Gå til innhold

Forlover sa "nei"


Livva

Anbefalte innlegg

I går hadde jeg bestemt meg for å slippe "bomba" og spørre ei barndomsvenninne om hun ville være forlover. Dette var helt selvklart for meg å gjøre, hun er jo en av de som kjenner meg best og ei bestevenninne. Jeg hadde laget god mat og stelt i stand. Når jeg viste alt jeg hadde kjøpt og tenkt å kjøpe følte jeg liten "respons", kjolen va likssom grei nok. Og hun sa hun fikk sjokk, og sa hun jeg ikke kunne kreve et svar nå, hun trengte ei uke på å tenke på det. Jeg krever ingenting sa jeg, forventet at hun skulle være i ekstase....du trenger ikke sa jeg, hvis du ikke vil. Den reaksjonen hadde jeg IKKE forventet, jeg ble SÅÅÅÅ skuffa jeg fikk ikke sove.....sjokk....det var det jeg som fikk..så nå er det ikke aktuelt. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Uffamei....!

Så leit!

Sender deg en klem, jeg! :trøste:

Kanskje bare hun synes det er skummelt å måtte holde tale i bryllupet og gruer seg til det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars deg! Hvordan kan noen gjøre noe sånt? Det er jo en ære å bli spurt om å være forlover - og ikke noe man sier nei til! Skamme seg, burde hun!!! :fy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Jeg går ut ifra at hun fikk panikk i møtet med en bridezilla...

Jeg mener absolutt ikke noe vondt, men slik du beskriver settingen der du "slapp bomba" ville jeg også sagt nei. Samme hvor nær venninne du var. For meg ville det være naturlig å inkludere forloveren i planlegginga fra starten. Tror faktisk jeg ville gjort avtale med henne før jeg gjorde det spøtt annet.

Jeg fikser ikke at kommende bruder tar så til de grader av som du beskriver her. Om jeg skal være forlover for noen forventer jeg at samvær og samtale dreier seg om oss jentene, brud og forlover, ikke kjoler og dilldall. Forloverne er viktige i et bryllup. Viktigere enn kjoler, kaker, blomster m.m.

Du har nok såra din (tidligere?) venninne dypt og varig ved å overkjøre henne og bl.a. vise henne at kjolen osv. var viktigere enn henne. Det er slik vennskap rakner, kjære deg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å nei, det var derfor hun skulle komme bl.a. for hun ville se kjolen. Jeg ble bare litt skuffa over at hun ikke likte den men shit au. Vi snakte om alt mulig og koste oss, ikke noe "overkjøring" her, og når jeg slapp "bomba" så sa jeg: Du, jeg lurte på om du ville være så snill å være min forlover?" ingenting galt i det. Og jeg sa det helt rolig. Ordet "bombe" står beskrevet i gåsetegn, for det er ikke bokstavlig ment.

Vi snakket lite om bryllupet, heller om gamle dager og alt annet. Ingenting galt ble sagt fra min side. Vi har sikkert vokst fra hverandre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Du skal ikke se bort ifra det Livva...

Men likevel...

Hvis hun er "Den eneste" forloveren for deg: Hvorfor har dere ikke gjort avtaler for lenge siden?

Jeg og min forlover gjorde gjensidige avtaler da vi var fjortiser...

Hun brøt sin del av avtalen, men det gjorde ikke det spøtt, for da hun endelig gikk til alters var vi vokst langt forbi hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Vi gjorde også avtaler når vi var fjortiser vi også. Men det går helt greit asså. Det er flere jeg kan spørre, men jeg ble bare så skuffa, jeg viste det ikke, men jeg kjente det inni meg hele kvelden. Men det går greit, jeg skal spørre ei annen venninne. Ingen problem sånn sett. I will survive :rosasmil:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes ikke Livva gjorde noe galt, jeg. Jeg er ikke noe særlig for bridezillas selv, men synes ikke hun oppførte seg som en.

Jeg er blitt spurt om å være forlover i to anledninger og har aldri blitt fornærmet på noen måte fordi jeg er blitt spurt sent i prosessen el.lign. Min oppgave som forlover er å holde et utdrikningslag som bruden vil like, holde tale eller lign. i bryllupet og være med i planleggingen den grad bruden ønsker det!

Skjønner du ble lei deg, Livva! Jeg synes du skulle velge en annen forlover først som sist! :rosasmil:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så leit at hun ikke reagerte som du ønsket.

Men er hun som meg, skjønner jeg det. Kunne aldri tenkt meg en forloveroppgave, det er ikke noe for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sambo sin forlover sa også nei. han var en barndomsvenn, men de har ikke vært sammen så mye i det siste. Jeg ble virkelig sinna når han sa nei, hvertfall når begrunnelsen var at han ikke viste hva som skulle gjøres :o Godt at han jeg egentlig mente sambo burde spurt først sa ja. Herlig mann (og faktisk mannen til min forlover)

Det er trirst når noen reagerer sånn, fordi man forventer det ikke, men får si som sambo sa: bedre at han sier nei og at man kan ha en forlover som har lyst, en at han gjør det bare for å være snill.

Ble litt rotete det her men.. Uansett gir jeg deg en klem. :trøste:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Arwen: Oi, det var jammen dårlig gjort. Godt å høre at det finnes flere som opplever noe lignende.

Faktisk fikk jeg en tlf. nå fra henne, jeg er helt svett, uff...så mye bortforklaringer og diskusjoner om alt. Hun hadde snakket med ei venninne som faktisk hadde sagt til henne hva hun tenkte på som sa hun trengte ei uke på seg til å svare meg. Dette var litt godt å høre, for da var jeg ikke helt på jorde følelsesmessig. Nå sa hun hvis jeg spurte så skulle hun si ja(etter å ha snakket med venninne og typen sin) Jeg mente det var vell en avgjørelse hun kunne tatt selv. Men ok......jeg sa vi får legge det på hylla nå, for det blir ikke aktuelt nå som skaden er gjort. Trenger tid å fordøye det, nå er d uaktuelt.....men jeg var høflig og ønsket god helg osv. hva mener dere jeg bør gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å få være forlover for ei venninne (eller en venn) er da en ære og ikke en tjeneste. :-? Sånn ser iallefall jeg det.

Synes du gjør helt rett i år spørre en annen venninne. En som setter pris på å bli spurt og som ser æren i det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Synes du taklet det fint, jeg. Hun høres ganske barnslig ut og er kanskje ikke helt moden for oppgaven...

Jeg gruer meg litt til å spørre min bestevenninne også. Hun er ikke den jeg har mest kontakt med men vi har sterke bånd som går nesten 25 år tilbake...

Håper det ordner seg med forlover for deg, du får spørre en som er verdig oppgaven og som kan glede seg med deg i forberedelsene!

:trøste:

Klem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...