Samværsforelder som flytter

[Gjest gjest]

Min eks og jeg har to barn sammen som bor fast hos meg, men som er hos sin far en uke i mnd. Tidligere bodde far i samme kommune som oss, men nå har han flyttet til sitt hjemsted. Dette gjør at han må skysse barna til skole/barnehage hver dag. Og denne turen tar rundt 1,5 time hver vei. Jeg har igrunn ikke vært spesielt begeistret for ordningen, men ønsker at barna skal ha god kontakt med sin far. Problemet nå er at mitt yngste barn begynner å bli tydelig ukomfortabel med situasjonen. H*n sier rett ut at h*n ikke vil reise til far pga av all reisingen til/fra skolen. H*n koser seg hos sin far, men liker ikke den lange reiseveien. I forkant av turene til far starter h*n med hyppige "uhell", griner mye og er tydelig ukomfortabel med det som kommer.

Dette syns jeg som mor er forferdelig trist. Jeg skulle gjerne hatt barna hos meg hele tiden, iallefall nå etter at far valgte å flytte. Kan jo nevne at eldstebarnet ikke har noen særlige problemer med ordningen pr idag.

Far var helt klar på at ordningen skulle revurderes dersom barna ikke trivdes. Men nå nekter han for at yngstebarnet ikke liker reisingen, og sier han ikke vil godta en annen ordning.

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men blir veldig glad for alle tilbakemeldinger...

[Gjest hermine]

Min eks og jeg har to barn sammen som bor fast hos meg, men som er hos sin far en uke i mnd. Tidligere bodde far i samme kommune som oss, men nå har han flyttet til sitt hjemsted. Dette gjør at han må skysse barna til skole/barnehage hver dag. Og denne turen tar rundt 1,5 time hver vei. Jeg har igrunn ikke vært spesielt begeistret for ordningen, men ønsker at barna skal ha god kontakt med sin far. Problemet nå er at mitt yngste barn begynner å bli tydelig ukomfortabel med situasjonen. H*n sier rett ut at h*n ikke vil reise til far pga av all reisingen til/fra skolen. H*n koser seg hos sin far, men liker ikke den lange reiseveien. I forkant av turene til far starter h*n med hyppige "uhell", griner mye og er tydelig ukomfortabel med det som kommer.

Dette syns jeg som mor er forferdelig trist. Jeg skulle gjerne hatt barna hos meg hele tiden, iallefall nå etter at far valgte å flytte. Kan jo nevne at eldstebarnet ikke har noen særlige problemer med ordningen pr idag.

Far var helt klar på at ordningen skulle revurderes dersom barna ikke trivdes. Men nå nekter han for at yngstebarnet ikke liker reisingen, og sier han ikke vil godta en annen ordning.

Hjelpes for en ordning da. Stakkars barn!

Du får innkalle far til mekling først og fremst. Kan ikke se for meg at han får noen positiv feedback derfra på en slik ordning.

Sier det igjen, stakkars barn!

Når far først har flyttet må selvfølgelig samværet endres også. Han får ta annenhver helg og mer i ferier. Nok en gang overgitt over noen voksne sin egiosme.

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men blir veldig glad for alle tilbakemeldinger...

[Gjest hermine]

Vet ikke hva som skjedde ovenfor her, men siste delen er altså min respons;)

[AnonymBruker]

Dette hørtes ikke bra ut. Det må da gå an å få til en annen ordning.

Det enkleste for alle parter er vel at far har barna annenhver helg pluss ekstra i ferier som hermine foreslår. Hvis han er redd for å miste kontakten med barna så kan du jo foreslå at han "får" litt større del av feriene enn det som er vanlig deling.

Dersom han har mulighet til å komme litt oftere til barnas hjemsted så kan han jo også tilbringe tid med dem utenom fastsatt tid? Og kanskje barna kan få ta fri fra skolen en dag annenhver måned for å få en langhelg hos far? Når man da legger til langhelger pga planleggingsdager, røddager osv så skulle det bli en del i løpet av et år uten at barna får ekstremt mye fravær. Det kommer jo an på hvor gamle de er, hvordan de fungerer på skolen osv, med tanke på om de "tåler" disse ekstra fridagene.

Mest av alt tenker jeg at eksen din kanskje trenger å la tanken om at barnet mistrives med ordningen få lov til å synke inn. Han kan sikkert fort gå i forsvar når du tar det opp og tenke at du er ute etter mer bidrag/ødelegge for ham og barna osv. Gi han litt tid. Nå er det jo snart sommerferie også, så det kan være at han ser at det ikke går lenger når høsten kommer.

[AnonymBruker]

Uff jeg hadde ikke orket halvannen time reisevei hver vei til jobb. Og for små barn må jo dette være slitsomt.

Jeg henger meg på de andre, og sier at du får prøve og få med far på mekling.

