Droppe eksamen, unnskyldning?

[AnonymBruker]

Jeg har en eksamen neste uke, som jeg ikke skal møte opp på (må få minst B på den, og har ikke sjans i havet, så vil heller fokusere på de andre eksamenene). Men jeg vil ikke si til mamma at jeg dropper den Hun er veldig interessert i studiene mine og eksamener osv, og har full oversikt. Jeg har strøket og kontet en del før, og vil ikke skuffe henne enda en gang med å droppe en eksamen Hvilken unnskyldning kan jeg gi henne for å ikke ta den? Vil heller lyve enn å skuffe. Forslag?

[AnonymBruker]

Bor dere sammen, eller har du mulighet til å fake syk?

[AnonymBruker]

Vi bor på hver vår kant av landet. Hun pleier å sende lykke til-melding på eksamensmorgenen, evnt ringe for å sjekke at jeg ikke forsov meg. Pluss at vi snakkes rett etter eksamen. Så hun er maks interessert

Men jeg kan nok ikke fake syk. Det vil hun aldri tro på. Da sier hun at det bare er eksamensnerver, som vil gå bort så fort eksamen er i gang Da må jeg evnt fake at jeg havnet på sykehus, hehe.

[Meridian]

Kan du ikke heller bare si det som det er?

Det er mye bedre at du sier det som du skrev i innlegget ditt, at du vil heller fokusere på de andre eksamene dine, siden du likevel ikke klarer en B på denne eksamenen.

Desuten går jeg ut ifra at du er over 18? Det er bra at foreldre bryr seg på barneskole, ungdomsskolen og vgs, men hun burde gi deg litt privatliv nå som du er voksen.

[AnonymBruker]

Jeg er 22 år

Mamma og jeg har et veldig godt forhold, og sender meldinger nesten hver dag, i tillegg til å ringes flere ganger i uken. Det er bare koselig

Får se hva jeg gjør

[AnonymBruker]

Jeg er 22 år

Mamma og jeg har et veldig godt forhold, og sender meldinger nesten hver dag, i tillegg til å ringes flere ganger i uken. Det er bare koselig

Får se hva jeg gjør

Da synes jeg du bare skal si det som det er. Hvis det å droppe denne eksamen kan hjelpe deg til å gjøre det bedre på de andre, så er jo det bare bra. Men du skal ikke møte opp og gjøre så godt du klarer, og dermed konte når du har fått lest deg opp? Så slipper du å ta hele faget på nytt?

[Gjest Purple Haze]

Jeg har barn på din alder, og vi har også et veldig godt forhold. Sms`er og ringes nesten hver dag, og snakker om det meste. Jeg syns du bare burde si det som det er. Da slipper du et forklaringsproblem den gangen du faktisk skal ta denne eksamenen, og du slipper å lyve hele veien når hun spør.

Som mor syns jeg det er bedre at ungene sier det som det er i første omgang, enn at jeg senere finner ut at de løy for meg. Jeg tenker moren din forstår grunnen til at du dropper denne eksamenen nå.

[Nalla]

Jeg har en eksamen neste uke, som jeg ikke skal møte opp på (må få minst B på den, og har ikke sjans i havet, så vil heller fokusere på de andre eksamenene). Men jeg vil ikke si til mamma at jeg dropper den Hun er veldig interessert i studiene mine og eksamener osv, og har full oversikt. Jeg har strøket og kontet en del før, og vil ikke skuffe henne enda en gang med å droppe en eksamen Hvilken unnskyldning kan jeg gi henne for å ikke ta den? Vil heller lyve enn å skuffe. Forslag?

Med mindre det betyr at du allerede har stått i faget ville jeg bare møtt opp på eksamensdagen, så får du i det minste brukt forsøket ditt. Er jo bedre med en E enn "Ikke møtt"?

Hvis ikke er det jo bare å enten si sannheten eller lyve å si at det ikke gikk bra? Det går nok så bra!

[AnonymBruker]

Jeg har hatt en skikkelig dårlig opplevelse med en muntlig eksamen hvor jeg vurderte å ikke gå, men gikk - det gikk fryktelig dårlig og jeg fikk en knekk, fordi jeg skuffet meg selv. Jeg sto, men det var ikke en god følelse. Senere droppet jeg en eksamen når jeg kom i samme klemma, og det har jeg ikke angret på.

Det hører vel med til historien at jeg tok en studiepause etter dette, for jeg greide ikke å stå for min egen oppførsel.

Bare et lite innspill litt på sidelinjen... Jeg mener ellers at du bør snakke med moren din, og husk at hun i første rekke bryr seg om hvordan du har det.

