Ta vare på bryllupsdagene!

[Satseralt]

- noen som har tips om hvor få tak i en liten bit elfenbein?

1 år: Papirbryllup
2 år: Bomullsbryllup
3 år: Lærbryllup
4 år: Blomster-/Linbryllup
5 år: Trebryllup
6 år: Sukkerbryllup
7 år: Ullbryllup
8 år: Bronsebryllup
9 år: Pil-/keramikkbryllup
10 år: Tinnbryllup
11 år: Stålbryllup
12 år: Silkebryllup
12,5 år Kobberbryllup
13 år: Kniplingsbryllup
14 år: Elfenbenbryllup

Endret 28. juni 2014 av Satseralt

[Antlers]

Så utrolig koselig at du gjør stas på kona di på den måten. Tror jeg fikk noe rusk i øyet, jeg *kremt*

Elfenben kan vise seg svært vanskelig å få tak i, men du kan kanskje jukse litt? Hvaltann kan brukes, og jeg synes det er et ganske godt alternativ: http://www.gibud.no/auction/APUserImages/B32111F1IKVYXDHW.JPG

Ellers så er jo elfenben også en farge, og da er det omtrent bare fantasien som setter grenser.

[AnonymBruker]

Vær så snill og let etter en etterlikning! Ellers støtter du en industri som nesten lyktes i å utrydde elefanter i enkelte land.

[Aftensol]

Vær så snill og let etter en etterlikning! Ellers støtter du en industri som nesten lyktes i å utrydde elefanter i enkelte land.

Signerer!

Hva med å finne et smykke med elfenbens farget perle i eller noe sånn? (hvis det finnes? Har ikke sjekket det...)

[Satseralt]

-

Endret 28. juni 2014 av Satseralt

[Gjest Okusan]

Øh...

Jeg og Gubben har vært sammen omtrent like lenge, og jeg må innrømme at jeg ikke hadde brydd meg stort om symbolverdien i elfenben eller krystall eller whatever. Slike ting sluttet å være viktige for mange år siden, viktigheten ligger på et helt annet plan.

Så jeg er litt der hvor kona di er... ;-)

[Tullepia]

Sååå hvordan gikk det?

Joda, jeg fikk omsider tak i en øredobb i elbenben laget som et lite hjerte. Kjøpt på ebay fra en som bedyret at dette var kjøpet i Afrika for 30 år siden.

Det fikk min kone på vår elfebensbryllupsdag. Vi var på tur og hadde hele dagen sammen, - men hun pakket det i kofferten og stuvet det i bagasjen. Jeg ymtet frampå 4-5 ganger i løpet av formiddagen, om det ikke var i dag det kanskje kunne brukes eller i det minste være framme den ene dagen vi hadde bryllupsdag, for dagen etter var det jo kun et kjedelig hjerte.. Men nei.... så gjett om jeg ble skuffet! Det er siste gangen jeg bruke tid på å finne en gave i "rett stoff". Det blir ikke "krystallgave" til neste år :-(

For det første bør du ikke tillegge ting så stor verdi. Forholdet deres måles ikke etter om kona di har en øredobb på seg eller ei. Det var en flott tanke og du har lagt mye arbeid i dette, så skjønner at det betyr noe for deg. Derfor:

Snakk åpent og rett frem til din kone om hva dette betyr for deg, ikke hinte og ymte. Si rett ut hva denne gaven symboliserer og at det ville bety mye for deg at hun brukte det og satte pris på det.

Til sist er det ikke sikkert kona di skjønte at 14 år = elfenben, hun aner kanskje ikke hvor mye arbeid du har lagt i dette, eller det kan være at hun er redd for å miste noe som betyr svært mye for henne, og at hun derfor velger å låse det bort når hun er på ferie i stedet for å risikere å miste det.

Uansett: SNAKK SAMMEN. TYDELIG.

[Tropic]

Vel, jeg skjønner godt at du er skuffet! Men greit å vite til neste år!

[Nuttery]

Vet hun at du gir henne en ting til hvert år som hører til bryllupsdagene da?

Syntes det er en VELDIG hyggelig gest, jeg! Så hun burde vel tatt seg bryet å bruke dem i allefall én dag syntes jeg. Såppass syntes jeg hun kunne gjort stas på deg og! Du gikk jo tross alt igjennom litt "trøbbel" med å få tak i de!

[askerbride]

Sååå hvordan gikk det?

Joda, jeg fikk omsider tak i en øredobb i elbenben laget som et lite hjerte. Kjøpt på ebay fra en som bedyret at dette var kjøpet i Afrika for 30 år siden.

Det fikk min kone på vår elfebensbryllupsdag. Vi var på tur og hadde hele dagen sammen, - men hun pakket det i kofferten og stuvet det i bagasjen. Jeg ymtet frampå 4-5 ganger i løpet av formiddagen, om det ikke var i dag det kanskje kunne brukes eller i det minste være framme den ene dagen vi hadde bryllupsdag, for dagen etter var det jo kun et kjedelig hjerte.. Men nei.... så gjett om jeg ble skuffet! Det er siste gangen jeg bruke tid på å finne en gave i "rett stoff". Det blir ikke "krystallgave" til neste år :-(

Jeg synes det er utrolig romantisk av deg å gjøre dette, og jeg synes det er synd at kona di ikke ser hvor mye arbeid du legger i det. Kanskje du kan snakke med henne om det, eller prøve noen år til før du legger hele tradisjonen i grus? Det er jo det ekteskapet handler om, er det ikke? Å gi den andre en ny sjangse om den feiler i å reagere som vi vil, og å fortsette å gi sitt i tykt og tynnt?

Masse lykke til videre!