Forlover sa "nei"

[Livva]

Det var meg som glemte å logge meg på :kgsmil:

[Lala]

Jeg er helt enig i at det er en ære å bli spurt om å være forlover. Dersom man ikke vil, bør man ha en god grunn og forklare seg for den kommende brud/brudgom.

[Gjest Besøkende]

Nå må dere gi dere folkens! :o

Greit at det er en ære å bli spurt om å være forlover, men det må da være lov å takke nei om man ikke vil? Skal man gjennomføre det BARE fordi det er en ÆRE å bli spurt?

Samboern min har blitt spurt to ganger av virkelig gode venner, men har avslått (hyggelig da!) begge gangene. Han ønsker ikke å være forlover åkke som, ikke for noen. Heldigvis har det ikke blitt sure miner av den grunn, de er like gode venner.

Det handler om respekt begge veier - ikke bare respekt for den som spør.

Men bevares livva - jeg skjønner at det ikke var kult for deg altså! Jeg blir bare litt oppgitt av endel av reaksjonene du får her...

[pia1006]

Trist å høre forloveren din sa nei til å være forlover det må være et sjokk for dere begge :x

Men hun fikk sikkert litt panikk, så hvis hun er en veldig god vennine.

Og du tror dere kommer til å holde kontakt LENGE ville jeg ha spurt hun.

Lykke til med valget av forlover

[Gjest Malena]

Hva regner dere som forloverens oppgave da? Det er jo ikke slik som det var for 30 år siden da det eneste som stod i hodet på kvinner var å finne en mann å gifte seg med. Da jeg giftet meg så var min bestevenninne forloveren min - men den oppgaven gikk kun ut på å skrive under papirene... Høres ut som om enkelte mener at forloveren skal være minst like oppglødd som bruden selv og være med på alt fra planlegging til innkjøp av kjole... Hvis jeg som den voksne kvinnen jeg er idag hadde fått spørsmål fra en venninne om jeg ville være hennes forlover så hadde jeg nok sagt ja, men ikke dersom det var forventet at jeg skulle delta aktivt et år i forveien ... Det har jeg hverken tid eller lyst til ...

[Livva]

Selv forventer jeg ikke mye av min forlover. Jeg ønsker hun skal hjelpe meg med sløret når jeg er i kirka, bære veska, buketten i kirka. Kanskje hjelpe med å sette blomster i kirka (der blomstene er utvalgt på forhånd). Jeg ønsker ikke utdrikningslag, heller en bedre jentekveld med god mat. Men jeg hadde synes det var utrolig kjekt å ha noen å diskutere bryllupet med. Høre hennes mening.

[Gjest MrsL]

JEG SYNES DET HØRES UT SOM HUN FIKK LITT PANIKK. Kanskje hun trenger tid til å fordøye det? Kanskje hun tror det forventes mer av henne enn hun kan gi som forlover?

Min forlover takket ja med en gang, men sa at hun syntes det var fryktelig skummelt og at jeg ikke kunne regne med at hun holdt tale.

Det synes jeg faktisk er helt greit. Jeg valgte ikke henne for at hun skulle holde tale, men fordi hun er min nærmeste åkke som, og hun får være så aktiv som hun selv vil i forhold til planleggingen. Skjønner meget godt at forlover ikke vil være med å detaljplanlegge alt ett år i forveien. De er ikke like opptatt av det som bruden.

La det bare få synke inn hos henne. Spør henne om hvorfor reaksjonen ble som det ble. Er nok en helt naturlig forklaring

[Lala]

Rollen til forloveren blir til det man gjør det til. Og man bør kanskje fortelle den man spør om hva man forventer/ønsker dersom denne personen skulle si ja, samtidig med at man spør. Dermed blir det lettere for den spurte å vite hva man svarer på.