FOR perfekte mennesker = uinteressante?

[AnonymBruker]

Jeg tok meg selv i å tenke her om dagen at mennesker faktisk kan bli så "perfekte" at de blir kjedelige/uinteressante. Jeg tenker da på mennesker som er veldig pene, går et prestisjestudium (gjerne i utlandet), får toppkarakterer, ender opp i en toppjobb, har 500 venner, trener 3-4 ganger i uka, har en like perfekt kjæreste og familie, bra økonomi, osv. Jeg har flyttet mye og møtt mange forskjellige folk i løpet av livet, og her en dag slo det meg at ingen av de jeg har funnet mest interessante har vært i nærheten av hva som blir regnet som klassisk "vellykket" eller "perfekt". Faktisk har jeg enda ikke opplevd å møte en interessant person av typen jeg har beskrevet over. Er dette bare meg, eller er det flere med samme erfaringer? Blir man rett og slett kjedelig av å være "perfekt", eller er det kjedelige mennesker som blir oppfattet som perfekte?

[Gjest döderlein]

Kanskje det har noe med at de som har en perfekt fasade utad skjuler de tingene som gjør livet interessant? Rett og slett for å beholde fasaden som gjør at andre tenker på de som perfekte. Jeg vil vel tro at de tingene som gjør oss interessante er oppturene OG nedturene?

[Skravlebøtta]

jeg kjenner noen som både er "perfekte" og veldig interessante.

å flere "kjørte" folk som er direkte uinteressante.

jeg ser ikke noe sammenheng overhode!

Endret 14. mai 2011 av lallaroe

[AnonymBruker]

Selvfølgelig ts, vi alle vil jo ha NOE å rakke ned på, eller baksnakke folk med. Er de så perfekte at de ikke er samtaleemne, så blir de uinterresante med en gang!

Altså litt ironisk her... jeg har flere av de såkalte perfekte menneskene i mitt liv. Tenker flere ganger at de er heldige dog. Men kan ikke si annet enn at de er interresante samtalepartnere med høy intelligens (og dermen utfordrende og artige å diskutere med)

[Wonders]

lytt til det som ikke blir sagt

[mysan]

Jeg vil kanskje heller si at folk som aldri møter motgang, blir litt uinteressante? Og det er kanskje de samme som fremstår som perfekte?

[AnonymBruker]

Jeg vil kanskje heller si at folk som aldri møter motgang, blir litt uinteressante? Og det er kanskje de samme som fremstår som perfekte?

Der sa du det, tror nok det kan være der det ligger. De mest interessante menneskene jeg har møtt er utelukkende folk med mye livserfaring, på godt og vondt. Folk som stort sett har "surfet seg gjennom livet" er ofte egosentriske, lite reflekterte og har generelt mindre å komme med, er min erfaring.

[AnonymBruker]

Tja. Jeg hadde samboer og the whole package. Tror jeg var ganske kjedelig for folk flest! Om ikke skremmende. En venninne har fortalt meg at hun alltid har tenkt at jeg har gjort ting riktig.

Så ble det brudd etter mange år og mennesker så en sårbarhet i meg,

det gjorde meg vist mer interessant. Som om de trodde at jeg ikke hadde noen sårbare øyeblikk tidligere. Jeg hadde jo mange, men jeg var vel mest opptatt av å hådtere alt selv og ikke vise svakhet.

På en måte er det noe jeg uansett ser sammenheng i.

Man må nesten ikke vise seg som perfekt, nettopp fordi man må gi litt av seg selv på godt og vondt. Å gi av seg selv er ikke som å bare åpne seg og fortelle sørgelige historier, men å gi glede og samtidig kunne vise at man bare er et menneske av kjøtt og blod.

[Gjest Michelle82]

Perfeksjon= kjedelig. Hvorfor enkelte mennesker fremstår som perfekte blir en annen debatt.