Slangefobi

[Gjest Vanessa]

Jeg har hele livet hatt en ekstrem slangefobi (greit, fobier ER vel ekstreme i utgangspunktet da), og det er veldig plagsomt. Jeg tør for eksempel ikke reise til varme land, jeg er redd for å lese blad/aviser uten innholdsfortegnelse i tilfelle det skulle være en slange på neste side, og hvis jeg ser et bilde av en slange, blir jeg hysterisk og kaster bladet fra meg. Leksikon er også plagsomme.

Denne fobien gjelder alle slags slangeliknende krypdyr, også små meitemark. Jeg elsker katter, men er bestandig litt nervøs for å omgås dem i tilfelle de skulle ha orm. Da kan man jo si at det har gått ganske langt...

Enkelte synes jeg er sprø som er så redd, men jeg orker ikke å bry meg om det. De som sier slikt, aner ikke hva det vil si å ha en fobi. Jeg har ingen andre fobier, og er ellers mentalt velfungerende. Men jeg vil gjerne bli kvitt den, og lurer derfor på om det er noen som vet noe om "fobiterapi". Og er det flere der ute som har slangefobi? Målet mitt er ikke å bli så kurert at jeg skaffer meg slange som kosedyr ( ), men jeg vil gjerne kunne oppføre meg normalt hvis jeg skulle se en...

[Gjest Embla s]

Det mest effektive er vel å eksponere seg for det man er redd for (i ditt tilfelle - slanger). Begynne i det små og øke intensiteten. Dette kan en psykolog hjelpe deg med. :D

[Gjest Shivani]

Embla, egentlig har du så rett, så rett.

For å ta slanger først: Jeg hadde også slangefobi. Den var så sterk at en gang jeg leste i illustrert vitenskap kom jeg til uforvarende å åpne en side med et forstørra slangegap over to sider, og jeg hylte som besatt og bladet ble kasta i panikk i taket.

Hvordan jeg ble kurert? I statene så jeg en usannsynlig vakker boa på nært hold. Var mindre redd enn jeg trodde. Fikk holde henne rundt halsen, og hun var slett ikke slibrig og ekkel som jeg hadde trodd, men "tørr" og muskuløs og svært rolig.

Dett var dett og slangefobien forsvant.

MEN, IKKE be meg om det samme når det gjelder hårete edderkopper. Er så redd dem at jeg gråter panisk når de dukker opp på animal planet. Og har nesten svimt av bare jeg måtte gå forbi ei edderkopputstilling på et kjøpesenter.... Uuuuææææ...

[maiaa]

Det er eksponeringsterapi som er det vanligste, men ikke alle liker tanken på å ta på noe de har fobi for (ikke så rart, kanskje.)

Det finnes en annen metode som påstår at de kan kurere deg ved å trykke på noen punkter gjentatte ganger. Denne metoden heter tankefeltsterapi (TFT), men om det virker skal ikke jeg ta stilling til. (Syntes det virket litt "sekt"-aktig)

[Gjest Abelone]

Vondt skal vondt fordrive. Du må være motivert, og alvorlig slangefobi som skal behandles bør ledes av noen som er trenet på det. Du begynner "mildt", og øker intensiteten i eksponeringen etterhvert.

Jeg lurer imidlertid på hva som ses på som bakenforliggende årsak til en slangefobi. Er det noen som vet noe om det?

[CeNedra]

årsaken bak slangefobi finner du i darwins evolusjonslære. En gang hos våre forfedre var det fornuftig å være redd slanger, edderkopper, høyder og lignende. Det sitter vel latent i oss et steds..

Mange av oss har jo edderkoppfobi og blir redde små søte edderkopper som vi egentlig vet ikke er farlige, mens vi sjelden fobier for ting som i dag er skumlere og farligere som høyspentsledninger og pistoler.

[Gjest gjest1]

Eksponering er tingen, helt klart.

Jeg var også redd slanger i ungdommen, uten å vite hvorfor, men jeg syntes de var stygge og ekle og så på dem som farlige.

Så møtte jeg mannen min som var eier av en Boa Constrictor på to og en halv meter. Jeg ble jo nødt til å hilse på "ormen" og fant ut at han var tørr, varm, rolig - og absolutt ikke farlig. Han var sjeldent i buret sitt, og da vi flyttet sammen var han ofte løs i leiligheten. Han sov i sengen vår om natten også faktisk, og gjerne oppunder knærne mine hvor det var godt og varmt. Jeg ville selvfølgelig ikke tillatt det hadde han vært en giftslange, for dem er jeg redd fremdeles. De biter jo, må vite - og er atskillig mer agresseive enn kvelerslangene.

