Hvordan var hverdagen deres før og etter barn?

[Gjest Gjest]

Det lurer jeg på

[AnonymBruker]

Ingen..? Jeg er ts, men skrev som gjest i stad.

[Gina_]

(ikke stor forbedring å gå fra gjest til anonymbruker da...)

[AnonymBruker]

(ikke stor forbedring å gå fra gjest til anonymbruker da...)

Hva faen har det med saken å gjøre?

[SummerJoy]

Det er jo som natt og dag selvsagt. Lurer du på noe konkret?

[AnonymBruker]

Det er jo som natt og dag selvsagt. Lurer du på noe konkret?

Alt egentlig

[Sissan9]

Det er for mye å favne.

Største forskjellen er at før er du bare deg selv, trenger ikke ta hensyn til noen og kan være impulsiv.

Etterpå har du fått hjertet ditt i en kropp utenfor din egen, du må planlegge det meste, og oppføre deg mer voksent i forhold til f.eks. matrutiner.

Rutiner som endres er på alle felt: Jobb, mat, økonomi, bosituasjon, bil, fest, venner, ferier og ikke minst søvn

[Ciara]

Hverdagen er forskjellig på så mange måter.

Før kunne vi ta hensyn til bare oss selv, være spontane og la ting skure og gå litt mer. Nå er det barnet som styrer tilværelsen. Dagene legges opp etter hans behov for søvn og mat, og vi må planlegge mer.

Men dagene er også fylt av mer glede og kos - det er mye kos, lek og tull.

Så alt i alt er dagene travlere og mer slitsomme nå, men de er også mye koseligere

[AnonymBruker]

I korte trekk;

Før barn var ukedagene slik at man dro på jobb, og når man kom hjem laget man seg middag om det passet seg sånn. Vi spiste gjerne middagen foran TV i stua, og så besto kveldene av det som passet den dagen; trening, sosiale ting med venner, husarbeid, eller bare PC / TV sammen mannen og jeg. I helgene sov vi lenge, var ofte på puben og så på fotballkamp, traff familie / venner, sløvet på sofaen med TVserier, og gjorde selvsagt ting med huset etc. Vi kunne gå lange turer sammen, eller reise bort.

Etter barn er ting mer foutsigbart. Hverdagen er mer satt og rutinestyrt, hvor barnets hensyn kommer først. Hverdagene tilbringes stort sett hjemme uten noe særlig besøk, da man verken rekker eller "orker" så mye etter en dag hvor barnet har vært i barnehage. Mannen og jeg får ikke gjort så mye sammen utenfor huset (trening, gåturer) da vi ikke ønsker å bruke veldig mye barnevakt.

Men vi er mye flinkere til å få noe ut av dagene. Det skjer mer og helgene forsvinner sjeldent meningsløst avgårde.

[Arkana]

Det meste blir veldig ulikt, men det jeg merker mest er mindre tid til meg selv og egne ting og mindre spontanitet, og til tider mindre søvn.

[Meadow]

Det høres ikke så veldig fristende ut, må jeg si.

[Løvetanten]

Det er to helt forskjellige liv.

Det du aldri vil være forberedt på er de endringene som skjer inni deg som ikke har noenting å gjøre med endrede rutiner og mindre tid til hobbyer.

Du blir et annet menneske med endrede verdier (kanskje?), et nytt perspektiv på livet, en ny erfaringsbasis.

Alt dette nye som bringer mening inn i livet ditt oppveier med tusenganger det å stå opp tidlig og skippe storbyferier.

[Arkana]

Det høres ikke så veldig fristende ut, må jeg si.

Det er vel helt avhengig av hva du prioriterer i livet ditt. For min del er det å kunne bruke all fritid til hobbyer og muligheten til å plutselig ta et restaurantbesøk eller en biltur midt på natten et enkelt bytte mot å ha to fantastiske barn som gir meg så mye glede og moro.

[angelou]

Det er to helt forskjellige liv.

Det du aldri vil være forberedt på er de endringene som skjer inni deg som ikke har noenting å gjøre med endrede rutiner og mindre tid til hobbyer.

Du blir et annet menneske med endrede verdier (kanskje?), et nytt perspektiv på livet, en ny erfaringsbasis.

Alt dette nye som bringer mening inn i livet ditt oppveier med tusenganger det å stå opp tidlig og skippe storbyferier.

Enig jeg må innrømme at jeg ikke helt husker hvordan livet mitt var før jeg fikk ungene, av og til tenker jeg at det må ha vært tomt og meningsløst? Men jeg vet jo at det ikke var det altså, men, å, jeg hadde ikke bytta tilbake for ALT i verden

[Gjest Harriet]

Jeg var ung da jeg fikk mitt første barn, så det er såvidt jeg husker tiden før:

Før barna: uproblematisk og bekymringsfritt liv. Stort sett fest og moro.

Etter barna: stadige bekymringer. Små barn, små problemer, store barn, store problemer. Lurer mange ganger på når og om jeg kommer til å slutte å bekymre meg for dem ... og jeg tror faktisk ikke at jeg kommer til å slutte noensinne ... Men selvsagt så gir barn en store gleder også - et liv uten unger hadde vært utenkelig for mitt vedkommende. MEN - barn er ikke bare kos.