[AnonymBruker]

Jeg har hatt en skikkelig dårlig opplevelse med en muntlig eksamen hvor jeg vurderte å ikke gå, men gikk - det gikk fryktelig dårlig og jeg fikk en knekk, fordi jeg skuffet meg selv. Jeg sto, men det var ikke en god følelse. Senere droppet jeg en eksamen når jeg kom i samme klemma, og det har jeg ikke angret på.

Det hører vel med til historien at jeg tok en studiepause etter dette, for jeg greide ikke å stå for min egen oppførsel.

Bare et lite innspill litt på sidelinjen... Jeg mener ellers at du bør snakke med moren din, og husk at hun i første rekke bryr seg om hvordan du har det.

Samme AB igjen - angrer ordvalget her, mener at jeg tror årsaken til eksamensrotet var mitt forhold til studiet i sin helhet.

[AnonymBruker]

Takk for alle svar:)

Jeg har en E i dette faget fra før, og skulle liksom forbedre karakteren nå. Men jeg ser nå at jeg ikke klarer å stå en gang.

Jeg klarer bare ikke å fortelle mamma at jeg dropper den. Gjør det skikkelig dårlig på skolen, og har strøket/kontet masse. Vil for en gangs skyld gjøre det bra på eksamen (de andre jeg har dette semesteret). Jeg kan jo kanskje si at det skjedde noe feil, slik at jeg ikke ble meldt opp til eksamen? Eh.

Uff, kommer til å få dårlig samvittighet for å lyve, men orker ikke å fortelle henne mer negatvivt om skolen

[Bunyan]

Takk for alle svar:)

Jeg har en E i dette faget fra før, og skulle liksom forbedre karakteren nå. Men jeg ser nå at jeg ikke klarer å stå en gang.

Jeg klarer bare ikke å fortelle mamma at jeg dropper den. Gjør det skikkelig dårlig på skolen, og har strøket/kontet masse. Vil for en gangs skyld gjøre det bra på eksamen (de andre jeg har dette semesteret). Jeg kan jo kanskje si at det skjedde noe feil, slik at jeg ikke ble meldt opp til eksamen? Eh.

Uff, kommer til å få dårlig samvittighet for å lyve, men orker ikke å fortelle henne mer negatvivt om skolen

Hva frykter du at skjer hvis du spiller med åpne kort?

Du er jo ikke udugelig, det virker som om det er en annen grunn til at du stryker/konter, siden du også sier at du vil.

Tror du moren din ville ønske å hjelpe deg hvis du sa akkurat det egentlig føler?

[AnonymBruker]

Vil ikke at hun skal bli skuffet over meg. Vet innerst inne at hun ikke blir det, men likevel.Synes det er flaut å gjøre det dårlig på studiet. Hun blir så glad når jeg får gode karakterer, jeg blir også kjempeglad selvfølgelig.

Det er flere grunner til at jeg ikke gjør det bra. Jeg later som jeg har det kjempebra overfor henne, for vil ikke at hun skal bli bekymret for meg. For jeg klarer meg jo. Og hun har tusen ting å tenke på, så vil ikke unødig bekymre henne.

Derfor vil jeg heller at 'systemet' har ført til at jeg ikke fikk tatt eksamen, enn at jeg var skyld i det selv. Om dere skjønner. Hehe, uff!

[Bunyan]

Jeg tror jeg skjønner, så lenge du ikke ignorerer det egentlige problemet ved å gjøre det - det vil si at du vet selv hva grunnen til stryk og konting er, og ikke føler du trenger hjelp til å løse det!

[Gjest Purple Haze]

Vil ikke at hun skal bli skuffet over meg. Vet innerst inne at hun ikke blir det, men likevel.Synes det er flaut å gjøre det dårlig på studiet. Hun blir så glad når jeg får gode karakterer, jeg blir også kjempeglad selvfølgelig.

Det er flere grunner til at jeg ikke gjør det bra. Jeg later som jeg har det kjempebra overfor henne, for vil ikke at hun skal bli bekymret for meg. For jeg klarer meg jo. Og hun har tusen ting å tenke på, så vil ikke unødig bekymre henne.

Derfor vil jeg heller at 'systemet' har ført til at jeg ikke fikk tatt eksamen, enn at jeg var skyld i det selv. Om dere skjønner. Hehe, uff!

Og som mor blir jeg skikkelig skuffet og lei meg om ungene ikke forteller meg hvordan de virkelig har det for å skåne meg. Jeg vil gjerne være der for dem, men da må de la meg få lov - skjønner?

Tror moren din blir mye mer skuffet over at du ikke viser henne tilliten å være ærlig med henne, enn over at du skipper en eksamen.