Siden har vi hatt en liten boa på en meter også, og hun var bare rett og slett vakker. "Dessverre" er disse dyrene ikke tillatt her i landet, og politiet fikk snusen i vår og kom og hentet henne. Hun ble sannsynligvis avlivet, et vakkert og rolig eksemplar som levde under de beste vilkår tatt i betraktning at hun var i fangenskap. Hun var forøvrig født i fangenskap, så hun visste ikke om noe annet, og en annen ting er at slanger trenger verken store områder eller masse mosjon. De spiser og sover..

Sporet litt av her jeg visst... sorry...

Ellers har vi en edderkopp også, men henne tar jeg ikke på. Edderkopper klarer jeg ikke å ta i fordi jeg synes de er så ekstremt stygge.... tåpelig..

[Gjest Vanessa]

Takk for svar! Jeg vet vel egentlig innerst inne at det er eksponering som må til, men jeg grøsser bare ved tanken. Jeg skal imidlertid begynne hos psykolog om forhåpentligvis ikke så lenge, og skal iallfall ta opp problemet der. Håper h*n har erfaring med denslags!

Siden har vi hatt en liten boa på en meter også, og hun var bare rett og slett vakker.

Ikke for å være vanskelig eller noe - men jeg er litt nysgjerrig på hva som gjør en slange vakker? Når jeg tenker meg om så vet jeg jo ikke hvordan de egentlig ser ut, ettersom jeg aldri har tord å se ordentlig på en...

[CeNedra]

jeg har også bært en svær kveleslange over skuldrene. i en dyrehage. jeg syntes faktisk også at den var kjempevakker og kjempedeilig å ta på. Nå er det noe lenge siden da (jeg var 14), men husker det ennå litt vagt..: fordi jeg var redd mens så var det ganske en hyggelig opplevelse allikevel,

[Glitterchick]

Slanger er visst en av de tingene vi er programmert å være redd for. Hørte en gang om ett studie hvor de presenterte babyer for forskjellige former, og bl. a. buktende slangeform og noe som kunne oppfattes som ett stup trakk de seg instinktivt unna.

Uansett, jeg har hatt samme greia med haier. Kunne ikke lese illustrert vitenskap pga haibilder, turte knapt svømme i Oslofjorden pga det kunne jo hende at det faktisk kom en hai

Men etter å ha tvunget meg selv til å se på litt naturfilmer med hai, startet forsiktig og så mer og mer og besøkt ett kjempesvært haiakvarium i USA to ganger så har det normalisert seg.

Jeg har til og med klappet en haibaby! Første gangen turte jeg ikke, men andre gangen jeg var der så sto jeg sammen med en liten gutt på 5 og tenkte at jeg kunne ikke være noe dårligere!

Liker fremdeles ikke å se for mye på naturfilmer, er litt nervøs når jeg svømmer i varmere strøk, men fobien har vel gått mer over i naturlig redsel.

Så å forsiktig utsette deg selv for det du er redd for, i kontrollerte former er nok det viktigste! Lykke til!

[Gjest Embla s]

Poenget med å eksponeres for det man frykter er jo at man starter gradvis. For en tid siden hørte jeg at de eksperimenterte med et dataprogram (NTNU) for eks raknafobi (edderkopper) slik at man ble eksponert i gradvis større grad for edderkopp gjennom skjermen. Det er mao ikke slik at de satser på å kurere slangefrykten din ved å sette deg i et slangebur (i allefall ikke første dagen )

[:-) anna]

En venninne av meg har det på akkurat samme måten som deg. Hun går ikke på IKEA på grunn av de her grønne kosedyr-slangene de har der.

Hun hadde sjekka hvordanman ble kurert, og fortalte om en ti-stegs program, man starta med noe uskyldig som å se på et bilde av en slangelignende form. Når en etterhvert er komfortabel med det går en videre til å se på et bilde av en slange o.s.v

Det er visst en av de fobiene som er enklest å kurere...men det er nok en ide å gå til noen som kan det.

Lykke til.

[:-) anna]

En venninne av meg har det på akkurat samme måten som deg. Hun går ikke på IKEA på grunn av de her grønne kosedyr-slangene de har der.

Hun hadde sjekka hvordanman ble kurert, og fortalte om en ti-stegs program, man starta med noe uskyldig som å se på et bilde av en slangelignende form. Når en etterhvert er komfortabel med det går en videre til å se på et bilde av en slange o.s.v

Det er visst en av de fobiene som er enklest å kurere...men det er nok en ide å gå til noen som kan det.

Lykke til.

[Devi]

Eksponering er tingen, helt klart.

Jeg ble jo nødt til å hilse på "ormen" og fant ut at han var tørr, varm, rolig - og absolutt ikke farlig. Han var sjeldent i buret sitt, og da vi flyttet sammen var han ofte løs i leiligheten. Han sov i sengen vår om natten også faktisk, og gjerne oppunder knærne mine hvor det var godt og varmt.

Uæh !

Fikk litt frysninger på ryggen her nå.

Slange i senga.......