Savner å savne henne

[Gjest Gjest]

Det ble slutt mellom meg og eksen i november. Vi hadde vært sammen i et halvt år ca. Perioden fram til mars var beinhard. Alt var tungt, samme hva. Orket ikke trene, orket ikke gå ut. Kun sene nattetimer for å få meg litt frist luft når ingen andre var ute. Gikk rundt og følte at jeg hadde mistet hun som var den ene og at jeg ikke hadde noe mer å leve for. Tenkte på hvor meningsløs tilværelsen min var og hadde det utrolig tungt. Føltes som jeg pustet tungt hele tiden.

Nå føler jeg egentlig at ting er mye lysere. Føler at jeg er sånn halvveis over henne. Jeg savner henne litt fortsatt, men følelsene er borte. Og merker at de ikke vil komme tilbake om jeg skulle møte henn igjen. Derimot er jeg inne i en rar periode. Jeg savner det å savne henne. Jeg savner den perioden der jeg satt lenge opp om nettene og gjorde alt jeg kunne for å muntre meg selv opp. Så på artige youtube-klipp, trøstespiste mye og prøvde å unne meg selv gode ting hele tiden.

Nå er jeg stort sett tilbake til det vanlige. begynt å trene igjen, går meg turer på dagtid og koser meg mye i det fine sommerværet som har vært. Gleder meg til 17. mai og har det følelsesmessig ganske ok for tiden. Men likevel lengter jeg litt tilbake til savnperioden da jeg hadde det så ufattelig vondt og slet utrolig mye med meg selv. Da jeg konstant måtte sjekke profilen hennes på fb for å se om hun hadde funnet seg noen andre.

Er det rett og slett årstiden (kan umulig være det for jeg har gledet meg sånn til sommern helt siden bruddet) jeg savner, eller er det det å synes synd på meg selv, eller lengter jeg litt etter henne fortsatt? Hun er forøvrig med en annen fyr nå, som egentlig bare er en lettelse fordi det garanterer at hun er en lost case for meg. Det er bare så rart, det føles ut som jeg er over henne og har vært over henne, men samtidig ønsker jeg meg tilbake litt til den savnperioden. Jeg vet jeg savner henne litt ennå,men ikke på samme måte. Da kunne jeg se for meg smilet hennes eller lattern hennes og bli helt lamslått av følelser, ser jeg det for meg nå er det helt uten følelser.

Noen som har opplevd noe lignende?

[AnonymBruker]

Har gått igjennom det samme... Tok meg 3 år før jeg fikk følelser for noen andre, selvom bruddet var tøft, og jeg tok det, og det var "hans" feil for at det resulterte i et brudd, så savna jeg han virkelig. Når man ser for seg at dette er den ene, og utelukker alt annet, så har man altså blitt vant til å leve med de tankene og de følelsene. Etter at healingprosessen har gått over, og man er over hatet og depresjonen, så kommer man i en rar fase hvor man faktisk tenker over de "gode" tidene og det bra, og syns det er kjipt noe så fint, viste seg å ende opp så dårlig ! Syns det er bra du har tatt ting i ditt tempo, det er kun slik du best kommer deg over det. Tror kanskje du selv blir skremt av faktumet at du er over henne, at alle de nettene du tenkte var så tunge, endelig er over, og at du virkelig klarte deg igjennom alt... Følelsene er nok ikke der lenger, og det er det som gjør det "rart" som du selv sier, men det er befriende, samtidig som det er trist... Fortsett med ditt liv, ønsker deg masse lykke til

[Gjest ts]

Har gått igjennom det samme... Tok meg 3 år før jeg fikk følelser for noen andre, selvom bruddet var tøft, og jeg tok det, og det var "hans" feil for at det resulterte i et brudd, så savna jeg han virkelig. Når man ser for seg at dette er den ene, og utelukker alt annet, så har man altså blitt vant til å leve med de tankene og de følelsene. Etter at healingprosessen har gått over, og man er over hatet og depresjonen, så kommer man i en rar fase hvor man faktisk tenker over de "gode" tidene og det bra, og syns det er kjipt noe så fint, viste seg å ende opp så dårlig ! Syns det er bra du har tatt ting i ditt tempo, det er kun slik du best kommer deg over det. Tror kanskje du selv blir skremt av faktumet at du er over henne, at alle de nettene du tenkte var så tunge, endelig er over, og at du virkelig klarte deg igjennom alt... Følelsene er nok ikke der lenger, og det er det som gjør det "rart" som du selv sier, men det er befriende, samtidig som det er trist... Fortsett med ditt liv, ønsker deg masse lykke til

Oi, du tok det virkelig på kornet. Det er vel faktisk akkurat sånn det føles. Fint innlegg, tusen takk

[Gjest Han_med_svaret]

Deja-vu

Endret 12. mai 2013 av Han_med_svaret

[AnonymBruker]

Jeg hadde det nok litt slik, jeg også. Man lager jo mange drømmer sammen, så man forlater jo dem og. Kan det egentlig være derfor, med tanke på at man kan ha kommet over alle drømmene også? Plutselig hadde jeg fremtiden forran meg uten dem.

[nettvenninnen]

Tror man kan sammenligne dette med alkoholisme og mennesker som har sluttet å røyke. Har hørt mange ikke-røykere si hele 20 år etter at de sluttet å røyke at de ikke finnes røyksugne, men at de i blant tar seg selv å savne røyken på fest og slike ting.

Det er da kanskje rammen rundt du savner. Selve følelsen. Du vet at dama ikke er noe for deg, men alikevel vil du ha følelsen der. Det å kanskje føle en tilknytning til noen, leve litt i en annen tilstand enn det kjedelige daglige. Det ble trolig nesten en hobby/ livsstil for deg å sjekke ut face og å finne ut av ting. Kanskje prate mye om henne, trøstespise og å kjenne på de vonde følelsene dine.

Slik som nå blir det kanskje tomt. Og slik har nok en del ikke-røykere det også. De vet at røyken mangler, savner den ikke, men savner den livsstilen dette bragte med seg.

[Gjest AR]

Jeg har min kjære ved siden av meg og savner henne samtidig og bekymre om det hvis hun forlatte meg en dag hva skal skje med meg, jeg elsker henne så mye <3

[Gjest g]

Jeg har min kjære ved siden av meg og savner henne samtidig og bekymre om det hvis hun forlatte meg en dag hva skal skje med meg, jeg elsker henne så mye <3

Høres ikke helt bra ut. Det første du må gjøre er å slutte å bekymre deg for hvis atte om atte... God helg og nyt livet sammen med din utkårede