sønnen til en vennine skal konfimeres, hva gjlør jeg?

[AnonymBruker]

Sønnen til en vennine av meg skal konfimeres. Har ikke særlig god kontakt med sønnen, men alltid hatt med moren. Jeg kan ikke komme da jeg skal i bryllup. Lurer så på om man da må gjøre litt stas på denne sønnen for det? Hva er vanlig? Må jeg sende penger? Eller kan jeg sende en blomst? Eller kan jeg rett og slett drite i det? Må ærlig innrømme å si jeg håper på sistnevnte...

Min vennine og hennes mann kommer i mitt bryllup til januar...

[chikako]

Det er vel ikke så rart at du ikke har kontakt med sønnen til venninna di, men jeg synes du skal gi ham en pengegave. Trenger ikke å være en høy sum, kanskje 200 eller 400 kroner. Jeg tror det er relativt vanlig at man gir gave hvis man er en god bekjent av foreldrene.

Siden du har fått invitasjon, synes jeg du bør gi en pengegave.

Endret 12. mai 2011 av chikako

[Moscato]

Her i bygda hadde det i alle fall holdt med 100-200 kr. Blomster vil han nok absolutt ikke ha, men du bør uansett sende en hilsen, noe annet er frekt (i og med at du faktisk er invitert).

[Gjest MrsTux]

Enig med de andre. Er du invitert, er det uhøflig å ikke gi en oppmerksomhet.

[skruf]

Jeg ville sendt en pengegave, trenger ikke være store summen, f.eks 200kr. Mine søsken og meg fikk pengegaver av nære venner av familien selv om de ikke var i konfirmasjonen.

[Gjest gurimalla]

Vi gir kr 200 til venners barn og barna til søskenbarnene mine.

Du bør gi noe når du er invitert, han vil ikke bli glad for blomst så det ville jeg ikke gitt.

[kaprifolen]

Jeg fikk alt fra 50kr til 1000kr av mor og fars venner og bekjente for 10 år siden. Inviterte og ikke inviterte.

Vi gir 100kr og et kort til en kollegas datter nå til helgen.

Gav en langstilket rose og et kort til naboens datter da vi nettopp hadde flyttet inn.

[Glitnir]

Når du er invitert og ikke kan komme bør du selvsagt gi en liten oppmerksomhet - noe annet ville være direkte frekt etter min mening.

[Fluffe]

Hvordan ville du følt det om venninna di hadde driti å gi gave til evt ditt barn?

Jeg syntes du skal gi en liten gave(som andre nevner,trenger det ikke å være mye)

[Gjest pysepusen]

Jeg synes du skal sende noe. Min søster ble konfirmert tidligere i måneden og hun fikk 400 av mammas venninner som hun naturlig nok ikke har noe med.

[Meridian]

Sønnen til en vennine av meg skal konfimeres. Har ikke særlig god kontakt med sønnen, men alltid hatt med moren. Jeg kan ikke komme da jeg skal i bryllup. Lurer så på om man da må gjøre litt stas på denne sønnen for det? Hva er vanlig? Må jeg sende penger? Eller kan jeg sende en blomst? Eller kan jeg rett og slett drite i det? Må ærlig innrømme å si jeg håper på sistnevnte...

Min vennine og hennes mann kommer i mitt bryllup til januar...

Jeg hadde gitt iallfall 500 kr. Det er tross alt sønnen til venninnen din. Om du ikke er grei mot sønnen hennes, er du liksom ikke grei mot venninnen din heller, syns jeg ... Jeg tror jeg hadde blitt veldig såret om du ikke hadde gitt min sønn noe, om du og jeg var venner. Skjønner?

Så kommer jo venninnen din og mannen hennes i bryllupet ditt, og da forventer du vel en gave av de. Men husk at da vil de ha i bakhodet hva du ga sønnen deres ...

Jeg er vel av den meningen at man er greie mot venners barn, for vennene kan bli såret om barna deres blir behandlet dårlig.

[litle_my]

Jeg hadde gitt iallfall 500 kr. Det er tross alt sønnen til venninnen din.

500,- ?? Det var det jeg ga til tantebarnet mitt. :-(

[Gjest Purple Haze]

Klart du bør gi en gave. Du er invitert, og da er det vanlig høflighet og gi en gave selv om man ikke kan komme i selskapet. Og så lenge dette er en god venninne av deg, gir du gave først og fremst av den grunn, ikke nødvendigvis fordi du har hatt mye/lite kontakt med konfirmanten.

Jeg ville gitt 400,- til barn av gode venner.

[kaprifolen]

500,- ?? Det var det jeg ga til tantebarnet mitt. :-(

Noen familier har andre tradisjoner og muligheter.

Er du ung, uetablert student er det en ting. Men man antar vel fort at folk som har barn i konfirmasjonsalder er etablerte og har bedre råd.

Selv har jeg startet en liten sparekonto til min niese og nevø, som jeg håper kan rundes opp til å bli ca 10 000 når de konfirmeres. Men hadde selvsagt ikke hatt den muligheten om de stod til konfirmasjon da jeg var 20 år!

[Gjest pysepusen]

500,- ?? Det var det jeg ga til tantebarnet mitt. :-(

Da kan du kanskje gi 250,- eller 300,- da?

[sjøhest]

Syns ikke du virka som noen hyggelig veninne utifra dette innlegget.. Jeg hadde vært takknemlig for å være invitert, og jeg hadde med glede gitt konfirmanten en pengegave. Og ja, du bør selvfølgelig gi noe.

[Gjest Meeena]

Jeg har gitt kr 400 til barn av mer nære venninner. I tillegg har jeg gitt blomst med påskrift: til konfirmanten og stolte foreldre. Jeg har også bakt kake. Lurt å tenke på at dere bytter på kaker, du skal sikkert ha dåp/konfirmasjone en dag du også. Ser at du skal i bryllup, men en iskake er jo et alternativ.

[Vibi]

Jeg syns det er ganske spesielt at du "håper" at du bare kan drite i det. Dette er tydeligvis en god venninne av deg, siden du er bedt i hennes sønns konfirmasjon og hun er bedt i ditt bryllup. Jeg vet ikke hvordan det er hos dere, men hos oss er det bare de aller nærmeste venner som blir invitert i bryllup, og i konfirmasjoner er det som regel ikke venner av foreldrene (andre enn faddere til barnet) i det hele tatt.

Så SELVFØLGELIG skal du sende en gave, noe annet ville sett utrolig rart ut, og jeg som venninne ville ihvertfall lurt på hva som var problemet ditt. En blomst er bortkastede penger, det vil han selvsagt ikke ha allikevel. Hvor mye penger du gir, eller dyr gave du kjøper, kommer jo litt an på hva slags rutiner dere har i vennekretsen deres. Jeg ville ikke gitt mindre enn 3-400 kr til et barn av en nær venninne - uansett om jeg kjente sønnen godt eller ikke.

Men uansett - skjærp deg!

[AnonymBruker]

Det er en nær venninnes sønn, i tillegg er du er bedt men kan ikke komme.

Jeg ville gitt 4-500,- om jeg var deg.

[Harlekin]

Jeg synes du bør gi en liten gave, men det er opptil deg selv hvor mye du vil eller har råd til å gi. Jeg hadde gitt 200 kr, basert på mine egne økonomiske forutsetninger.