Mine barns far gjorde det samme, flyttet 2 timer unna oss for noen år siden. Men han har de kun annenhver helg og noe i ferier. Barna uttrykker både til meg og far at de synes det er slitsomt med all reisingen, og det kun annenhver helg.

[Gjest Trådstarter]

Tusen takk for svar jeg har fått

Godt å se at det ikke bare er jeg som reagerer på ordn

ingen. Jeg må ta tak i det og prøve å få til en endring.

Men hvordan ?

Hvilke grep skal jeg ta ?

Og hvordan unngå å få det til virke som at jeg ikke ønsker barna samvær med far ?

Det er jo nettopp derfor jeg har gått med på denne ordningen, for at de skal ha samvær med far...

Tenker på dette hele tiden, og klarer ikke slippe det...

[Sophie-Ann]

Du må kalle inn til et møte på FV kontoret, og legge frem saken der. Hvis han fremdeles blånekter, så er eneste utvei å kontakte advokat og ta det derfra. Men tenk deg nøye om, det gjør konfliktnivået mye høyere!Lykke til.

[Knitcat]

Uff jeg hadde ikke orket halvannen time reisevei hver vei til jobb. Og for små barn må jo dette være slitsomt.

Jeg henger meg på de andre, og sier at du får prøve og få med far på mekling.

Mine barns far gjorde det samme, flyttet 2 timer unna oss for noen år siden. Men han har de kun annenhver helg og noe i ferier. Barna uttrykker både til meg og far at de synes det er slitsomt med all reisingen, og det kun annenhver helg.

Man ser ganske ofte at det er barna som skal reise frem og tilbake, fordi en av foreldrene velger å flytte. Jeg synes at en del foreldre burde skjerpe seg litt her. Jeg mener for all del ikke at man skal bli i ikkefungerende parforhold, men det burde ofte vært mer fokus på barnas hverdag.

[AnonymBruker]

Man ser ganske ofte at det er barna som skal reise frem og tilbake, fordi en av foreldrene velger å flytte. Jeg synes at en del foreldre burde skjerpe seg litt her. Jeg mener for all del ikke at man skal bli i ikkefungerende parforhold, men det burde ofte vært mer fokus på barnas hverdag.

AB du siterte her.

Jeg er helt enig i at en del foreldre må skjerpe seg. Men pent lite jeg og unger får gjort med at far flytter

[Gjest Gjest]

Nå kommer det ikke fram hvor gammel yngste barnet er.

Er det kun reisen som er problemet til at det ikke vil være der, virker da litt snodig.

Kan det ikke være noe annet som gjør det?

1,5 time når far kjører er vel ikke all verden for et barn som er begynt på skolen. Det virker da som om far har god tid siden han kan være med barna slik på denne måten, dette er da positivt.

Jeg ville prøvd og funnet ut av dette, sett om det var noe annet som kunne gjort situasjonen bedre.

Nekte han samvær kan du ikke gjøre, blir det rettsak/forhandlinger ender sannsynligvis med det som kalles vanlig samvær, annen hver helg og en overnatting i uken. Hvis BF vil, og kan dette. Barnas beste skal foran, og er da noe rart at det er en slik reisevei som er årsak til problemet.

En lurer jo fort på om det er pga. bidragene du vil dette når vanlig samvær fort kan bli 10 overnattinger mot nå 7. Fra 9 overnattinger kommer ny lavere bidragssats.

Jobber far turnus og ikke kan ha ”vanlig samvær”, og du skulle vinne fram blir bara helt avskåret fra samvær, da alle eksperter mener foreldre bør fortsette i sein vanlige jobb, og ikke bytte. Det kan ende med at BF ikke kommer til ha noe samvær og barna mister kontakten med han,og konflikten mellom deg og BF øker.

Så jeg ville prøvd å sett på om det ligger noe bakenforliggende ang. minste barn som ikke trives.

[Knitcat]

Er det kun reisen som er problemet til at det ikke vil være der, virker da litt snodig.

Det er overhodet ikke snodig at noen ikke trives med en tre-timers reisevei til skolen. Ts skriver at barnet ellers trives hos far.

[Gjest Trådstarter]

Barna er 8 og 6 år.

Og bidrag er nok ikke en del av saken i dette tilfellet... Summen blir den samme pga diverse endringer i bergningsgrunnlaget. Men det er ikke saken, selv om noen liker å fremstille det slik.

Jeg kunne nok ha frafalt bidraget bare jeg visste at barna trivdes. Men når far konsekvent sier det motsatte av hva barna forteller meg (ang trivsel mm), så finner jeg ikke roen.

[Gjest Gjest_Michelet]

ta kontakt med familievernkontoret i din kommune(ring kommunen for å få nr)og innkall til mekling, hørses ikke ut som dette er den beste løsningen for det minste barnet hvertfall