50 løsning med 2 barn (hver sin bostedsadresse) og dermed indirekte motarbeider de barna som ønesker en sånn løsning.

også mine foreldre flyttet fra hverandre og min søster og jeg følte oss privilegerte som fikk oppleve en uke hos hver av foreldrene våre, en løsning som den gang ble sett på som utenkelig. Vi var da ca 8 og 10 år og elsket løsningen. Da vi ble ca 13-15 begynte vi å binde oss mer til vennene våre og vi valgte da hver vår forelder som bostedsforelder, men praktiseret mye samvær (ca 35/65 ?).

Da min søster ble skilt valgte også hennes barn delt omsorg (50/50) men valgte å bo bare ett sted i 15 års alderen (også hennes barn valgte hver sin forelder).

Også jeg ble skilt og har endt opp som eneforelder. Jeg har hele tiden vært tilhenger av felles omsorg og ett av barna "truer" nå til min store glede å flytte til moren fordi jeg er for streng . For meg er det imidlertid vel så viktig å få god kontakt med begge foreldrene som det er å være/ikke være streng. Det kan derfor ende med at det eldste barnet flytter til moren nå i sommer. Det kan dermd ende med at også mine barn velger hver sin forelder.

Jeg har imidlertid sett "barn" helt opp til 16-18 års alderen som har valgt å bo 50/50. Det er derfor vanskelig å si noe om når eventuelle endringer mht omsorg/samvær vil kunne skje.

Far (tt)

[AnonymBruker]

Foreldrene mine ble skilt da jeg gikk i barnehagen, og vi var mest hos mamma. Hos pappa annen hver helg. Husker ikke så mye av det da jeg var liten, for da var det bare sånn. Men etterhvert ble jeg veldig lei av den reisingen frem og tilbake, spesielt siden jeg ikke følte at "hjemme" var hos pappa. Det var bare et sted jeg måtte ta med tingene mine og dra på besøk. Det ble en kamp for mamma for å få oss til å dra, husker vi gråt fordi vi bare ville være hjemme. Etterhvert som jeg fikk lappen på moped dro jeg mer skjeldent dit, siden jeg kunne styre mer selv. Det har bare blitt mindre og mindre, og nå er jeg nesten aldri der. Ikke søskene mine heller. Veit ikke om det kan hjelpe deg på noen måte, men.

[Gina_]

Jeg var 6-7 når mamma og pappa skilte seg, og vi var vel en av de første som delte 50/50. Folk så bare rart på meg når jeg sa det, det var jo HELT feil...

Men jeg syns det har fungert veldig bra, glad for at det ble slik. Når jeg var 17 ble jeg mektig lei og flyttet ut fra begge, men frem til da var alt fint flytting hver uke er slisomt, og barna kommer uansett til å bli lei, men jeg er veldig glad det ble slik for jeg har et godt forhld til både mamma og pappa. Anbefaler en uke hos hver i stedet for flytting omtrent hver tredje dag som jeg hadde det en stund (...eller en god del år), det var slitsomt.

[Gjest Gjest]

Min erfaring med barn som har en delt bostedsordning er at de ikke vil ha det når de blir tenåringer. Mange barn opplever en slik ordning som slitsom - selv om foreldrene syns det er helt supert, fordi de (foreldrene) syns det er rettferdig. Jeg har jobbet noen år i skolen og ser hvor mye det kan slite på ungene med en slik ordning, og at de - i allfall om de tør - faktisk blir "bofaste" når de kan.

Samtidig er det ikke alle barn som orker å ta opp kampen, fordi de vet jo at den forelder de ikke vil bo fast hos kan bli såret. Barn er lojale overfor sine foreldre, nesten uansett situasjon.

Og det er dessverre litt for mange ego foreldre, som blir fornærma og lei seg og viser dette veldig tydelig om barnet finner ut at en slik bosituasjon er for slitsom.

Det er flott at barna har god kontakt med begge foreldrene, men jeg tror det kan løses på annet vis en en milimeterfordeling av barnets tid mellom foreldrene. En god del av de barna/ungdommene jeg har sett med slike ordniger er fryktelig urolige og rotløse.

Så TS jeg tror mitt eneste råd er å hele tiden være lydhør ifht. barna. Hvordan de har det, hvordan de reagerer på ting. Og å ikke gå i vranglås om de en dag ikke orker dette lenger, uavhengig av om de vil bo på heltid med deg eller far.

[Ellevill]

Jeg skjønner ikke hvorfor 50/50 fordeling av samvær skal gi mer rotløse barn enn om man deler 40/60?

Edit: skrivefeil

Endret 15. mai 2011 av Ellevill

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner ikke hvorfor 50/50 fordeling av samvær skal gi mer rotløse barn enn om man deler 40/60?

Edit: skrivefeil

Du har helt rett.

Hvorfor i all verden skal det være mer slitsomt å bytte en dag eller to mhp hvilken forelder en bor hos.

Fram til nå ha en del foreldre valgt annehver helg + 1 dag pr uke. Dette er heldigvis på vei til å bli borte og en helg + en dag pr uke gir faktisk MER reising (les: mer slitsomt) enn f.eks. 50/50.

[Gina_]

Kan utdype litt om hvordan mine foreldre gjorde det en del år med meg, og dette var slitsomt. Følte jeg alltid bodde i poser og sekker...

Mandag - onsdag: en forelder

Onsdag - fredag: bytte til neste

Fredag - søndag: bytte

Søndag - tirsdag: bytte

Tirsdag - torsdag: bytte

Torsdag - lørdag: bytte

Lørdag - mandag: bytte.

Anbefales absolutt ikke, jeg levde slik i 7-8 år... Til jeg sa at nok var nok, og vi begynte å bytte en gang i uka. MYE bedre!

Likevel føler jeg meg absolutt ikke rotløs, jeg er fryktelig glad i begge foreldrene mine, og jeg vet de ville mitt beste. Men jeg angrer ikke på at jeg sa at en gang i uka holdt, så hør på barna uansett

[Gjest Gjest]

Kan utdype litt om hvordan mine foreldre gjorde det en del år med meg, og dette var slitsomt. Følte jeg alltid bodde i poser og sekker...

Mandag - onsdag: en forelder

Onsdag - fredag: bytte til neste

Fredag - søndag: bytte

Søndag - tirsdag: bytte

Tirsdag - torsdag: bytte

Torsdag - lørdag: bytte

Lørdag - mandag: bytte.

Anbefales absolutt ikke, jeg levde slik i 7-8 år... Til jeg sa at nok var nok, og vi begynte å bytte en gang i uka. MYE bedre!

Likevel føler jeg meg absolutt ikke rotløs, jeg er fryktelig glad i begge foreldrene mine, og jeg vet de ville mitt beste. Men jeg angrer ikke på at jeg sa at en gang i uka holdt, så hør på barna uansett

At du blir sliten av å bytte 2-3 ganger pr uke forstår jeg. Løsningen dine foreldre valgte var nok veldig spesiell om en tar hensyn til din alder da det skjedde. Så ofte bytte av bostedsforelder er vel bare vanlig for de aller minste barna.

Større barn bytter som oftest 1 gang pr uke og flytter dermed mindre enn om de flytter annehver helg pluss en dag i uken.

[Gina_]

At du blir sliten av å bytte 2-3 ganger pr uke forstår jeg. Løsningen dine foreldre valgte var nok veldig spesiell om en tar hensyn til din alder da det skjedde. Så ofte bytte av bostedsforelder er vel bare vanlig for de aller minste barna.

Større barn bytter som oftest 1 gang pr uke og flytter dermed mindre enn om de flytter annehver helg pluss en dag i uken.

Ja, jeg var 6-7 når dette startet og satte vel ned foten når jeg var 14-15. Nå skal det sies at jeg er enebarn, og jeg forstår at de begge ville se meg mest mulig...